Søndag i hviledagens tegn, og det irriterer meg noe alvorlig at jeg ikke bruker den godt nok! Fest i går og masse moro, konsert på fredag og i dag er det bare meg og rotet mitt. Jeg burde lage ferdig julekalenderen, og jeg burde rydde litt mer. Jeg kan rødde herfra til Moss, uten å se veldig stor forandring.. Herremin, og jeg gidder ikke starte en gang. Svarte fader i helvete.. Ikke orker jeg blogge heller.. GI MEG ENERGI og lyst til å gjøre noe!!
Rett før kl 16 i dag fikk jeg en telefon fra en venninne om jeg ville være med på konsert i Bragernes Kirke!? Tja??… Med litt stokking og miks så kunne jeg ringe opp ett par timer senere og si at det kunne jeg! 
Hun kunne jo ikke dra alene liksom? Hvem spiller? – lurer jeg.. Tenker at det nok er litt sånn tja.. kirkekonsert? Hva er det liksom? Amen og “Halvejula?!” Hun svarer noe som høres ut som Robla-bla-bla-bla, blandet med litt klassisk og noe diktlesning av en gammal mann. Litt sånn heavy!
Jada, tenker jeg og lurer på i all verdens land og rike jeg har begitt meg ut på nå? Skjønner ikke noe.
Men vi møtes på kirke trappa i god tid, og benker oss ned ytterst på en rad. Venninnen min kjenner tydligvis han som skal styre lyset. Jaha? Og de har fått lov å bruke røykmaskin og fargede lys, forteller hun. Jøss, tenker jeg. Det var da flott? Jeg tenker at detta må være en lokalhelt som har fått leie kirken. Alle har sikkert hørt om han, men ikke jeg. Jeg bestemmer meg for å ha et åpent sinn og høl i huet.
Kirken blir bemerkelsesverdig full før klokkene kimer klokken åtte på kvelden, denne fredag den 13. – Jeg sier at det er jo greit vi kom tidlig, for det er begrenset hvor kult det er å sitte bak en søyle i gamle erverdige Bragernes Kirke og bare høre en konsert.
Det blir som hun sier; et spektakulært show med magisk musikk. Et sammensurium av heavy, nydelig visesang alà Herborg, og dikt lest av en gammel gammel mann.. 94 år forteller han faktisk at han har blitt. NITTIFIRE!! – og han står å leser dikt i kirken med heavy og visesang omhverandre? Jeg er faktisk sjele glad han klarer å stabbe seg ut etter siste diktet, fremdeles med luft i lungene og omløp i blodet.
Lysshowet i kirken er sinnsykt kult! Jeg har aldri sett orgelet opplyst på den måten. De belyser altertavlen, søyler og tak i alle farger, og man får unektelig en stor følelse inni seg av å sitte der. Jeg 
tenker at han gitaristen er skikkelig flink! Jeg er sååå imponert! På programmet, en stensilert A4 side står det til og med at han har laget noen av låtene med en T. Rypdal. Han har jeg hørt om! Jøss! – tenker jeg ! Denna karen må jo være ganske flink!? Shit man, det er sååå kult!
Damen som heter Synnøve synger vakkert og mannen (Henry Olstad) leser rørende vakkert om gamle minner, og
koppen med “Mor” skrevet i gullskrift. Jeg innrømmer at jeg fikk betennelse i kanalene igjen. Kan jo ikke gå inn i en eneste kirke uten å reagere jeg. Om det så er “heavy” som er utgangspunktet.
Frontfiguren får til og med oss tilskuere til å synge med, knipse og leke med på oppfordring! Nå er det jo vanlig å synge litt i kirker, men ikke med en lang håra heavy rocker med schwært tørkle knyttet rundt panna! Han minner meg litt om de gode gamle gutta. Du vet; sånn Gun`s`n og gutta fra den tiden.
Sammensetningen er merkelig flott, akustikken er upåklagelig og jeg storkoser meg, helt til siste tone. En versjon av “Gjør døren høy, gjør porten vid” jeg nok ikke får høre igjen:) Fantastisk flott!!
I kø med de andre, og med litt vip-lash tendenser i nakken etter å ha sett på fargespillet høyt oppe i kirketaket en god stund, toger vi ut sammen med de andre. Jeg innser at gubben har fader meg dratt smekk full kirke! Men jeg er ikke overraska, det var kanonbra!
På vei ned til byen mot kirkekaffen må jeg jo spørre venninna mi om det går ann å kjøpe akkurat den musikken? -Ja herremin, sier hun. Han var jo skikkelig flink! - sier jeg overimponert som bare jeg kan bli. Ja, han er jo det, sier hun.. Hvem er det egentlig, hva heter han igjen, må jeg jo spørre. Ikke er jeg god på navn og ikke husker jeg ting så jeg spør.
Ronni leTekrø, vel! – han har du da hørt om? ALDRI, svarer jeg. Han var jo medlem i TNT!! En av de beste gitaristene there is!? Jeg kjenner det blonde kommer innenfra, og skjønner jo nå greia på hvorfor det var sååå fullt og bra. Herremin, jeg er tett som en stokk. Og skjønner at jeg må hjem og google:
Ronni Le Tekrø (født Rolf Ågrim Tekrø, 5. oktober 1963 i Oslo) er en norsk gitarist, komponist og produsent. Han er mest kjent som medlem av heavy metal-bandet TNT, men har også gitt ut fire soloalbum, samarbeidet med Terje Rypdal og spilt i bandet Vagabond. Han har siden 80-tallet vært en av verdens mest innflytelsesrike heavy-gitarister. Rangert på topp 10 i okt. 89 Guitarplayer Magazine (Nå kjent som Guitar World.Tekrø ble også kåret til en av topp 25 kultgitarister i Februar 2009. Blant de som har latt seg inspirere av Tekrøs svært så ekspressive stil er Ozzy Osbournes gitarist, Zakk Wylde. Han fikk Spellemannprisen 1987 i klassen rock sammen med TNT for albumet Tell No Tales, Gammleng-prisen i klassen pop/rock i 2000, Vestre Totens kulturpris 2001 og Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend i 2000.
Her er et klipp jeg fant fra Tv..
Så folkens; i dag har min musikkverden åpnet seg enda litt. Selv om jeg bare innrømmer at korka-fra-landet har slått til igjen
Takker og bukker i bøtter og spann for opplevelsen, 9na!!!
På vei til gymnastikken i dag hørte jeg deler av et program på Nrk P3. “Banden” heter programmet og temaet var “Hallodamer”. Alle vet jo hva en Hallodame er, og for en tittel?!! Hehe.. – “Hadetmann” derimot, det er det ingen som er men mange som kunne vært.
Saken var som følger; Det heter ikke Hallodame men kanalvert. Det er den korrekte yrkestittelen og de er nå også blitt et kulturminne, du!! Ja, jeg kan jo si meg enig i det, men jeg kan muligens komme til å slite litt med å huske riktig tittel. Hu Ragnhild kommer alltid til å være Hallodame for meg!
Jeg finner følgende på siden om kulturminne året 2009. Der er de ukens kulturminne, uke 44:
Mediesamfunnet har vært i enorm utvikling siden det norske fjernsynet ble åpnet i 1960. Fremdeles er programverten på NRK et felles referansepunkt på skjermen, en person som griper inn i dagliglivene våre og tilfører menneskelighet langt utover sin egentlige funksjon. I dag er kanalvert den offisielle betegnelsen, men ”hallodame” eller ”hallomann” lever seiglivet videre på folkemunne. Vi tenker sjelden på hvor mye arbeid som ligger bak presentasjonene. Skulle derimot kanalvertene forsvinne, vil også en æra i norsk kringkastingshistorie være over. Derfor er kanalverten Ukens kulturminne. Først og fremst deres funksjon – men iblandet en god porsjon menneskelig ansikt…
Norges første hallodame som het Inger Lise Haug. Senere giftet hun seg med radiomannen Jakob Skarstein og tok hans navn. Det var under den offisielle åpningssendingen for NRK TV, lørdag 20. august 1960, at Inger Lise Haug ble Norges første tv-kjendis. Senere har en lang rekke av hennes etterfølgere og kolleger som hallodamer og hallomenn vært ensbetydende med å være NRK- fjernsynets ansikt – selve innbegrepet av allmennfjernsynets evne til å vende seg til alle i hele landet.
De vi kjenner best er nok disse:
Kirsten Schøyen
Ragnhild S. Fjørtoft
Terje Sølsnes
Han Terje husker jeg var moder`n så imponert over, for han hadde vist strikka alle marius-genserene sine selv.. Den som liker strikking om det, tenker jeg da..
Videre står det: Hallodamen er altså en utrydningstruet art, selv om de tjener som et speil for mange samfunnsendringer. Om man ser kavalkader (bl.a. på YouTube) over hårfasonger og klesdrakt for hallodamer og -menn opp gjennom historien, er det en kilde til forståelse av hvordan vi har oppfattet oss selv opp gjennom tiårene. Vi ser dermed også hvordan kulturen har endret seg. Det er én av grunnene til at NRKs kanalvertfunksjon ble valgt ut som et kulturminne i forbindelse med Kulturminneåret 2009. De som framfor noen representerer hva dette kulturminnet står for, er Kirsten Schøyen og Ragnhild Sælthun Fjørtoft, som har vært kanalverter siden 1960-tallet.
Så gratulere da alle kanalverter! Dere er nå blitt kulturminne! Jeg legger meg på “minnet” at det forsåvidt bare er NRK som fremdeles har dere nå.. Men det er vel det vi (blant annet) betaler for?! - vi kan jo velge: reklame eller dere? Heller dere sier nå jeg. Men du får nå passe deg da, leser, om du skulle møte en hallodame eller hadetmann, ikke si det høyt; si “kanalvert”. – så slipper du å banne i kjerka!
Dersom du sjelden er innom Nrk så får du her er et godt gammelt klipp fra 1986, sånn låt det:
Jeg vil gjerne vise dere hvor stor en forskjell kan være i Brasil.
Alle har hørt om karnevalet i Rio de Janeiro!? Det er stort og spektakulært! Alle spurte om vi hadde reist dit siden vi var i Brasil midt i selveste karnevalstiden. Men vi gjorde ikke det. Det er flere timer med fly fra Natal til Rio. Så vi ble i lille Redinha og fikk oppleve hvordan de gjør det der, på lokalvis.
Se her, Karneval i Rio:
Sambaparade i Rio -09
Flott ikke sant? Karnevalet trekker utrolig mange hundre tusen mennesker hvert år. Det er vist noe eventyrlig over karnevalet i Rio de Janeiro. Det er nesten som å komme til en annen verden sier de som har vært der. Dog ble vi advart mot å dra pga den høye kriminaliteten på den andre brutale siden. I den Brasilianske byen med nesten 6 millioner innbyggere, som av mange blir betegnet som en av verdens vakreste byer, arrangeres det årlig verdens største karneval. Byen forvandles til et inferno av Samba, pulserende rytmer, paradeshow, fargesprakende danseopptredener, vakre kostymer og mye naken hud.
I Redinha derimot.. Vi ventet spent på karneval opptoget og spurte stadig de fastboende på ordbok-portugisisk og kroppsspråk om når de trodde de skulle gå. De bare heiste på skuldrene og gliste- kanskje nå? – kanskje senere?? Vi får se. “mañana!”
Men plutselig hørte jeg rabalder i gata og jeg heiv meg ut på verandaen for å få det med meg. Takk og lov hadde jeg kameraet med, så jeg rakk å ta dette bildet:
Samba rytmer i Redinha
Bemerkelsesverdig forskjell, ikke sant? Vi hadde nok trodd at det skulle være litt anderledes. Vi så noen menn som var utkledd som damer i bestemors slitne kjole, eller så hadde de bare samme farge på t-skjorten. Og den var muligens ikke helt ny heller. Men en ting er sikkert: De hadde det MINST like moro som de i Rio! Makan til sang og skrål på en så forsåvidt liten gjeng? Moro fra ende til annen!!
Vi tok på oss parykkene og maskene våre og tok en nightcap hos Vanusa-garasje-pub-nabo`n og feira litt for både oss og dem..
Samba fra Norge, løs i "gata"
Så kjære alle dere som er sååå snille å vil bidra til dette lokalsamfunnet: Tusen takk og takk og takk og takk!
Når vi kjørte igjennom slummen der, på folkemunne kalt “africa” satt det selvfølgelig et perspektiv på ting. Jeg er kjempe glad for at flere vil være med å gi litt! De to boksene vi skal sende er allerede så godt som fulle, (mye takket være Line, mormor og de to ungene!), og jeg lover og sende alle som fremdeles vil være med å gi all den info jeg kan! Adresse kommer så snart jeg får den, til dere, direkte på mail, om du har lagt den inn på kommentaren din (Den kan kun jeg se).
Og jeg vet vi får en takk direkte fra Brasil når julegavene er nede! – jeg skal selvfølgelig dele det med dere og!
Ha en storveis kveld!!
I februar var jeg så heldig å fikk leie en leilighet i et hus i Brasil. Jeg dro med søstra mi og to venninner. Og vi hadde the time of our lives. Leiligheten er fremdeles til utleie og du kan se den her, det er heeelt fantastisk!! Det beste med den er at den ligger litt utenfor turistmaskinene. Rimelig langt faktisk! Vi dro til Ponta Negra et par ganger og vi var i Pipa, men det var et stykke på andre siden av den store byen Natal som alle har hørt om. Redinha heter det der vi var. Og vi hadde det sinnsykt moro!! Midt i karnevalstid og alt man kan ønske seg!
Vi ble så godt kjent med lokalbefolkningen og jeg gråt mine modige tårer når vi dro. Disse brasilianerne er verdens gladeste mennesker og de har så mye å lære oss andre vel bemidlede mennesker i Norge. Vi la igjen masse klær til damene i nabohuset, og det er faktisk litt stort å se en jente på kanskje 14 år feire jul og bursdag for 10 år på en gang fordi hun får masse av våre gamle klær og sko. Hun kunne ikke en gang si hva hun følte på et språk vi forsto. Hun kastet seg bare rundt halsen på oss mens vi svelget unna den store klumpen i halsen. Så glad for sååå lite!?
Til huset “følger det med” en vaktmester, han heter Joabe og er pastor. Han ville starte sin egen kirke når vi var der nede og nå har han klart det. Joabe er gift med Sayonara og de har en liten sønn (suuuper skjønn selvfølgelig ) på tre år. De har det bra. Eget hus de har bygd sjøl, tv og en råtten bil uten støtdempere. De er veldig heldige.
I går fikk vi fire jentene som dro til Brasil samme mail fra Joabe:
Veronica I have as purpose through this e-amil to obtain some type of aid for people needed here in Natal,we open a new church (Assembly of Cristocêntrica God in Brazil) this church we are here in a very devoid community,there it has much needed child, using people of drugs, then we think about people with better conditions of life to help us with this small project, if you will have the availability to help very will be well received its aid,the aid can be of clothes, toys, things that not use more, if you will have some friend who wants to participate will be very good!
( the second most important commandment is likeit: love your neighbour as you love your self. MATTHEW 22 :39.)
. Så går vi igjennom det vi har av tøy og leker. Kjøkkenredskaper er vist også ønsket. Så treffes vi og pakker det og sender det. Vi legger i 250 kroner hver og sender to x 10 kilo til Joabe`s nystartede kirke. Jeg takker på forhånd jeg!På en time i går klarte jeg og nabo`n følgende: dusje, sminke, kle på seg, kjøre igjennom hele byen for å hente billetter, og tilbake igjen, parkere bilen, OG ta taxi til jernbanen for så å kjøpe tog billetter og VENTE i 6 minutter på toget til oslo! DET mine, venner er en prestasjon på EN time! Det er jo ikke mer enn en hvilken som helst annen vanlig dødelig dame bruker i dusjen på å vaske håret!
Men grunnen var jo selvfølgelig verdt å stresse for! I siste liten ble vi tilbudt billetter til selveste A-HA konserten i spektrum!! JIPPI! Oss, morten, pål ( jada, jeg sliter litt med den Paul greia) og Magne!! Herremin det var moro!!
Donkeyboy, fra selveste Drammen varmet opp publikumet til vår store glede og entusiasme. Det er jo ikke til å stikke under en stol at man roper HEIA DRAMMEN for fullt batteri når hele spektrum står å dirrer når “Ambitions” runger ut av høytalerene!
A-HA dundret i gang med “The sun always shines on Tv” som åpningsnummer. Herremin, snakker om å kjøre film fra 80-tallet i hodet med en gang. Publikum i alle aldre og selvfølgelig stor jubel! Det var nok skikkelig utsolgt for å si det sånn! Vi oppdager at vi nok er litt “gamle” når vi velger å stå litt bak og heller sjekke om lang-synet tåler det, mot for å stå å stange i massene lengre fremme. Med det er greit. Vi får armslag både til å ta en øl uten å søle halvparten på klærne våre, det er fri vei, omtrent, til toalettet og det er kort til baren. OG vi kan danse fritt!! Helt gull!
Jeg tenker mens jeg står der og ser mine ungdomshelter at dette er et band hvor man også faktisk kan navet på alle, ikke bare vokalisten. Det er litt kult. Morten ser like forbanna kjekk ut på skjermen i dag som han gjorde på tv for 20 år siden. Eh.. 25 år siden. Det er jo helt fantastisk! De pillene han tar vil jeg ha også!
Det eneste som mangler er hullene i buksene, det tynne skinnbeltet og reimene rundt håndleddet. Herremin, publikum syyyder. “Stay on these roads” bringer litt betennelse i kanalene og “Cry wolf” får stemmebåndene til å dirre! Jøsses, høres nesten ut som man er på en gedigen korøvelse! Vi danser og hopper og jeg kjenner at step-touchen sitter som støpt i beina igjen. Det er ingen ting som slår moovsa fra 80-tallet!!
Når de spiller sangen vi alle er litt “stolte” over at de har, vibrerer hele Oslo`s storstue og jeg synger med så mye jeg hæler; “LIVING DAYLIGHTS!!!!!” Selveste James Bond låta, gutta fra NORGE har laget! KANON!
FØR
De takker selvfølgelig for seg og går av scenen, og later som det ikke blir noe “Take on me”.. Jeg og nabo`n ser på hverandre og tenker jo litt “at de gidder”, men venter tolmodig. Det er nesten som å si til unger at er du ikke snill kommer ikke julenissen!! -Hallo, du går på den bare ett år… Eller kanskje den første konserten. Kan dere ikke bare spille den da og bli ferdig. Men greit, ingen forlater selvfølgelig åstedet og vi venter tolmodig på å høre tonene..
Magne drar i gang på synten og tonene vi har hørt hundre tusen ganger før dundrer ut igjennom de store høytalerene som henger så fint i taket. De som har sitteplasser (hva skal man egentlig med det på A-HA konsert??) står og hopper i takt med oss som har ståplasser, vi prøver alle og synge som Morten fra bass til sopran
NÅ
og koret er på sin store høyde!! “Take on me, take on me, I`ll be gooooone, in a day or twoooo!!!!!!” Kult kult kult!!
I sympati med hun som har solgt oss billettene fordi kjæresten ble syk, holder jeg trofast telefonen oppe og håper hun har fått med seg at jeg lar “samtalen” gå hele sangen igjennom! Dette er moro!!!
Magne, Pål og Morten; det er greit, takk for opplevelsen, og ja – dere gir dere på høyden! Jeg stooor koste meg!!
Kjære du som solgte billettene dine til meg og nabo`n, jeg fant ett klipp på youtube fra konserten i går, her kan du se ett sammendrag. Søker du videre på youtube finner du masse!
Beklager at dere gikk glipp av det, men hell i uhell, så fikk vi se!
Takk igjen!
Hehe.. Nå er jeg igang igjen! Med å true med lysestaker. Det er forsåvidt en reell trussel, for ønsker du deg ikke noe, BLIR det lysestake til jul… Jeg lurer på hvor mange kusina mi faktisk trenger??
Jeg er ikke såå god på gaver. – og jeg er ikke sikker på om det er så mange som egentlig er det? Butikkene bugner av shit og lort ingen egentlig trenger og det hele blir nesten en uting. Vi skal gi hverandre ting og det bør jo være det beste. Eller skal man bare gjemme seg bak at det er tanken som teller.
Det er drøssevis av ting man kan gi som man faktisk har bruk for i steden. Som shampoo. Jeg kjenner vel svært få som ikke bruker shampoo? Mye bedre å få det enn lysestake nummer firehundreogti? Eller som jeg har nevnt før; vindusviskere til bilen. Nå er jeg i den heldige situasjonen at vindusviskerene på bilen jeg kjøpte er 500 ganger bedre enn hele den forrige bilen jeg hadde så det trenger jeg kanskje ikke før til neste år.
Jenter er det som regel lettere med. I alle fall hvis man er så smart at man samler på noe. Feks. servise. Jeg samlet plutselig på servise takket være tanten min. Nisse serviset fra porsgrunn pryder bordene hver jul. Og man trenger alltid deler. Der var du lur tante! PS: dekketallerkner i år!!
Jeg og søstra mi har en sabla utfordring hvert år på disse tider. I morgen er det jo farsdag, så 1.desember har pappa bursdag og så er det jul. Hurra!! 3 gaver på kjappen, og vi kan vel si det sånn at lysestake er ikke noe han trenger. