I do…!

Sånn; da tror alle at vi har satt en dato.. Klart vi ikke har det.

Men, vi har jo tenkt på det. Selvfølgelig – vi er jo forlovet.
For meg er det ikke så «være, eller ikke være!» akkurat det der med å faktisk være gift. Jeg tror ikke det utgjør helt den store forskjellen.
Jeg er vel like glad i han uansett, og jeg tror ikke akkurat DEN ringen på fingeren gjøre det hele bare ENDA bedre.
Det som er ett poeng er etternavn. Jeg tenker jo  at det er fint at alle fire har det samme etternavnet. Jeg er ikke av typen som MÅ samle på navnet jeg har nå. Jeg trenger heller ikke to etternavn, og bla bla bla. Nå om dagen er det så mange etternavn på noen at jeg er jo litt spent på å se neste generasjons barns pass, om denne trenden fortsetter. Må vi sette restriksjoner. IKKE mer enn tre etter navn pr hue! APP APP APP!!! *pekefinger i været!*

Bryllup er fryktelig stas uansett da. Man får være fin ( det shiter jeg i), man får mange gaver (det shiter vel ingen i!?), man får grine i kirken (kommer jeg ikke til å klare å la være anyways!), man får en bra dag ( det viktigste).

MEN; det skal planlegges (OOOOSCH!!), det skal effektueres (der er jeg kanskje ikke så verst), og beslutninger skal tas (der er jeg også rimelig god).

Det blir ikke noe hvite duer, og hundre brudepiker på slott. Basta.
Det det står på, bortsett fra kronasjen, er hvor, når og hvordan.
.. så der dekka vi heile Shiten..

Jeg vet kirken jeg kunne tenke meg, jeg vet årstiden, men ikke hvor og hvordan.
Slik det er nå så er den nærmeste familien skrumpa litt inn. Fælt få igjen på øverste bordet for å si det sånn. Det er ikke noe å gjøre med det. Ikke vet jeg om «øverste» bordet er sånn det skal være heller? Jeg kunne tenke meg at man fløtta seg litt rundt egentlig! DET var en idè!??!! Herremin, det hjelper å skrive!
Også kunne jeg tenke meg en del andre tips til gjennomføring; må alt være så stivt? Taler, sang og humoristiske innslag er kanskje det som står høyest på lista! Jeg simpelten elsker når folk byr på seg sjøl.
Ett bryllup jeg var i, hadde en liten Beat for Beat før festen sparket i gang, det var stas!
Jeg skulle så bare ønske meg noen utradisjonelle «vendinger!» Noen som har noen? Eller har vært i noen kule bryllup??

Kom med tips da! 🙂

Pia Haraldsen og Einar Gelius har gitt ut bok nå, (I DID NOT SEE THAT COMING!) som heter «kunsten å feire bryllup», det er faktisk mulig jeg ønsker meg den.

Sånn:

0

Tidsklemma

.. og ufornuftig bruk kanskje?

Akkurat i disse dager går det i hundre og atten, så DA – av alle tider, tar jeg meg tid til å blogge noen ord.

Det er jo helt bortinatta egentlig. Jeg innser jo det nå. Men jeg ser for meg at fem minutter med fart på fingrene får sus i serken og vind i aggregatet, så jeg suser innom:

