Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

I dag er den store dagen! Jeg er 39 år, 364 dager!!

I dag har jeg fundert over livet.

Jeg tok en øl i tubben … og reflekterte litt..

Må si meg fornøyd.

🙂

 

SMILER….

 

IMG_2515

Alle har det sikkert sånn som meg, – det er alltid noe som minner deg om noe eller noen. En sang eller lukt, stemning eller følelse. Jeg har det sånn med egentlig veldig mange ting.
Dette kan også dreie seg om historier. Man husker til «evig tid» den gangen da… Eller hun som sa… Han som gjorde… osv.

Dette frembringer som regel en stemning eller følelse. De kjipe er jo når noen har sagt eller gjort noe som bringer frem den uggende følelsen som setter seg i magen. De er det kanskje greit å ikke dvele for mye over. De vil alltid komme tror jeg, men en egenskap til å gå videre fra dem er jo en grei egenskap å øve på i så måte..

Motsetningen derimot.. Den er kul! Jeg mener den hendelsen eller ordtaket, gjennomføringen av noe som du bare ikke kan glemme og som ikke setter seg i magen som en klump men som capoeiradansende toåringer på sukkerfylla..

Jeg har en sånn hendelse. Og jeg må le hver gang jeg tenker på den! Og jeg har vel for så vidt ikke snakket om det før nå heller.. Jeg dæver!!!🙂🙂

Here it goes…:

Det var for mange år siden, hvis 7 år er lenge siden, at dette skjedde.. Jeg bodde i den berømte blokka – heldig vinner av 1. etasje.. For så vidt lett å se folk utenfor, eller for folk utenfor å se inn. – Nei, jeg var ikke naken overhodet!🙂
Jeg hadde vært hjemme og sulla litt for meg sjøl, jeg tror det var en helg, litt utpå ettermiddagen. Jeg hadde hatt en sånn; meg sjøl dag da.. Du veit, dusje, barbere, se tv, farge bryn, nappe, smøre, ansiktsmaske og hele pakka. Merkelig at det ikke var vin inne i bildet når jeg tenker meg om…

Vel.. Plutselig ser jeg en tidligere kollega uten for på parkeringa. Verandaen min var jo da i en høy 1. etasje så jeg gikk ut for å slå av en prat. Det gikk helt som forventet: – «Jøss, er du her, hva driver du med nå, husker du da osv osv…». Vi snakka sikkert i 10-15.. Blide og fornøyde – god stemning..
Jeg husker for så vidt at på et tidspunkt i samtalen ble det litt sånn.. «-jaaaa… (synkende tonefall)»- svar, og litt sånn mysing mot meg fra min tidligere kollega. Akkurat som han kikket på meg eller ikke helt kunne høre hva jeg sa. I alle fall – vi gikk tom for temaer, jeg sa «hej då!», vinket og hadet bra. Han gjorde det samme. Kan jo nevne at han jeg snakket med ikke er i min generasjon, men kunne nesten vært faren min.

Så går jeg inn i leiligheten. Det var litt utpå kveldinga så det var litt skumring. Jeg gikk ut i gangen og slo på lyset, før jeg gikk inn på badet.. I gangen hang det da et forholdsvis romslig speil. Brunt. Jeg husker til og med at det hang på tvers.. Speilbildet viste for så vidt hele huet mitt, og kroppen ned til navelen eller så..
Jeg husker at jeg først fikk sjokk – så totalt lættis – så vanntro..

Herremin – jeg hadde altså glemt i det øyeblikket jeg så vedkommende utenfor og formelig løp ut på verandaen for å slå av en prat med et hyggelig menneske, at jeg akkurat hadde satt farge på bryna……
Altså: Området over øynene mine så formelig ut som noen hadde tatt sprittusj str. XXL og satt en forholdsvis ujavn og skikkelig tjukk strekk – litt buet – over hvert øye!!! MY GOD! Hvis du noen gang har farget noe som helst av hår vet du jo at det fargen på en måte materialiserer seg etter hvert. Særlig hvis det får sitte i mer en noen minutter.. 10-15 var i alle fall i verste laget for mitt vedkommende! I begynnelsen ser kanskje bryna bare litt våte ut – til slutt er de SCHWARTE som skæwen på natta..
Jeg får fremdeles LÆTTIS når jeg tenker på det som har skjedd foran trynet på denne hyggelige, tidligere kollegaen.. HJÆLPES MEG.. han må jo bare ha fått bekreftet at jeg er helt klin kokos!!

Og jeg LER OG LER OG LER!!!

For en opplevelse det må ha vært! og uansett hvordan jeg snur og vender på det: det var ikke SÅ mye skumring at det ikke synes for å si det mildt!

Det hjelper ikke å være hyggelig veit du, folk får sjokk stakkars..!

