Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

Archive for the ‘Vissvass’ Category

39 år 364 dager

I dag er den store dagen! Jeg er 39 år, 364 dager!!

I dag har jeg fundert over livet.

Jeg tok en øl i tubben … og reflekterte litt..

Må si meg fornøyd.

🙂

 

SMILER….

 

IMG_2515

JEG GLEMMER DET ALDRI….

Alle har det sikkert sånn som meg, – det er alltid noe som minner deg om noe eller noen. En sang eller lukt, stemning eller følelse. Jeg har det sånn med egentlig veldig mange ting.
Dette kan også dreie seg om historier. Man husker til «evig tid» den gangen da… Eller hun som sa… Han som gjorde… osv.

Dette frembringer som regel en stemning eller følelse. De kjipe er jo når noen har sagt eller gjort noe som bringer frem den uggende følelsen som setter seg i magen. De er det kanskje greit å ikke dvele for mye over. De vil alltid komme tror jeg, men en egenskap til å gå videre fra dem er jo en grei egenskap å øve på i så måte..

Motsetningen derimot.. Den er kul! Jeg mener den hendelsen eller ordtaket, gjennomføringen av noe som du bare ikke kan glemme og som ikke setter seg i magen som en klump men som capoeiradansende toåringer på sukkerfylla..

Jeg har en sånn hendelse. Og jeg må le hver gang jeg tenker på den! Og jeg har vel for så vidt ikke snakket om det før nå heller.. Jeg dæver!!! 🙂 🙂

Here it goes…:

Det var for mange år siden, hvis 7 år er lenge siden, at dette skjedde.. Jeg bodde i den berømte blokka – heldig vinner av 1. etasje.. For så vidt lett å se folk utenfor, eller for folk utenfor å se inn. – Nei, jeg var ikke naken overhodet! 🙂
Jeg hadde vært hjemme og sulla litt for meg sjøl, jeg tror det var en helg, litt utpå ettermiddagen. Jeg hadde hatt en sånn; meg sjøl dag da.. Du veit, dusje, barbere, se tv, farge bryn, nappe, smøre, ansiktsmaske og hele pakka. Merkelig at det ikke var vin inne i bildet når jeg tenker meg om…

Vel.. Plutselig ser jeg en tidligere kollega uten for på parkeringa. Verandaen min var jo da i en høy 1. etasje så jeg gikk ut for å slå av en prat. Det gikk helt som forventet: – «Jøss, er du her, hva driver du med nå, husker du da osv osv…». Vi snakka sikkert i 10-15.. Blide og fornøyde – god stemning..
Jeg husker for så vidt at på et tidspunkt i samtalen ble det litt sånn.. «-jaaaa… (synkende tonefall)»- svar, og litt sånn mysing mot meg fra min tidligere kollega. Akkurat som han kikket på meg eller ikke helt kunne høre hva jeg sa. I alle fall – vi gikk tom for temaer, jeg sa «hej då!», vinket og hadet bra. Han gjorde det samme. Kan jo nevne at han jeg snakket med ikke er i min generasjon, men kunne nesten vært faren min.

Så går jeg inn i leiligheten. Det var litt utpå kveldinga så det var litt skumring. Jeg gikk ut i gangen og slo på lyset, før jeg gikk inn på badet.. I gangen hang det da et forholdsvis romslig speil. Brunt. Jeg husker til og med at det hang på tvers.. Speilbildet viste for så vidt hele huet mitt, og kroppen ned til navelen eller så..
Jeg husker at jeg først fikk sjokk – så totalt lættis – så vanntro..

Herremin – jeg hadde altså glemt i det øyeblikket jeg så vedkommende utenfor og formelig løp ut på verandaen for å slå av en prat med et hyggelig menneske, at jeg akkurat hadde satt farge på bryna……
Altså: Området over øynene mine så formelig ut som noen hadde tatt sprittusj str. XXL og satt en forholdsvis ujavn og skikkelig tjukk strekk – litt buet – over hvert øye!!! MY GOD! Hvis du noen gang har farget noe som helst av hår vet du jo at det fargen på en måte materialiserer seg etter hvert. Særlig hvis det får sitte i mer en noen minutter.. 10-15 var i alle fall i verste laget for mitt vedkommende! I begynnelsen ser kanskje bryna bare litt våte ut – til slutt er de SCHWARTE som skæwen på natta..
Jeg får fremdeles LÆTTIS når jeg tenker på det som har skjedd foran trynet på denne hyggelige, tidligere kollegaen.. HJÆLPES MEG.. han må jo bare ha fått bekreftet at jeg er helt klin kokos!!