  1. Jeg burde heller bli ferdig med de ni gardinlengdene som MÅ legges opp i dag.. MEN to av dem ligger selvfølgelig i bilen som måtte på verkstedet..
  2. Jeg burde MÅ bare skive at jeg burde gjøre det først.
  3. Jeg burde sjekket jobbmappa – det er drøssevis der man lett kunne brukt kvelden på..
  4. Jeg burde bare sitte oppe hos knerten som ikke vil sove for tenna klør
  5. Jeg burde bare sitte oppe hos den litt større knerten som roper på mamma og ikke får sove fordi han sov i bilen i stad..
  6. Jeg er glad de unga har en far som virker til akkurat punkt 4 og 5 akkurat nå.
  7. Jeg burde skrevet et hyggelig brev til Sveits igjen – men kanskje hun leser her i steden
  8. Jeg burde vasket huset så det er klart til helgen
  9. Jeg burde forberedt grønnsakssuppa som skal lages i morgen, kappes og skrelles alt mulig rart
  10. Jeg burde gått å lagt meg siden jeg sov 2 timer i natt som var
  11. Jeg burde planlegge bursdagen til største gullet, så han får en ok feiring
  12. Jeg HAR planlagt alt som skal gjøres før fredag når vi endelig skal ta over hytta, men jeg har ikke gjennomført mer enn 30%
  13. Jeg burde bestille frisør time, håret er lengre hva som er bra for meg
  14. Jeg burde planlegge julegaver og bursdagsgaver for resten av året, det kommer kasta på meg hvert år!
  15. Jeg burde vært mer strukturert etter kl 16, og før kl 8.
  16. Jeg ønsker meg energi..
  17. Jeg burde ….. bare sette i gang..

Får gjøre det da.

Hva er ditt beste tidsklemme-råd?
Mitt er egentlig yoga, men hvem har vel tid til det?

Hvor lenge skal du bruke den dyre jakka??

Dagens blogg tema kom ganske brått på kan vi si.

Jeg vil faktisk si at det dukket opp ut av intet mange ganger på min vei til Kiwi Konnerud.
Etter å ha levert i barnehagen tok jeg Poppegårdsveien til butikken. Ikke fordi at det er der jeg pleier å kjøre (for det skal man vel ikke?), men fordi det bare ble sånn. Husker at jeg tenkte; er tåka like tjukk i by`n tro?
Rett og slett GRØT! – og mørkt!

Når jeg hadde passert 9 ungdommer UTEN REFLEKS slutta jeg å telle..!!
ALTSÅ!!!???
Der rusler dem både en, to og tre i bredden uten refleks. Disse jeg passerer her tror jeg er på vei til ungdomsskolen.
Jeg synes det er så synd at det liksom ikke er tøft å ha på refleks! Jeg skjønner at det er tøft med drit dyre jakker til kanskje opp imot 8000,- pr stykk for å holde varmen. Men seriøst folkens; når du ligger i grøfta…?
Kanskje det er derfor? Jakka holder deg varm når du ligger i grøfta fordi du ble kjørt på?

Ungdomsrefleks?
Ungdomsrefleks?
Av de ca 20 ungdommene jeg passerte var det to stykker som hadde en ekstern refleks på. Da teller jeg ikke med de to som hadde paljett-uggs,for det funker faktisk også litt, selv om det ser litt «tivoli» ut.. – eller de som har et snev av refleks som er påsydd fra fabrikk på sekk og lignende.
Disse to hadde jeg så lyst til å gi en premie!
Begge var jenter med hestehale.
Ikke at det antagelig har så mye å si for sannsynligheten for å bruke refleks, eller det å ikke bli påkjørt.
Jeg vet ikke om de gjorde det bevist, men begge to gikk i følge med to andre jenter, – og begge to gikk ytterst i veibanen. De skulle bare vist at de antagelig var med på å få venninnene trygt til skolen den dagen 🙂
Hadde jeg hatt 2 x 50 kroner skulle jeg jaggu donert de til dem..
Men det er jo drøyt å premiere ungdommen med penger for å ta vare på seg sjøl.
Dessuten; dersom jeg faktisk hadde hatt 2 x 50 kroner og stoppa, kan det være at disse to jentene hadde tatt det litt mer som; «Gal dame, ustelt, med trynet i folder, gir bort penger antagelig fordi hun ikke har sovet de siste tre ukene, tydelig hormonforstyrret».
Vet ikke om det hadde funket med eller mot sin hensikt.
Så tenkte jeg; kanskje dersom jeg hadde rigga meg til med gratis vafler i postsvingen til de som bruker ekstern refleks på morra`n, så hadde KANSKJE noen flere huska det før de snubla ut før sola står opp? Samtidig kunne jeg delt ut reflekser det står; JEG FIKK IKKE VAFFEL på??
Eller; gutter og jenter i den alderen vil sikkert ikke spise vafler heller.. Salat da??

Da jeg hadde gjort mitt ærend på Kiwi bar det mot barneskolen, og da er dansen en annen.
Nesten alle som går den veien er synlige som bare det. Samtlige har foreldre som er våkne om morra`n og sender de avgårde både med en og femten reflekser på.
Så jeg antar at det skjer noe mellom 7. og 8. klasse ett sted..?
Foreldrene har gitt opp?
Hva skal man gjøre for å få ungdommen mer synlig?
Jeg synes det er drøyt med 16 år gamle gutter i glitter-uggs??
Seriøst; jeg steiker vafler – om noen tar kostnader med å trykke reflekser!
(og noen passer Lykkeliten..)

Årets julekort 2012

Er i boks.. Jeg har knipset og tatt bilder i hytt og dyne vær… Selv om det kanskje hadde vakt mest oppsikt av meg på en bjørnefell i netto`n er det ikke det som pryder forsiden i år.. heller..! 🙂

Synes sjøl jeg fikk det til rimelig greit, selv om man ikke er noen fotograf. 🙂

Men så er det store spørsmålet som i fjor igjen.. Skal man øse ut kort til kreti og pleti?
Sender folk egentlig julekort lengre? Eller går det på sms og fjesboka…? Er det sånn at jeg skal sende til de jeg fikk av i fjor, og ER egentlig folk så jækla glad for å få blide av Lillegull?? For det er vel ikke noen hemmelighet akkurat. Man knipser av arvingen og lar det stå til 🙂 Jeg husker jo glatt jeg sa; «Å herremin – folk er så lykkelige altså!! Unger og god jul, lissom!» – og egentlig da hadde jeg jo bestemt meg for at jeg skulle sende bilde av meg sjøl i netto`n på en skinnfell når jeg fikk unger, bare så familien skulle få noe å undres over i jula.. Men når man nå har blitt mor, ser man kanskje fordelen med å la det være.. 🙂
Forresten så er frimerkene kommet oppi  en grei sum pr stk – kontra før – så man lopper seg jo bare der, om man skal være helt .. apekatt.. Eller julenisse.

Personlig synes jeg julekort er KJEMPE TRIVELIG å få.. Det er enda triveligere når det står mer enn «God jul og godt nyttår»,- ei skrøne eller personlig hilsen er hyggelig- og jeg blir aller mest imponert over de som faktisk greier å skrive et helt julebrev..! Jeg ville helt sikkert fiksa det sjøl også, men jeg legger det jo bare ut her, så ja.. -Jeg klarer det. Men gjør det ikke når jeg kommer til førjulsstresset likevel..

Det blir kort, – ferdig.

Noe av det verste med julekort er å få og ikke ha sendt… Å GRØSS.. Jeg føler meg da unektelig som verdens dårligste jule-menneske, og alle andre i hele verden er bedre enn meg. Akkurat det vil jeg jo tro at andre gjør også? Så kanskje man egentlig er en juleengel om man lar være å sende til de man ikke fikk av i fjor? Men da kan du vel ta deg faen på at du får av dem, siden du ga dem dårlig samvittighet året før.

Jeg tar vare på kortene fra år til år. Den eneste grunnen til at jeg gjør det, er fordi jeg er lat. Jeg kaster nemlig ikke det som ligger i Julepost-holderen. Jeg bare pakker det ned. Alt for langt å fly til søpplebøtta da. «Få dritten i esken» er liksom det som teller.. Så det kan jo gi meg en liten pekepinn. -Dersom jeg husker om jeg sendte til dem. Jeg nekter jo faktisk å føre julekort skjemaer her altså..!

Mens jeg vrir hodet over hvor mange jeg skal sende, og om jeg skal ta hensyn til sansynligheten for at vi får et tilbake, og minimalisere sjansen for å få dårligsamvittighet, får jeg bare investere i en helsikkes mengde med blekk til skriveren, så er man på den sikre siden. Frimerker også kanskje…???

Happy førjulstid!

Hver-dag

I dag har det slått meg, med flere, hvor viktig hverdagen er..

Den dagen som bare flyr, som du ikke helt vet om har innhold en gang vet du. Alle de dagene som bare ER, eller blir borte eller av en eller annen heldig grunn befinner seg mellom jul, bursdag, ferie, og andre hendelser som skriver seg inn i bøkene som «spesielle».

Og i dag sier en venninne til meg at hun hadde det så fint!

DET ER BRA! Hverdagen var fin liksom! 🙂 Det er jo akkurat det som er så bra! At HVER-dagen er bra! Det er jo HVER DAG! Tenk litt på det.. HVER DAG!!! Kjære vene – det er livet da!!

Ofte spør vi hverandre; hvordan har du det? – også svarer vi kanskje noe sånt som – «Joda, takk – det rusler og går.. Ingen ting nytt herfra! Alt ved det vante!» – og så slenger vi på «Du da!?», for å styre samtalen over på den andre kjapt som lynet..
Og herremin – hvor kjedelig ække det da??

GRØSS…

Lurer på om det finnes et bedre svar? :
«Jo takk, hverdagene mine er innholdsrike, jeg kjenner så mange glade mennesker, kjærsten er deilig og maten smaker himmelsk! – Du da!?»
HÆHÆHÆ!!!
Handa i været første mann som kan skrive reaksjonen til folk til meg da! 🙂

… Ja, det var bare det..

Deilig hverdag til alle!!!

Deilige livet… ! :)

Nå har jeg vært mamma i 9 mnd.. Det er jo ikke noe!!

Tenk på morra mi som har vært mamma i 36 ÅR!!! ( Jada, alla venninner på min alder; JEG ER IKKE 37 enda.. Det er du som er det.. Jeg har bursdag i NOVEMBER vet du.. 🙂 )

Jeg lurer på om det forandrer seg noe? Sånn følelsesmessig kommer man kanskje litt mer ned på jorda, men som jordmor sa til meg; «når du velger å få barn er det noe som kommer for å bli; og det er bekymringer!»

Og det tror jeg stemmer. Moder`n er nok innerst inne litt bekymra for at jeg og søster`n har det bra, selv om det å få barnebarn har tatt over en god del. Merkelig hvor borte vi blir da.. 🙂 Vi som er store altså.. 🙂

En annen venninne som er gravid i 4 mnd med nr 2, sa; «Det jeg lurer på nå er hvordan det er mulig å elske et barn til like mye som hun som er mitt ALT allerede». 🙂 Og det er jo en veldig fin og skremmende tanke på en gang?
Jeg har ikke planlagt nr. 2, men jeg synes det er fint med søsken, så vi får se om en god stund. Kanskje jeg gifter meg først??
Livet har liksom fått en annen betydning enn før. Selv om livet mitt før var helt topp! – Misforstå meg rett, så er det bedre nå. Det har på en måte mer innhold. Det er ikke bare jobb, sove, en fest i hytt og pine. Det er faktisk kjærlighet fra topp til tå! DEILIG! Mange utfordringer, men det er deilig.

Jeg sa til Joa her en kveld vi skulle legge oss; «- Herremin – tenk på alle de kvelden jeg la meg fornøyd alene?! – Og såååå mye bedre det er nå!! » Det er jo sprøtt at det går ann.

LilleGull fyller dagene så de flyr. – Men det gjorde de jo før og!? Ukene ble bare borte, og det var mandag støtt.. Men nå er det liksom så mye som skjer. Så mye forskjellig! Prinsen utvikler seg, og beriker dagen på en helt ny måte.

Mine favoritter på "jobb" i garasjen! HMS er ivaretatt! :)
Mine favoritter på «jobb» i garasjen! HMS er ivaretatt 🙂

Jeg har en flott mann å dele livet med, et hus å pynte og venner å være sammen med. Det er det samme, men helt anderledes.. Det er litt forskjellige venner jeg er sammen med nå, men det var ikke annet enn jeg forventet når jeg først fikk kjærste, ble gravid og kjøpte hus på rekord tid. 🙂 Akkurat mellom de to første hendelsene der var det ikke mer enn 7 deilige uker.. 🙂 hehe..

De gode gamle vennene er still the same old, samtidig som man også tilegner seg nye hyggelige bekjentskaper i forbindelse med barsel- sang og baby-eventer.. Man har alltid tid! 🙂

At det har gått 9 månder siden jeg lå på Drammen sykehus og var sikker på at jeg skulle bæsje på meg.. JØSS!!!!
Og de ni neste kommer ikke til å gå saktere tenker jeg!!

Jeg er bare så forelska i den ungen!! – selv om han tester grensene til morra si fra tid til annen.. Sist han ikke ville sove, truet jeg med at det ikke ville bli noen trehytte hvis han ikke prøve å lukke øynene, men på en eller annen måte tror jeg ikke han forsto hva jeg snakket om, for han fortsatte å skrike gitt… 🙂

Så da blir det vel trehytte da..

På tide å takke igjen!

Det er på tide å takke igjen:

Til dere få som leser bloggen, -OG gir meg tilbakemeldinger – KULT!

TUSEN TAKK!

Jeg setter faktisk veldig pris på det! – Det er fremdeles rundt 100 stykker om dagen som er innom, men jeg har noen som «følger» bloggen også. Det er litt stilig.

Og kommentarer er helt fint! TAKK!

– Og vil du jeg skal skrive om noe.. så bare si i fra! Blomster, bier, bøker, handling, trening, eller mat?? Hahahhaaa!! Kjenner at jeg ikke hadde levert det du hadde trodd om disse emnene i alle fall!

Men

TAKK!!! 🙂

Forresten; jeg kunne tenkt meg å skrive en kokebok! – Hva tror du om det???

Takk!!

I dag har jeg ligget rett ut i hagen! I sikkert 30 minutter til sammen.. Herremin så deilig. Mens GutteBamsen (som pappa`n liker å si) sov, satt mor på ræva. Jeg ga rett og slett beskjed om at jeg ikke kom til å rake og rydde noe særlig i dag. – så jeg har bare lufte-raka på plenen, fylt trillebåra, og funnet noe stein til ett bedd..
Vi var ute å gikk tur med nabo-og-sønnen-nedi-veien-her i stad, og det blåste nordavind fra alle kanter en periode. Det er rart med det; når vi var halvveis på vei tilbake, begynner LilleGull å sutre.. Vil ikke ligge mer, er småsulten og det surkler når han hoster.. Så går det over i gråting.. så grining… Merkelig altså, det er akkurat som det skyer til, blir yr i lufta og det blåser ENDA MER. Mor blir stressa og det er ikke mulig å komme fort nok frem. Eller i det minste til en benk.. Når nevnte benk endelig er i sikte og vi får matet LilleGull litt, er det plutselig 18 grader og strålende sol igjen.. Hehe…

Men sånn er det med mye. Om man ikke ser solen og fokuserer på det, blir det fort overskyet.

Jeg har et fint fokus om dagen synes jeg. Jeg takker for noe hver dag. Om det er god mat, en bil som virker, verdens beste kjærste, en god samtale med en venn, tak over hodet, vakre ungen min eller blomster i hagen.. Ingen ting for lite eller for stort! 🙂 I dag kan jeg også takke for mailer som får meg til å le!
Jeg kjenner ei som er helt fantastisk når det gjelder å le og smile og spre glede! I dag var stikkordet «Life is a musical!» Jeg ser det bare for meg og kjenner at det bobbler i maga`n ! Det er jo fantastisk!!! 🙂

Jeg har det bra! – og det er det viktig å sette pris på. Kjenne litt på at man HAR DET BRA er et godt fokus å ha, er jeg overbevist om. Dessverre er det mange triste sjebner der ute, og det er ikke at man skal ta inn over seg alt det som er grusomt, men ta inn over seg alt som er bra? Og smile til hverandre – det har aldri tatt livet av noen tror jeg. Håper alle som leser dette finner noe å være glade for akkurat nå! 🙂

Så trenger jeg hagetips!
Hva vokser i sur jord? Har jeg sur jord her? Tips er; blåveis, liljekonval og masse bjørk. Er det sur jord da??? Noen må jo kunne dette??? 🙂

Bare sånn fra det ene ytterpunktet til det andre liksom..!?

Slenger ut et bilde sånn på måfå! 🙂

«Se opp for store tall på onsdag!» 

SIPPE-GURI !!!!

Som jeg ofte har skrevet før: jeg kommer fra en familie med særs betennte tårekanaler.. «Snørra blir tynn og udrøy!» – som moder`n pleier å si.. Og det skjer fort når det setter i gang..
Og i det siste har jeg tenkt litt på hvorfor?
For eksempel: når superarvingen min skulle få sin første vaksine!? Pappa`n var med, og jeg bare var der egentlig, for han holdt gullet på fanget sitt. Sprøyten settes, ungen skriker selvfølgelig fordi han skvetter og det er vondt.. og moren stemmer i… Helsesøster ble nok litt forvirret og spurte om hun skulle trøste meg òg… USJ.. Noen skjønner meg veldig godt, mens andre bare «GREIN DU FORDI UNGEN FIKK VAKSINE?????!»

Her om dagen fortale en kollega at hun hadde snakket med en annen kollega. Denne andre kollegaen ble singel for tja noen år siden, men så nå så det ut som det kanskje ordnet seg igjen! Når hun forteller dette til vår felles kollega startet jammen hun å grine for hun blei så glad! Altså ikke hun som det nå ordner seg for, men hun som spurte hvordan det gikk!! Og ikke nok med det; Når denne kollegaen skal fortelle meg at hun begynte å grine for det, ler vi så fælt at jeg må grine og!!! ??? HÆÆÆÆÆ????

Jeg kan kjøre bil og høre på sanger og plutselig begynner tårene å trille. Feks Celine Dion med .. tja.. egentlig nesten det samme hva hu synger, jeg kan fint grine på en god dag. Og det er liksom ikke sånn at det plutselig slår meg hvor vakker den sangen er, eller hvor fin teksten er, men jeg tenker kanskje plutselig det likevel, så blir jeg jo så jævla sentimental…! En tekst med «I love you», og jeg er ferdig liksom…? Man blir jo trafikk-farlig av P4??

Så husker jeg etter vi hadde vært på 3D ultralyd når jeg gikk med prinsen; så lagde jeg en filmsnutt av det etterpå. La på yndlingssangen til pappa`n (Kjærlighetsvisa) og litt tekst og diverse.. Var egentlig skikkelig stolt over resultatet så jeg toga opp til 3. etasje for å vise filmsnutten min. Da mest fordi vi hadde laget «Jul i Kikkerten» sammen, og jeg skulle vel egentlig bare vise hvor flink jeg hadde vært med filmklippinga.. Så sier hun halvveis i filmen; «Å nå må jeg grine!!!» – Så starter tute meg jeg og..! Kunne jeg ikke latt vær selv om hun måtte skvette litt da??
Akkurat i den perioden etter han var født grein jeg for alt.. Og MASSE, men det var kanskje mer forståelig.. Jeg husker jeg på sykehuset fikk en kjøleskapsmagnet av ei venninne hvor det stod; Når jeg teller mine venner, teller jeg deg to ganger.. Å herremiiiiin!! Jeg tuta som besatt! Midt i selskapet med sikkert 10 stykker som kom for å se på babyen i vestibylen på sykehuset.. TØFT!?
Eller når barnelegen sa «Ja, detta var en fin gutt! Han kan dere være stolte av!» Jeg husker jeg LØP inn på rommet med ungen hardt inntil meg og satt meg rett ned å hyyyla!!! Joa spurte hva det var, for det gikk jo bra!??? -og jeg svarte i store hikst; «Han sa han var fiiiii-hihih-iiiin!!!! Jeg er så sto-ho-ho-holt!!!» Herremin- jeg må grine bare jeg tenker på det nå faktisk…

En annen venninne fikk betennte kanaler her rett før jul.. Vi var tre stykker som skulle til Bærums Verk, hvor jeg setter på cd med Sølvguttene sånn litt for stemninga sin skyld, og fordi vi sammen hadde vært i teateret og sett en konsert med de et par år før..Jeg husker vi hørte «Deilig er jorden» med de nydeligste sølvstemmer man kan tenke seg.. Så kommer det plutselig fra passasjersetet… :Åååå.. Nå må jo jeg grine da..!!! Fader og!!!» – Ja ja, sier jeg mens jeg tenker på spagetti og dagsrevyen for å ikke tute så det holder sjøl.. Ikke vet jeg hvordan det gikk i baksetet, men jeg sleit i alle fall…!

Og jeg skjønner ikke hvorfor??? HVORFOR får jeg klump i halsen når jeg ser kjærstens 11 år gamle niese alene synge Hanne Krogs «Julestjerne» på juleavsluttning, når mora hennes klarer seg helt fint??
Hvorfor grein jeg, søstra mi og svigerinna mi nesten mer enn bursdagsbarnet (niesa mi) som fikk en sydentur i overraskelses gave??
Hvorfor??? Hva i alle dager er det som gjør at man i noen settinger (egentlig alt for ofte) blir så rørt.. Enda jeg kan forberede meg så godt jeg bare kan…: jeg vet at den dåpen… OH MY GOD….!
Jeg tålte ikke å se prinsen til venninna mi bli døpt, så det skal bli hardt å døpe sin egen…!

«SPAGETTI-SPAGETTI-SPAGETTI!!!»

Jeg MÅ bare prøve å tenke på noe annet… !

Ikke er jeg av den heldige sorten heller.. Du vet.. Det er ikke akkurat film-grining hver gang.. Noen ganger griner man skikkelig ugly-cry også! – Og det er jo begrenset hvor kult det er å gå å se ut som en nypressa tomat med en hoven blomkål som nærmeste nabo.. Noen kan liksom felle et par sånne søte nydelige tårer, som hverken tar sminke eller glansen i øya fra deg.. Ikke alle.. Ikke jeg for eksempel..
Så jeg lurer da.. Hvorfor er noen sånn? Og hva i alle dager kan jeg gjøre med det!? Hvordan kan jeg beherske og kontrollere tårekanalene når jeg skjønner at her snører det seg i halsen og snørra kommer farlig fort? Er det familie-svakhet? Er det medfødt? Er det mulig å gjøre noe med det??Alle mulige forklaringer og råd, mottas med takk!!

🙂

Grøt, pute og spise-hjelping!

Barnet sover, barnet sover, -i sin lune seng….!!

I 13.5 timer har ungen ligget på ryggen nå. Bare avbrutt av tre måltider.. Ja, tre. Jeg må liksom tenke meg om for å være sikker.. Nå har han vært våken i 1.5 time, og da er han jammen trøtt igjen! Kan det være bra å ligge såååå lenge på ryggen da?? Han vrir seg litt frem og tilbake, men jeg hadde jo blitt helt maroder…!

Grøt har vært introdusert på tredje dagen, og det gikk nå litt bedre enn de to foregående. Banan-grøt var tydeligvis bedre enn havre! 🙂 Og herremin, så stolt man blir bare fordi en unge gaper og ikke griner på nesa!!?
Jeg er helt sjokkert over hvor lite man blir stolt av!! Gaping liksom????
Eller hvis han hermer?? Etter gjeiping for eksempel? Å mødre, – hjelp meg! Er dere sånn alle mann? Unnskyld; damer?

Midt i grøt introduksjonen tok jeg meg også selvfølgelig i å «hjelpe til» med munnen. Sånn du har sett andre mødre gjør vet du. Man gaper og lukker munnen, så ungen liksom skal klare det lettere? Hallois, jeg har vel mobba moder for det i all tid.. Nå gjør jeg det jaggu sjøl! 🙂 HAHAHAAA!
Man blir bare så tullete..

Dåpslua er forøvrig sydd. Og jeg hadde litt stoff til overs – OG litt tid til rådighet, så jeg sydde en liten pute også. Dåpspute??
Hva skal vi med den??? Jaja..

Slenger ut et bilde og ønsker GOD SØNDAG!