Det hjelper ikke å være hyggelig veit du, folk får sjokk stakkars..!

I dag har jeg gjort begge deler.

Man kan jo sikkert tenke at det er vel ikke helt supert for økonomien, men shit la gå.

Egentlig er det litt feil, for den ene «transaksjonen» var et bytte av bukse, men dog – veldig hyggelig bytte.
Jeg, småbarns-svima, hadde dratt med meg feil størrelse på ei bukse jeg kjøpte for en måned siden. Siden den gangen har buksa ligget i bilen, og vært med både hit og dit. I dag fikk jeg endelig surra meg til å ringe butikken for å høre om det var mulig å bytte. Veldig hyggelig sa jenta på Floyd i Drammen at det skulle de selvfølgelig ordne, selv om jeg var lovlig seint ute. Hun forstod heldigvis min «småbarns-svime-forklaring»..

Transaksjon nummer to derimot kom av mannens forsøk på muffins. Ikke spør meg hva som skjedde men han fikk samme resultat som jeg ville fått. En del røre på plata, litt i papirformene og en merkelig svai i ferdig produkt. Nedover-svai.
Jeg er jo ikke akkurat en VINNER på kjøkkenet så jeg må innrømme at dobbelt-papir har blitt praktisert for mitt vedkommende også. Aldri har jeg sett så snodige former på muffins, men det er jo VELDIG hjemmelaget ut da. Og smaken er jo upåklagelig selvfølgelig.
Derav et søk på ebay på silikon former. Disse koster jo ikke veldig mye på for eksempel Jernia heller, men dog: billigere på ebay, og i mange flere festlige former. Hvis man først kan velge form som hjerter og stjerner, er det jo kult.. Ikke noe som kanskje ser ut som ei stjerne pga røre og papir som ikke snakker sammen…!?🙂

Det jeg sitter å tenker på er jo hva butikkene opplever av konkurranse. Ebay og drøssevis av andre nettsteder må jo ha tatt mye av handelen ute i butikk? Har ikke sett noen statistikk på dette men tenker at det må jo begynne å bli betydelig?
Jeg vet jo også fra jobb at handelsmåten endrer seg. I dag søker vi bare på «produkt» og «lavest pris» – SÅ reiser vi ut for å handle. Vi støtter oss ikke så ofte på kunnskapen og service i butikk først. Tidligere var handelsveien kun face-to-face. Man oppsøkte stedet man viste man kunne få produktet og hørte på hva selger hadde å si. En god selger kunne jo solgt Fett til Michelin-mannen..
Netthandel til jul? Jeg skjønner den godt! Det er jo et svare kaos hvis man er ute i desember – og det er styr med alt fra parkering til dårlig papir på pakkedisker. Det er kanskje ikke så rart mange velger .no og .com?

Men samtidig: Dæven så god service jeg fikk på Floyd i dag! Det var jo supert! – og det kan jo være litt sjarmerende med litt julehandel også.. I november er det jo litt mindre folk og slippe HELT unna klarer nok aldri jeg. Dessuten – bytte gaver som er kjøpt på nett er vel mer eller mindre et ikke – prosjekt.

Jeg undrer meg..

Muffins er muffins!!

MUFFINS ER MUFFINS..🙂

Snart er det dags igjen!! Julekalender til liten og stor!
Sorry til alle som mener det er ALT FOR TIDLIG å snakke om jul. Jeg er nødt, ellers rekker jeg det ikke før i februar. Småbarnstidsklemma, sånn er det bare.

Her i huset er det stor tradisjon, for så vidt, med disse kalender greiene. Jeg og søster`n har bytta i evigheter og nå som det er to små i hus er de også innlemmet i tradisjonen.

MEN! I fjor gikk jeg i den store fella og lagde pakkekalender til eldstemann.. Det gjorde søstra mi også. Vi gjør vel ikke det igjen for å si det sånn..
Voksne forstår nok «en liten ting hver dag» en del bedre enn barn får vi si. Mine er så små at de faktisk egentlig ikke helt forstår hva «24 dager igjen» er en gang! Da kan man jo spørre seg hva i huleste man skal med en kalender i det hele tatt? Jo, det er der tradisjonen kommer inn for min del. Så HYGGELIG DA! Men egentlig er jeg jo enig – trenger`em det? OG det koster en formue å lage også.
Så jeg la hodet i bløt i sju minutter, så var problemet løst.

I år blir det små brev fra nissen til barna, lagt i små julenissesokker mor fant 24 stykker av på e-bay til en fantastisk god pris uten frakt. Et lite brev er for eksempel:

Kjære Ludvig og Linus! I dag er det den femte dagen i desember og vi skal reise til et stort hus som heter teateret nede i byen! Der skal vi legge en pakke til noen barn som ikke har så mange leker, slik at de også får gaver og kose seg med til jul! Husk å ta på refleks ute, og sjekk at den voksne også har! Stor klem fra Julenissen.

Denne dagen er vi selvfølgelig med på «God jul lille venn» i Drammen. Vi var det i fjor også, og det er NOK den dagen spør du meg. Andre ideer kan være:

  • Bake pepperkaker
  • Ordne juletre
  • Finne frem julepynt
  • Pynte julevindu på rommet sitt
  • Sende julekort
  • Lage snøengler eller snølykter ute
  • Se på julekalender sammen med de voksne
  • Legge frem klær til Luciatog/ Nissefest i barnehagen
  • Dekke bord til grøtfest
  • Jul i Skogen- tur
  • Pynte tre
  • Sette ut grøt til nissen på lillejulaften osv.
  • og du kan ta inn bursdager, søndager i advent, tur i skog med hodelykt, besøke noen, osv osv..

..og jeg håper at det faller i smak. Min teori er jo at det å gjøre noe, gjerne med en voksen som er gøy. Det er faktisk ganske vanvittig hva for forhold unger får til pakker i dagene før jul. Og så får jo de fleste faktisk en del mer leker enn de strengt tatt trenger på selve julaften også. Jeg håper mine får større glede av lekene på julaften, når de ikke har fått pakker hele desember, og jeg håper vi alle får en fin advent.
Det som er det beste med våre barns julekalender er at den er ferdig! Pust i bakken og ti fingre i taket! Bare tre hundre gjøremål igjen på lista…🙂

GOD FØRJUL DA DERE!

Hva er ditt beste julekalender brev fra Nissen??

IMG_5498Ps: Dette innlegget er til Gro, for tuppet i ræva!

I do…!

Sånn; da tror alle at vi har satt en dato.. Klart vi ikke har det.

Men, vi har jo tenkt på det. Selvfølgelig – vi er jo forlovet.
For meg er det ikke så «være, eller ikke være!» akkurat det der med å faktisk være gift. Jeg tror ikke det utgjør helt den store forskjellen.
Jeg er vel like glad i han uansett, og jeg tror ikke akkurat DEN ringen på fingeren gjøre det hele bare ENDA bedre.
Det som er ett poeng er etternavn. Jeg tenker jo  at det er fint at alle fire har det samme etternavnet. Jeg er ikke av typen som MÅ samle på navnet jeg har nå. Jeg trenger heller ikke to etternavn, og bla bla bla. Nå om dagen er det så mange etternavn på noen at jeg er jo litt spent på å se neste generasjons barns pass, om denne trenden fortsetter. Må vi sette restriksjoner. IKKE mer enn tre etter navn pr hue! APP APP APP!!! *pekefinger i været!*

Bryllup er fryktelig stas uansett da. Man får være fin ( det shiter jeg i), man får mange gaver (det shiter vel ingen i!?), man får grine i kirken (kommer jeg ikke til å klare å la være anyways!), man får en bra dag ( det viktigste).

MEN; det skal planlegges (OOOOSCH!!), det skal effektueres (der er jeg kanskje ikke så verst), og beslutninger skal tas (der er jeg også rimelig god).

Det blir ikke noe hvite duer, og hundre brudepiker på slott. Basta.
Det det står på, bortsett fra kronasjen, er hvor, når og hvordan.
.. så der dekka vi heile Shiten..

Jeg vet kirken jeg kunne tenke meg, jeg vet årstiden, men ikke hvor og hvordan.
Slik det er nå så er den nærmeste familien skrumpa litt inn. Fælt få igjen på øverste bordet for å si det sånn. Det er ikke noe å gjøre med det. Ikke vet jeg om «øverste» bordet er sånn det skal være heller? Jeg kunne tenke meg at man fløtta seg litt rundt egentlig! DET var en idè!??!! Herremin, det hjelper å skrive!
Også kunne jeg tenke meg en del andre tips til gjennomføring; må alt være så stivt? Taler, sang og humoristiske innslag er kanskje det som står høyest på lista! Jeg simpelten elsker når folk byr på seg sjøl.
Ett bryllup jeg var i, hadde en liten Beat for Beat før festen sparket i gang, det var stas!
Jeg skulle så bare ønske meg noen utradisjonelle «vendinger!» Noen som har noen? Eller har vært i noen kule bryllup??

Kom med tips da!🙂

Pia Haraldsen og Einar Gelius har gitt ut bok nå, (I DID NOT SEE THAT COMING!) som heter «kunsten å feire bryllup», det er faktisk mulig jeg ønsker meg den.

Sånn:

0

NÅ er det virkelig!!

Jeg har begynt å ta i mot forhåndsbestillinger!

Egentlig er dette bare skummelt. Nå er jeg i gang med det også!

Jeg er ikke helt sikker på hva som er det verste eller det beste, for jeg skulle jo bare HA DEN BOKA mellom to permer. Om jeg så skulle trykke den sjøl i ei gammal presse! Men så plutselig var det en sjel eller to som hadde tro på meg da. Og så ble det bok!

Om du ikke vet det så har jeg skrevet en bok som heter Kunsten å svi vann. Det er en anti-Hellstrøm bok. Den har svært få fancye bilder, og lite med franske ord og vendinger kun de utvalgte forstår.
Det har seg sånn at jeg er et naut på kjøkkenet. Jeg kan ikke lage mat. Egentlig vil jeg ikke heller. Jeg synes det yrke er noe dritt, som blir tredd nedover øra på alle og enhver. Jeg er av det kaliberet som liker å høre at nabo`n har pølser til middag, for da føler jeg meg ikke så elendig sjøl.
Mannen min er ikke så verst. Han kan i alle fall steike pannekaker. Jeg lager mer en pannekake-mush. De ser ikke ut som skjenebrett i alle fall. Mer klumpeballer. Er det egentlig noe som heter det?
Jeg skjønner ikke hvordan det går ann. Ikke kan jeg pannekake oppskrifter i hodet heller. Ikke vafler heller. Ikke noe.
Så fant jeg ut da, at det kan jeg jo skrive om. Og gi ut noen tips og triks som jeg har fått til å funke. Tips og ideer om du vil. Jeg MÅ jo lage mat. Har jo barn og mann.. For min del kunne jeg like gjerne fortsatt å sulta med huet i brødboksen.

Så dere! NÅ kan dere forhåndsbestille boka mi..!!

Du OGSÅ!🙂

 

PAPIRBABY

DET SKJER!!

Jeg kan faktisk nesten ikke tro det!!

I dag har jeg vært i møte med forlagssjefen, designer og fotograf. Det er så jeg må klype meg i armen, for å tro det er sant.
Tenk at jeg skal få enda en «baby» og brenne for!!

Noen ganger tenker jeg; «Herremin gunn, hva du finner på!!?»
Tenker da på alle sprø innfall som jeg og venner har satt ut i livet. Noen har blitt mer omfattende enn andre. Det første som dukker opp er selvfølgelig «Jul i Kikkerten» som jeg og en venninne ga ut. Altså, fra jeg sa «Jeg har lyst til å skrive en julekalender på bloggen min», til hun sa – «Så gjør vi det da!» – og til den faktiske gjennomføringen, er det faktisk et stykke vei å gå! Men alt fra Lucia, blomster, sang og musikkvideo, til julemat, julebrus, julefester, julekonkurranser og juleføljetongen ble faktisk både filmatisert, skrevet, gjennomført OG UTGITT! Det var jo helt utrolig!
Prosjektet; Veronica og «venninne-tidligere-uten-stemme-nå-med-stemme» Gjør Nye Ting, var også noe som pågikk over lang tid og ble dokumentert og skrevet om. En lys idè vi satt ut i livet, og hadde det mye gøy med!
Og det er flere små prosjekter; sying av badedrakter, sydenturer, shopping uten baggasje i utlandet og starting av biler som har pågått, og som har på mange måter beriket livet mitt.

Og nå er det altså boken.

«Kunsten å svi vann»

Den har levd i hodet og hjertet mitt lenge, og jeg har alltid drømt om å få det til. Og i dag satt jeg altså plutselig i møte med designer, forlagssjefen og en fotograf. Det er tusen ting og gjøre, men vi får det til. Det BLIR en bok, og det kommer til å stå navnet mitt på den! Den kommer før jul, og jeg håper dere liker den.
Den er snerten, den har humor og er folkelig! Og jeg digger den før jeg har den i hendene. Jeg er så stolt!
Ikke minst er jeg kry av å få jobbe med profesjonelle mennesker som kan det de driver med. Jeg lærer masse i denne prosessen, blir kjent med nye, kreative mennesker, og får virkelig testet arbeidskapasiteten min midt i min Tårnfrid-verden.
Tusen takk til alle som hjelper meg, og har tro på mine innfall og ideer!

Pappa sa mange ganger til meg; «Du må gi ut det du skriver du vet du, jenta mi!»
Når forslaget på møtet i dag om bokutgivelse var 1. desember kjente jeg at jeg ble litt rørt!!
Den dagen ville han blitt 69 år.
Gratulerer med dagen til deg og meg, i så fall, Pappa!!

Ikke bare det.. Mens jeg skriver denne bloggen hører jeg «Lille vakre Anna» på radioen. Den sangen pappa ble båret ut av kirken til, med toner fra trekkspillmusikk.

                                                   DETTE ER BARE MENINGEN..❤heart_book_love_238399

Og si hva du vil, men JEG ER STOLT!!

 

Stikkordsky