Og jeg LER OG LER OG LER!!!

For en opplevelse det må ha vært! og uansett hvordan jeg snur og vender på det: det var ikke SÅ mye skumring at det ikke synes for å si det mildt!

Det hjelper ikke å være hyggelig veit du, folk får sjokk stakkars..!

Det hjelper ikke å være hyggelig veit du, folk får sjokk stakkars..!

Netthandel eller face-to-face!?

I dag har jeg gjort begge deler.

Man kan jo sikkert tenke at det er vel ikke helt supert for økonomien, men shit la gå.

Egentlig er det litt feil, for den ene «transaksjonen» var et bytte av bukse, men dog – veldig hyggelig bytte.
Jeg, småbarns-svima, hadde dratt med meg feil størrelse på ei bukse jeg kjøpte for en måned siden. Siden den gangen har buksa ligget i bilen, og vært med både hit og dit. I dag fikk jeg endelig surra meg til å ringe butikken for å høre om det var mulig å bytte. Veldig hyggelig sa jenta på Floyd i Drammen at det skulle de selvfølgelig ordne, selv om jeg var lovlig seint ute. Hun forstod heldigvis min «småbarns-svime-forklaring»..

Transaksjon nummer to derimot kom av mannens forsøk på muffins. Ikke spør meg hva som skjedde men han fikk samme resultat som jeg ville fått. En del røre på plata, litt i papirformene og en merkelig svai i ferdig produkt. Nedover-svai.
Jeg er jo ikke akkurat en VINNER på kjøkkenet så jeg må innrømme at dobbelt-papir har blitt praktisert for mitt vedkommende også. Aldri har jeg sett så snodige former på muffins, men det er jo VELDIG hjemmelaget ut da. Og smaken er jo upåklagelig selvfølgelig.
Derav et søk på ebay på silikon former. Disse koster jo ikke veldig mye på for eksempel Jernia heller, men dog: billigere på ebay, og i mange flere festlige former. Hvis man først kan velge form som hjerter og stjerner, er det jo kult.. Ikke noe som kanskje ser ut som ei stjerne pga røre og papir som ikke snakker sammen…!? 🙂

Det jeg sitter å tenker på er jo hva butikkene opplever av konkurranse. Ebay og drøssevis av andre nettsteder må jo ha tatt mye av handelen ute i butikk? Har ikke sett noen statistikk på dette men tenker at det må jo begynne å bli betydelig?
Jeg vet jo også fra jobb at handelsmåten endrer seg. I dag søker vi bare på «produkt» og «lavest pris» – SÅ reiser vi ut for å handle. Vi støtter oss ikke så ofte på kunnskapen og service i butikk først. Tidligere var handelsveien kun face-to-face. Man oppsøkte stedet man viste man kunne få produktet og hørte på hva selger hadde å si. En god selger kunne jo solgt Fett til Michelin-mannen..
Netthandel til jul? Jeg skjønner den godt! Det er jo et svare kaos hvis man er ute i desember – og det er styr med alt fra parkering til dårlig papir på pakkedisker. Det er kanskje ikke så rart mange velger .no og .com?

Men samtidig: Dæven så god service jeg fikk på Floyd i dag! Det var jo supert! – og det kan jo være litt sjarmerende med litt julehandel også.. I november er det jo litt mindre folk og slippe HELT unna klarer nok aldri jeg. Dessuten – bytte gaver som er kjøpt på nett er vel mer eller mindre et ikke – prosjekt.

Jeg undrer meg..

Muffins er muffins!!

MUFFINS ER MUFFINS.. 🙂

Julekalender til barn!

Snart er det dags igjen!! Julekalender til liten og stor!
Sorry til alle som mener det er ALT FOR TIDLIG å snakke om jul. Jeg er nødt, ellers rekker jeg det ikke før i februar. Småbarnstidsklemma, sånn er det bare.

Her i huset er det stor tradisjon, for så vidt, med disse kalender greiene. Jeg og søster`n har bytta i evigheter og nå som det er to små i hus er de også innlemmet i tradisjonen.

MEN! I fjor gikk jeg i den store fella og lagde pakkekalender til eldstemann.. Det gjorde søstra mi også. Vi gjør vel ikke det igjen for å si det sånn..
Voksne forstår nok «en liten ting hver dag» en del bedre enn barn får vi si. Mine er så små at de faktisk egentlig ikke helt forstår hva «24 dager igjen» er en gang! Da kan man jo spørre seg hva i huleste man skal med en kalender i det hele tatt? Jo, det er der tradisjonen kommer inn for min del. Så HYGGELIG DA! Men egentlig er jeg jo enig – trenger`em det? OG det koster en formue å lage også.
Så jeg la hodet i bløt i sju minutter, så var problemet løst.

I år blir det små brev fra nissen til barna, lagt i små julenissesokker mor fant 24 stykker av på e-bay til en fantastisk god pris uten frakt. Et lite brev er for eksempel:

Kjære Ludvig og Linus! I dag er det den femte dagen i desember og vi skal reise til et stort hus som heter teateret nede i byen! Der skal vi legge en pakke til noen barn som ikke har så mange leker, slik at de også får gaver og kose seg med til jul! Husk å ta på refleks ute, og sjekk at den voksne også har! Stor klem fra Julenissen.

Denne dagen er vi selvfølgelig med på «God jul lille venn» i Drammen. Vi var det i fjor også, og det er NOK den dagen spør du meg. Andre ideer kan være:

  • Bake pepperkaker
  • Ordne juletre
  • Finne frem julepynt
  • Pynte julevindu på rommet sitt
  • Sende julekort
  • Lage snøengler eller snølykter ute
  • Se på julekalender sammen med de voksne
  • Legge frem klær til Luciatog/ Nissefest i barnehagen
  • Dekke bord til grøtfest
  • Jul i Skogen- tur
  • Pynte tre
  • Sette ut grøt til nissen på lillejulaften osv.
  • og du kan ta inn bursdager, søndager i advent, tur i skog med hodelykt, besøke noen, osv osv..

..og jeg håper at det faller i smak. Min teori er jo at det å gjøre noe, gjerne med en voksen som er gøy. Det er faktisk ganske vanvittig hva for forhold unger får til pakker i dagene før jul. Og så får jo de fleste faktisk en del mer leker enn de strengt tatt trenger på selve julaften også. Jeg håper mine får større glede av lekene på julaften, når de ikke har fått pakker hele desember, og jeg håper vi alle får en fin advent.
Det som er det beste med våre barns julekalender er at den er ferdig! Pust i bakken og ti fingre i taket! Bare tre hundre gjøremål igjen på lista… 🙂

GOD FØRJUL DA DERE!

Hva er ditt beste julekalender brev fra Nissen??

IMG_5498Ps: Dette innlegget er til Gro, for tuppet i ræva!

Hurtig tørk!

Jeg har testa det! Og det funka! 🙂
For å oppsummere; for en stund siden leste jeg på (tror det var) Dagbladet.no om hvordan tørke neglelakk fort. Jeg gadd ikke lese mer enn overskriften for jeg tenkte at det funka ikke likevel.
Så i dag satt jeg her plutselig midt i «knipa». Dvs ungen sov og kunne våkne nårsomhelst, og mor hadde funnet ut at enkjapp makeover på negla var på sin plass. Det tar jo nødvendigvis ikke så lang tid akkurat jobben, det er «se maling tørke» som tar tid. Og jeg er ALLTID borti noe etterpå så blir det ikke så pent likevel.
Jså jeg hurtig googlet og fant trikset. Likte hun som skrev; «til dere som ikke gadd sjekke hva tipset var… jeg gjorde det for deg»

Så enkelt da?’

Lakk negla, tapp en bolle med iskaldt vann, hold fingrene nedi i borti minuttet, så tørt! Man trenger kanskje ikke gni med håndkle, men absulutt bedre enn blåse, tynne lag, riste på fingrene osv osv..!
Meg fornøyd!

20140313-115630.jpg

Min snø

Det formelig bare detter ned i hauger og lass. Snø i sånne mengder at bankkontoen min skulle ønske den hadde hatt det samme problemet. Bare med cash.

Sånn er det altså ikke.

Snøen på min lille flekk her i verden er nå kommet opp i anselige mengder, men jeg er rimelig sikker på at det ikke er NOE mot hva de pleier å ha her på kanten. Dette er nemlig snø-hølet i byen. Vi har «bare» vært her i tre snille vintre. Dvs – til den siste vinteren fant ut at den skulle bli vinter da.  De siste to ukene vil jeg jo si at den har gjort en grei jobb.

Heldigvis er jeg ikke av typen som synes det er HELT HÅPLØST med snø. Faktisk har det blitt ok nok nå. Selv om jeg ikke er noe skifantast, hverken nedover eller bortover, er vinteren blitt .. tja.. ok.
IMG_9590Sånn er nå min lille sti til vedsjulet.. Jeg må jo innrømme at det er greit mye. Jeg er litt usikker på om det for noen er en konkurranse om å hate snø mest, eller om å ha mest snø eller om å bruke den mest, sånn i det store og det hele når man snakker om det, men det jeg vet er i alle fall at det var tomt for ved inne, og jeg måtte grave meg vei.
Det som skjer med meg når ting blir latterlig mye, er at jeg må le. Snømåking med lættis er liksom helt innafor. I dag måtte jeg også le fordi jeg oppdaga jo på min vei til oppdelt treverk at jeg kasta snøen opp på kanten, så datt den bare ned bak meg igjen. Det er kanskje konsekvensen av å være 1.65 på sokkelesten, og tro at man elegant kaster snøen langt nok når kanten når deg til .. puppa. Niks. Kasta det egentlig bare over, og litt bakover… og tilbake på plass da.

Kom meg til slutt frem, og da er det tid for:
IMG_9598… også var det den malinga i kjeller`n da.. Skal- skal ikke…?!

 

Baby-språk

Det har skjedd igjen!

Jeg har begynt å snakke baby-språk…

Sakte med sikkert gikk det jo over med eldstemann, takk og pris! – Gutten er to OG ET HALVT ÅR – snart!
Men noe av det essensielle med baby språket henger igjen, da med en litt annen undertone. Eller kanskje det er den samme?
Jeg vet ikke.
Det jeg snakker om er gjentagelse.

Jeg gjentar ALT minst to ganger. IGJEN!

«Hei, gutten min! Er du våken!? Ja, er du våken, gutten min?! Sååå blid gutt, såååååååååå blid gutt du er!!»

….. HELE DAGEN!

-Gjentar jeg alt.. Med fare for å bli tilnærmet gal…

«Åååå så fin, ja så fiiiiin du er!» .. i falsett.

Jeg må jo si at jeg skjønner at man får munndiarè når man endelig treffer andre voksne. Helt vanlige folk som snakker i vanlig toneleie og ikke gjentar alt i det uendelige eller har øynebryna godt planta tett oppunder hårfestet og prøver å se så blide ut de bare kan. Jeg må jo egentlig bare beklage til de jeg måtte møte på min vei, som kanskje føler seg litt overkjørt av mine; «Hei!!! Hvordan går det med deg? Går det bra!??»
Antagelig skriker hjernen min; «Snakk til meg! – ikke bare sikle!» 🙂

Det er gjentagelse med eldste mann også – som tidligere nevnt. Men det går mere på at han spør tre tusen ganger; Va hete?? Jeg regner med det er hans måte på å lagre info. Gjenta det for meg uendelig mange ganger så lærer jeg det nok, mamma! Jeg forventer nå at han vet hva en støtfanger er. Det blanke på bilen i hans høyde, med snø eller vann på. – Som er «Møkka» ikke spis snø derfra!  -Spør man og får samme svaret førti millioner ganger må det jo sitte?

Joda – alt har sin sjarm! Særlig dette med språk. Jeg har fått tak i en bok som skal inneholde mine skrevne memoarer om hva de får liret ut av seg på sin vei mot et flytende morsmål. Jeg er jo spent på om jeg får fulgt opp den, men jeg håper det. Før jeg glemmer at eldste mann er opptatt av om lillebror har «blokken sin». – selvfølgelig smokken. Ikke husker jeg om jeg fikk filmet at tidligere nevnte lillebror har øvd seg på å være fontene heller. Det har han nemlig slutta med allerede.

Dæven tiden flyr.

Det krever jammen sin dame å huske på å notere alt, samle på minner og samtidig ikke glemme å være voksen også..? Altså –
man kommer til å trenge mer voksentid. Bare «bæ bæ lille lam» … nei, det GÅR altså ikke – Nei, det går ikke..

Huske på å minne Lisadug på å ta med badedrakt, så kanskje man kan få stampa seg litt i morra til en avveksling..!

Have-it.

Stikkordsky