Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

Archive for the ‘Alvor’ Category

JEG GIR UT EN BOK!!

NÅ er det virkelig!!

Jeg har begynt å ta i mot forhåndsbestillinger!

Egentlig er dette bare skummelt. Nå er jeg i gang med det også!

Jeg er ikke helt sikker på hva som er det verste eller det beste, for jeg skulle jo bare HA DEN BOKA mellom to permer. Om jeg så skulle trykke den sjøl i ei gammal presse! Men så plutselig var det en sjel eller to som hadde tro på meg da. Og så ble det bok!

Om du ikke vet det så har jeg skrevet en bok som heter Kunsten å svi vann. Det er en anti-Hellstrøm bok. Den har svært få fancye bilder, og lite med franske ord og vendinger kun de utvalgte forstår.
Det har seg sånn at jeg er et naut på kjøkkenet. Jeg kan ikke lage mat. Egentlig vil jeg ikke heller. Jeg synes det yrke er noe dritt, som blir tredd nedover øra på alle og enhver. Jeg er av det kaliberet som liker å høre at nabo`n har pølser til middag, for da føler jeg meg ikke så elendig sjøl.
Mannen min er ikke så verst. Han kan i alle fall steike pannekaker. Jeg lager mer en pannekake-mush. De ser ikke ut som skjenebrett i alle fall. Mer klumpeballer. Er det egentlig noe som heter det?
Jeg skjønner ikke hvordan det går ann. Ikke kan jeg pannekake oppskrifter i hodet heller. Ikke vafler heller. Ikke noe.
Så fant jeg ut da, at det kan jeg jo skrive om. Og gi ut noen tips og triks som jeg har fått til å funke. Tips og ideer om du vil. Jeg MÅ jo lage mat. Har jo barn og mann.. For min del kunne jeg like gjerne fortsatt å sulta med huet i brødboksen.

Så dere! NÅ kan dere forhåndsbestille boka mi..!!

Du OGSÅ! 🙂

 

PAPIRBABY

DET SKJER!!

Jeg kan faktisk nesten ikke tro det!!

I dag har jeg vært i møte med forlagssjefen, designer og fotograf. Det er så jeg må klype meg i armen, for å tro det er sant.
Tenk at jeg skal få enda en «baby» og brenne for!!

Noen ganger tenker jeg; «Herremin gunn, hva du finner på!!?»
Tenker da på alle sprø innfall som jeg og venner har satt ut i livet. Noen har blitt mer omfattende enn andre. Det første som dukker opp er selvfølgelig «Jul i Kikkerten» som jeg og en venninne ga ut. Altså, fra jeg sa «Jeg har lyst til å skrive en julekalender på bloggen min», til hun sa – «Så gjør vi det da!» – og til den faktiske gjennomføringen, er det faktisk et stykke vei å gå! Men alt fra Lucia, blomster, sang og musikkvideo, til julemat, julebrus, julefester, julekonkurranser og juleføljetongen ble faktisk både filmatisert, skrevet, gjennomført OG UTGITT! Det var jo helt utrolig!
Prosjektet; Veronica og «venninne-tidligere-uten-stemme-nå-med-stemme» Gjør Nye Ting, var også noe som pågikk over lang tid og ble dokumentert og skrevet om. En lys idè vi satt ut i livet, og hadde det mye gøy med!
Og det er flere små prosjekter; sying av badedrakter, sydenturer, shopping uten baggasje i utlandet og starting av biler som har pågått, og som har på mange måter beriket livet mitt.

Og nå er det altså boken.

«Kunsten å svi vann»

Den har levd i hodet og hjertet mitt lenge, og jeg har alltid drømt om å få det til. Og i dag satt jeg altså plutselig i møte med designer, forlagssjefen og en fotograf. Det er tusen ting og gjøre, men vi får det til. Det BLIR en bok, og det kommer til å stå navnet mitt på den! Den kommer før jul, og jeg håper dere liker den.
Den er snerten, den har humor og er folkelig! Og jeg digger den før jeg har den i hendene. Jeg er så stolt!
Ikke minst er jeg kry av å få jobbe med profesjonelle mennesker som kan det de driver med. Jeg lærer masse i denne prosessen, blir kjent med nye, kreative mennesker, og får virkelig testet arbeidskapasiteten min midt i min Tårnfrid-verden.
Tusen takk til alle som hjelper meg, og har tro på mine innfall og ideer!

Pappa sa mange ganger til meg; «Du må gi ut det du skriver du vet du, jenta mi!»
Når forslaget på møtet i dag om bokutgivelse var 1. desember kjente jeg at jeg ble litt rørt!!
Den dagen ville han blitt 69 år.
Gratulerer med dagen til deg og meg, i så fall, Pappa!!

Ikke bare det.. Mens jeg skriver denne bloggen hører jeg «Lille vakre Anna» på radioen. Den sangen pappa ble båret ut av kirken til, med toner fra trekkspillmusikk.

                                                   DETTE ER BARE MENINGEN.. ❤heart_book_love_238399

Og si hva du vil, men JEG ER STOLT!!

 

Søvnbatteri på lavt nivå..

Som mange av dere vet – her er det småbarn i hus.. Type 14 uker ung baby-gutt. For å si det sånn; han sover ikke 12 timer i strekk. Heller ikke 10, 8 eller 6 .. Mer 3. TRE timer i strekk. Dvs jeg juger kanskje litt. Når ungen endelig sovner på kvelden i 21-22 tiden; da sover`n glatt til klokka tre. Det er jo en herlig økt. Særlig når mor ikke klarer for sitt bare liv å sovne kl 21-22. Hun sovner i 23-24 tiden. Jeg tror det er kroppen som tror at jeg fremdeles er singel, bor i blokk og «bare» skal på jobb klokka åtte i morgen.
JIIISES.. Det er ikke sånn.

Nå skal det sies at jeg kjenner flere som har det verre enn meg. Jeg sier MEG fordi OSS – har det ikke så ille. – i alle fall ikke like ille.

Poenget mitt er ikke hvem som har det verst, eller hvem som sover minst. Dette er IKKE en konkurranse, – og jeg føler med ALLE som blir frarøvet søvnen over tid. Noter deg bak øret det som var viktig i den setningen; OVER TID!!
Alle som sover lite fortjener den aller største sympati, og det burde premieres i form av en statlig belønnet ekstra sove uke for mor når far går i permisjon, seks timers arbeidsdag et par ukers tid, eller andre goder som en liten påskjønnelse for å ta vare på nye verdensborgere. Jeg sier automatisk «mor» her nå, men selvfølgelig – det får også tilfalle far dersom mor dessverre er i koma.
Litt fakta;
Nybakte foreldre sover i snitt litt over fem timer per natt i løpet av barnets første leveår. Det viser en undersøkelse utført av det engelske firmaet Ergoflex. Fem timer nattesøvn er hele tre timer mindre enn de anbefalte åtte timene per natt. noe som tilsvarer 44 døgn eller drøyt seks uker.

Det er LIVSFARLIG å ikke sove. Her er bare noe av konsekvensene av lite søvn:

  • Du blir tjukk. I alle fall tjukkere. En undersøkelse viste at folk med søvnmangel spiste 550 kalorier ekstra hver eneste dag, noe som resulterte i en vektøkning over tid. Andre studier har også vist at det skjer en rekke endringer i kroppens stoffskifte når du får for lite søvn, og dette kan også føre til at du legger på deg. Hurra for det! Jeg fikk høyt stoffskifte etter forrige svangerskap, og skal vel ikke skryte på meg at jeg spiste så himla bra. Tøft når sånt skjer særlig de første 6 mnd av lillemanns fantastiske liv, og det midt inni der er en dåp og en bunad inne i bildet..
  • Trøtt hele dagen. Selvfølgelig! Jo da.. KONSTANT trøtt har ført til at jeg nå sier » Det er ikke deg altså!» hver gang jeg gjesper i selskap med andre. Man gaper så jeksla er på første utstilling flere ganger om dagen. Mulig småbarnsmødre burde fått spons av tannleger..? Sjekk de tenna! Hvor har du gjort dem?? De vises nå i alle fall støtt..
  • Sliten! Svoger`n min sa det fint når deres første var født. «Jeg måtte liksom hente alt til frua når hu var høygravid med prinsessa, men jeg gjør det jo jaggu meg enda!» Man orker rett og slett mindre, og det er mange ganger et ORK bare å tenke på å se sånn nogenlude ut ved entring av steder som inneholder flere mennesker. Den type mennesker du var før du fikk barn. De velstelte og våkne.
  • Ammetåka.. Den får skylden for mye, og kommer blant annet av lite søvn. Man gjør altså det utroligste. Jeg blir ikke overrasket over å høre om andre småbarnsmødre som har gått på Kiwi med puppen mer eller mindre ute, gått hjem uten matvarene etter handle tur, eller rett og slett sendt lommeboka igjennom brødskjærermaskinen. Alt er sant og godt å le av. Med-småbarnsmødre løfter ikke ett bryn for sånne historier. Vi bare ler med og legger mobilen i fryser`n.
  • Kort lunte: Ja er det så rart da?? Dersom jeg hadde kommet hjem til deg (og du ikke har barn eller andre greier som vekker deg hver natt) og jeg holder deg våken i ca tre kvarter en til to ganger om natta. La oss si rundt halv to og fem. Jeg vil tippe at du hadde vært klar for å drepe etter tre døgn, og svare alle «God morgen!» du hadde fått med «DRA TIL HELVETE!!».
  • Deprimert. For å si det sånn- får du i tillegg hormonforstyrrelser OG stoffskifte trøbbel; det er ikke så rart om man blir deppa. Det flotte er at noe her kan medisineres. Om man i tillegg krangler og blir irritert for det miste lille spørsmål om «Har du sett husnøklene?» Man hører jo «Har du rota bort husnøklene igjen?? Er det muuulig??!!!» Det er ikke rart om man griner av et kunstverk som eldste poden har laget i barnehagen da…!
  • Dessuten står det masse om at man kan få hjertefeil, svekket imunforsvar, stress og høyt blodtrykk. Det er jo helt sinnsykt.
  • Kvinner tåler ikke søvnmangel bedre enn menn. Akkurat det NEKTER jeg å tro. Men det virker sånn noen ganger. Vi hadde en meget sein natt her på nyttårsaften, og begge to var helt i tåka. Alt var selvforskyldt og ikke unga sin feil. Dagen derpå følte mannen seg fyllesjuk, elendig, tørr i øya og mo i knærne… Altså; WELCOME TO OUR WORLD… Every day!!!

En annen ting som slo meg når jeg først skulle lese litt om dette på nettet, er hvor lite det er skrevet om det. Det fakta at småbarnsmødre (eller fedre) sover lite den første tiden og hva dette kan føre til virker som om er uinteressant. JEG klarte ikke finne veldig mye da. Men nå skal det nevnes at jeg kan krysse av for 70% av det som står over. Det står side opp og ned om barn og søvn, og hva lite søvn kan gjøre med deg generelt. Men ikke i kombinasjon med småbarnstilværelsen. Og hvis det er noe som er interessant er det jo nettopp det! Jeg kan for eksempel ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor jeg ikke har skrevet ned når eldstemann hadde sin første hele sovenatt. Akkurat den datoen burde jo vært offentlig flaggdag! – Eller natt.

Jeg synes ikke det er rart om folk går fra hverandre i den første tiden. Det er tilnærmet uholdbart å sove lite. Noen takler det kanskje bedre enn andre, men over lang tid blir vi like alle mann. Vi blir super irriterte, mener at vi alltid har rett, tåler nada, og mener at verden er på krigsstien. Mot oss. Alle er for blide, sunne, tynne, glade og fornuftige på en gang. At dette fører til to adresser, er nesten normalt, men jeg håper flest mulig par kan klare å sette seg ned, dele på elendigheten, gi hverandre litt rom, og huske tid til en liten dans på kjøkkengulvet mens man lager mat. Gubben min er flink til å by opp til en svingom. «Dans litt med mannen din da!» sier han og synger ei låt han har pugga. Av Elvis. Og mannen har ikke akkurat gått på hverken leikaring eller turn i yngre år, mere stått slalom; så dere kan jo tenke dere hvordan takt og føringer er. Nettopp! – til å smile av. 🙂

Det står en del om gode råd osv. Jeg synes kanskje man skal være litt forsiktig med å råde noen til noe som helst med mindre de spør selv. Da leker man litt med .. kneskålene sine. De kan nemlig plutselig ryke. Jeg kan love deg at alle har googlet nettet opp og ned etter råd, flere ganger. Det alle trenger er sympati – ikke «HAAAHAHAAA!!! Der kan du se! Hva var det jeg sa. Ungen din ække noe bedre..!» BLA BLA BLA…! Slemt.
batteriJeg ønsker alle småbarnsforeldre som sliter med søvn lykke til! All sympati fra meg og hold ut. Om noen år er finnes det kanskje nattåpne sentre man kan dra til for sympati og hjelp (les; Shopping). Inntil videre får vi nøye oss med internettet.
For de aller fleste av oss er det jo også slik at unga sover hele natta til slutt…

Når de er tolv om ikke annet…

Hvor lenge skal du bruke den dyre jakka??

Dagens blogg tema kom ganske brått på kan vi si.

Jeg vil faktisk si at det dukket opp ut av intet mange ganger på min vei til Kiwi Konnerud.
Etter å ha levert i barnehagen tok jeg Poppegårdsveien til butikken. Ikke fordi at det er der jeg pleier å kjøre (for det skal man vel ikke?), men fordi det bare ble sånn. Husker at jeg tenkte; er tåka like tjukk i by`n tro?
Rett og slett GRØT! – og mørkt!

Når jeg hadde passert 9 ungdommer UTEN REFLEKS slutta jeg å telle..!!
ALTSÅ!!!???
Der rusler dem både en, to og tre i bredden uten refleks. Disse jeg passerer her tror jeg er på vei til ungdomsskolen.
Jeg synes det er så synd at det liksom ikke er tøft å ha på refleks! Jeg skjønner at det er tøft med drit dyre jakker til kanskje opp imot 8000,- pr stykk for å holde varmen. Men seriøst folkens; når du ligger i grøfta…?
Kanskje det er derfor? Jakka holder deg varm når du ligger i grøfta fordi du ble kjørt på?

Ungdomsrefleks?

Ungdomsrefleks?

Av de ca 20 ungdommene jeg passerte var det to stykker som hadde en ekstern refleks på. Da teller jeg ikke med de to som hadde paljett-uggs,for det funker faktisk også litt, selv om det ser litt «tivoli» ut.. – eller de som har et snev av refleks som er påsydd fra fabrikk på sekk og lignende.
Disse to hadde jeg så lyst til å gi en premie!
Begge var jenter med hestehale.
Ikke at det antagelig har så mye å si for sannsynligheten for å bruke refleks, eller det å ikke bli påkjørt.
Jeg vet ikke om de gjorde det bevist, men begge to gikk i følge med to andre jenter, – og begge to gikk ytterst i veibanen. De skulle bare vist at de antagelig var med på å få venninnene trygt til skolen den dagen 🙂
Hadde jeg hatt 2 x 50 kroner skulle jeg jaggu donert de til dem..
Men det er jo drøyt å premiere ungdommen med penger for å ta vare på seg sjøl.
Dessuten; dersom jeg faktisk hadde hatt 2 x 50 kroner og stoppa, kan det være at disse to jentene hadde tatt det litt mer som; «Gal dame, ustelt, med trynet i folder, gir bort penger antagelig fordi hun ikke har sovet de siste tre ukene, tydelig hormonforstyrret».
Vet ikke om det hadde funket med eller mot sin hensikt.
Så tenkte jeg; kanskje dersom jeg hadde rigga meg til med gratis vafler i postsvingen til de som bruker ekstern refleks på morra`n, så hadde KANSKJE noen flere huska det før de snubla ut før sola står opp? Samtidig kunne jeg delt ut reflekser det står; JEG FIKK IKKE VAFFEL på??
Eller; gutter og jenter i den alderen vil sikkert ikke spise vafler heller.. Salat da??

Da jeg hadde gjort mitt ærend på Kiwi bar det mot barneskolen, og da er dansen en annen.
Nesten alle som går den veien er synlige som bare det. Samtlige har foreldre som er våkne om morra`n og sender de avgårde både med en og femten reflekser på.
Så jeg antar at det skjer noe mellom 7. og 8. klasse ett sted..?
Foreldrene har gitt opp?
Hva skal man gjøre for å få ungdommen mer synlig?
Jeg synes det er drøyt med 16 år gamle gutter i glitter-uggs??
Seriøst; jeg steiker vafler – om noen tar kostnader med å trykke reflekser!
(og noen passer Lykkeliten..)

NY PEIS TIL JUL!

Helt siden vi var på visning i huset vi kjøpte for rundt tre år siden, har jeg satt litt spørsmålstegn ved om jeg likte peisen.
Siden min far var murer har jeg jo sett en peis eller to, og ett og annet flise-arbeid – og enkelte ting i huset synes jeg kanskje var litt på kanten, og jeg tror hundre prosent sikkert at pappa hadde sagt; «Ja, dette er kanskje ikke gjort av en fagmann…!»
Her serru peisen første jula vi bodde her;
Bilde

Og egentlig uansett hvor mye man pynta var det jo sånn utgangspunktet var.. Og den er diger. Fortsetter liksom bare bak og rundt, og bortover veggen bak der. Som du så vidt ser i speilen på veggen faktisk.
Uten julepynt:
Bilde

..Og det trenede øye ser jo at jeg har malt den lille stripa med murstein til høyre i bildet..? Det tok firehundre og tjueåtte år, og ørten lag maling. Det sa meg at jeg IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER skulle «bare male hele peisen» som 70% av de spurte foreslo når jeg forundret meg over hva jeg skulle gjøre med kolossen. NEI – ikke male. Den SUUUGER maling, og maling i seg selv vil ikke fjerne det fakta at fugene er i alle størrelser, og at det er litt juks og fanteri her og der. Se for eksempel litt nøye på kappa.. I første liggende rad er det putta inn en liten stein sånn for å få det til å passe ut.. Ser`u det? Under raden som er «stående på høykant» rett til høyere over peisinnsatsen.. Sånt irriterte meg.. Slenger så ut et bilde av baksiden -der kan du ta en ekstra titt på fuge-bredder..
Bilde

Tanken var nok fin i 1984 men akkurat nå var ikke dette helt meg..?! – og den er jo ikke akkurat LITEN!! Dersom vi hadde trengt kvadratmeterne peisen opptar i stua kunne vi selvfølgelig valgt å slå hele dritten ned, med støv og shit det fører med seg, men da måtte vi ha tatt gulvet også.. NIKS – ble ikke det heller.

ERGO: peisen måtte oppgraderes.. Jeg hørte med flere murere og fant til slutt «Mesternes mester» på ei messe i Drammenshallen.
Der var det plutselig en blid fyr som hadde utstilt noen prøver på diverse murpuss typer peisen vår rett og slett hadde KLEDD. En kjapp prat mens eldstemann egentlig bare ville gå videre og visitkortet rett i stelleveska..
For å gjøre en lang historie kort; Mark kom og fiksa peisen.
Dette var første runde;
Bilde

Allerede her er jo lyssluket av en peis blitt bedre! Fugene er det samme, men det er jo så VELDIG mye lysere.
Her ser du fargeprøvene jeg blant annet fikk å velge i;
Bilde

Det gikk også på hvor grovt man ønsker å ha finishen. Herremann; MEKKA!!!!
Peisen ble pusset, og til slutt ble mikropussen lagt på. Terrastone var det noe som heter.. 🙂
Jeg er ikke så himla god på det faglige med peisen, men da hadde jeg jo sikkert gjort det sjøl ikke sant..?

Dette er nettsiden du skal besøke om du vil ha mer informasjon; Murdekor.no. Mannen som fikset brasene heter Mark Kransberg. Det passa jo så fint når jeg proklamerte at: Dette var en peis til å få mark av, når han var innom for å se på den første gang..!
Mark er blid og hyggelig. Jeg kan trygt anbefale han videre. Det er fascinerende å høre han fortelle om alt mulig rart med peis, ildsteder og murerfagets historie. Han hadde til og med tatt seg en tur på biblioteket for å lese seg opp på engelske ildsteders historie, når han skulle restaurere en peis på andre siden av pytten for noen år siden. Det imponerer meg litt, selv om det jo er det fagfolk burde gjøre når de lurer. Jeg TROR ikke alle murere gjør det..
Denne mannen brenner for yrke sitt! Han kommer når han skal, dekker til gulv, rydder etter seg og er så usynlig han kan om du vil, eller prater og svarer om du spør. Jeg snik-googla jo selvfølgelig før jeg slapp han inn i huset, men hadde ikke tvil om at det var trygt. Han kan yrket sitt og har pusset noen hundre kvadrat før.. Det synes 🙂 Da er det moro å betale hvitt! 😉

Kanskje dere er interessert i sluttresultatet??

DA-RAAAAAAAAAAA!!!!

CLOSE-UP

CLOSE-UP

Føler at det er viktig med litt nisser og stemning på bildene nå før jul.. 🙂
JEG ER SÅ FORNØYD!!
Konklusjon; har du en gammel 80-talls peis du kunne tenkte deg å restaurere, så er det mulig!!! 🙂 Det koster, men det er det verdt! Ta en telefon til Mark, så få du eventuelt din egen pris. Nummeret er; 91 59 36 53.

Pappa hadde vært særdeles fornøyd med valget mitt. Da er det bra.. 😉
… da har jeg sparket 2014 i gang med reklame – det er greit det.. 🙂

GODT NYTTÅR ALLE!!

ET BARN ER FØDT I BETLEHEM…

Gjestebloggen lever!! Dette bidraget synes jeg dere skal lese! VEL SKREVET, VENN!!!

Jeg traff Jasmine en kveld i mai i Betlehem. Den andre kvelden på mitt andre besøk til Palestina. Hun ble født i oktober 2012 på et sykehus i Betlehem. Hun jentebor i en flyktningleir i byen Betlehem, byen som er mest kjent for oss som fødestedet til en helt annen fyr, for ca 2013 år siden. Hun bor der, i den minste av Betlehems 3 flyktningleire. Den heter Al-Azza og det bor i overkant av 2.000 mennesker der, ingen vet helt hvor mange.
Jasmine skal vokse opp her, som tredje generasjon i flyktningleiren, sammen med sine foreldre og storesøster. Og flere søsken vil nok komme etterhvert. De bor i en leilighet med to soverom, stue, bad og kjøkken. De bor rett ved leiligheten til Jasmines besteforeldre, tante og onkel. Annen nær slekt bor også rett i nærheten. Første gangen jeg var hos familien var før Jasmine var født. Da bodde hele storfamilien under ett tak, nå har den lille familien på 4 altså fått flytte inn i naboleiligheten. Dette ble plutselig mulig fordi den familien som tidligere bodde der ble jaget fra leieren og byen. Slik hender ofte i leirene. En mann dreper en annen mann fra en annen familie. Den dreptes familie får sin hevn ved å få både mannen som myrdet og hele hans familie jaget bort. Det er en tøff og utforende barndom i Al-Azza flyktningleir. Kanskje ikke så rart om man blir kastet stein på av småbarn ned i 4-års alder når man som turist og «fremmed» går igjennom leirene alene og uten følge av kjentmann.
I løpet av det siste året har jeg vært to turer til Palestina. Jeg er heldig! Disse to turene har gitt meg så mye. Stedene jeg har sett, historiene jeg har hørt og ikke minst menneskene jeg har møtt, og blitt kjent med. Jeg forteller ofte til de som vil høre om, og til de som liksom vil høre om opplevelsene mine i Palestina. Ikke fordi de er enestående eller spesielle, men fordi de har gjort et sterkt inntrykk på meg. Og ikke skjønner jeg at ikke alle er opptatt av dette temaet.
Mitt første møte med Palestina var i forbindelse med en studietur. Turen etterlot mange inntrykk og åpnet for alvor mine øyne for denne komplekse, langvarige og tragiske konflikten. Folk som har reist i Palestina sier man kan først etter man har vært der, man virkelig kan fatte hvor kompleks og tragisk denne konflikten er. Det er nok riktig.

Jeg var turist i Betlehem. Jeg satt med en kald øl på torget ved fødselskirken, jeg satt og så på turistene, innbyggerne og hverdagslivet og sugde inn alle inntrykkene. En tur gjennom souken (markedsgaten) i Betlehem var en fryd for både øyne, ører og nese. Eldre kvinner sitter på gaten og selger drueblader og alskens, brød bakes og selges, det selges klær, sko og vannpiper. Dagens ferske kjøtt (som muligens ikke helt tilfredsstiller norske krav til matsikkerhet) ligger og venter på den neste kunden. Også er det krydderbodene. Himmel og hav; lukten fra krydderbodene! Man får selvfølgelig smake og man får selvfølgelig spesialpris. Specialprice for you. Mulig jeg ble lurt, hva vet jeg. Men jeg bryr meg ikke. Jeg legger gjerne igjen litt penger i souken. Det er mange nok av de turistene som ikke gjør det. De aller fleste som besøker Betlehem er der i to timer, en time i fødselskirken og en time i en spesielt utvalgt suvenirsjappe som selger plastikk-krybber, julepynt og annet dill. Dessverre blir den jevne turist blir advart om å bevege seg til souken, det skal visst være farlig der.
Jeg har sett alle de viktige bibelske stedene. Jeg har vært i fødselskirken og på hyrdenes marker. Jeg har vært i Jeriko, tatt kabelbane opp til Mount of Temptation, hvor Jesus ble fristet av djevelen selv hele 3 ganger. I Jerusalem har jeg vandret fra Oljeberget nedover til den jødiske gravplassen, gjennom Getsemane-hagen. Jeg har gått gjennom Jaffa-gate og inn til gamlebyen. Her har jeg vært innom de fleste stedene Jesus var på sin siste vandring på Via Dolorosa. Om man tror eller ikke tror, så er det ingen tvil om at Jerusalem, Betlehem, Jeriko er historiske steder. Men det er ikke disse stedene som har gitt meg størst inntrykk.
Jeg var i Hebron. Var så heldig at jeg på begge turene fikk møter med TIPH. Temporary International Presens in Hebron. De er en ubevæpnet styrke som har som mandat å gi byens innbyggere en følelse av trygghet…hebron I Hebron bor det ca 170.000 mennesker, i hva som blir kalt «H2 Area», downtown bor det ca 30.000 palestinere og ca 500 israelske bosettere. Disse 500 bosettere blir godt passet på av israelske soldater. Mange israelske soldater. Her er det gater palestinere ikke får lov å gå på. En markedsgate ligger øde, fordi noen israelere ville bosette seg der. TIPH står ved de palestinske skolebarnas skolevei hver morgen. Dette gir en følelse av trygghet. TIPH skriver rapporter om overgrep og trakassering som blir gjort. Disse blir sendt israelske og palestinske myndigheter. Samt landene som bemanner TIPH, deriblant Norge. Men hvem leser de hemmeligstemplede rapportene TIPH skriver om trakassering, voldeligheter og nedverdigelse bosetterne utsetter palestinere for? Hvem gjør noe med det? Jeg er UANSETT ganske sikker på at Hebron er litt bedre med TIPH enn uten…
Jeg var på barnehjem, som også fungerer som et slags krisesenter for unge jenter som blir voldtatt og gravide før ekteskap. Jenter helt ned i 13-års alder. Her får de være til de er ca 27 uker på vei, da blir det tatt keisersnitt, jomfruhinnen blir rekonstruert og etter en liten stund blir jenta sendt tilbake til familien. Hun må bære på hemmeligheten selv. Barnet vokser opp på barnehjemmet til det når 5-års alder. Da flytter barnet videre til en SOS-landsby. Disse barna er heldige, de får en trygg og god oppvekst med gode muligheter.
Lurer du på hvordan det går med disse unge jentene som har blitt voldtatt og må etterlate barnet sitt på barnehjem? Hun ene vi hørte om ble voldtatt av sine egne brødre. I en alder av 13 år ble hun mor til en bitteliten gutt. Etter en stund ble barnehjemmet tvunget av myndighetene til å sende den nybakte moren hjem til sin familie, hjem til sin egen mor.
946498_10151376872862687_241478444_nJeg var på checkpoint tidlige morgener. Fikk servert verdens beste kaffe av en god venn, jeg trengte den. Palestinere stiller seg i kø som kveg på vei til slakteren tidlig på morgenen, eller rettere sagt sent på natten for å kunne rekke arbeidet. Hvis de slipper gjennom da. De står flere timer i kø hver morgen. Har man uflaks har de israelske soldatene en dårlig dag. Da kan de stenge checkpoint for kortere eller lengre tid alt ettersom humøret tilsier.

Er man syk i Betlehem og trenger hjelp fra sykehus i Jerusalem er det litt problematisk med transport. Jeg så selv en sykebil ble nektet å kjøre gjennom chekpoint. Da måtte man få en ambulanse fra Jerusalem til å kjøre til chekpoint. Og den syke måtte bæres igjennom før transporten kunne gå videre til Jerusalem. Mange barn har blitt født i checkpoint, noen av dem har ikke overlevd. Det er hjerteskjærende å tenke på.

Sikkerhetssjekken på vei inn og ut av Ben Gurion flyplass i Tel Aviv gir inntrykk. Hva gjør du her i Israel? Hvor lenge skal du bli? Skal du andre steder i Israel enn israelske steder? Hvorfor skal du bo i Betlehem? Hvem VELGER å bo i Betlehem? Skal du jobbe frivillig for en organisasjon? Hvorfor kommer du tilbake hit?

Man får et gult klistremerke på kofferten ved innreise. Er man i kategori 1 så er man israeler og alt er fint. Er man i kategori 6 blir man ansett som en stor fare og blir strippet for både klær og verdighet. Jeg var kategori 5. Heldig var jeg, ble ikke strippet for hverken klær eller verdighet. Men fikk tatt en test på tålmodighet. Men for all del, jeg er heldig. De gjør det visst for min egen sikkerhet. Man vet nemlig ikke når noen skumle mennesker planter en bombe i kofferten min.

På flyturen hjem fra siste tur satt jeg ved siden av en østerriker. Han og kona hadde vært på deres første ferie i Israel. Han var overveldet av naturen, atmosfæren og menneskene de hadde møtt. Han fortalte om opplevelsene og at de definitivt skulle tilbake. Til Israel. Etter en stund spurte han meg hvor jeg hadde vært. Jeg fortalte at vi hadde vært i Palestina og at vi hadde bodd i Betlehem hele uken. Han kikket på meg med et overrasket blikk og spurte: «Har dere bodd i palestinske områder i Israel? Er det trygt?» Jeg boblet selvfølgelig over av alle mine inntrykk og klarte vel ikke helt å skjule mine meninger om ting. Men det som gledet meg med det hele var når vi sa farvel, og han sa «vi skal reise tilbake dit. Og da skal vi besøke både Israel og Palestina». Det er mannen sin det tenker jeg!

Jeg kunne skrevet og skrevet om menneskene jeg møtte, historiene jeg fikk fortalt. Men jeg skal ikke gjøre det. Men det jeg derimot skal gjøre er å reise tilbake til Palestina. Forhåpentligvis både med mine turvenner fra sist tur og nye som vil oppleve Palestina. Okkupert Palestina, som Mads Gilbert omtaler det som. Jeg skal besøke Jasmine og hennes familie igjen. Jeg håper hun med tiden kan få lov til å vokse opp i et fredeligere Palestina.
Og jeg skal fortsette å snakke om det. Det er viktig at folk får vite hva som skjer. Hva verdenssamfunnet faktisk tillater i 2013. Mange sier at dette er en konflikt med to parter. For så vidt sant, men det er ikke to likeverdige parter. Det er viktig både å vite og å huske på. En stat okkuperer og en blir okkupert
God sommer!

JIIIISES…

En hel familie med 11 tall under nesa, tette tryner, frossne og varme om hverandre – OG dårlig med nattesøvn…!??
Det er enklere å ha dårlig form når man er 1, enn 3. Jeg lover…

DEILIG HVER-DAG!!! 🙂 🙂 🙂

Minner i dag meg selv iherdig om at jeg har det kjempe fint…! 🙂

Stikkordsky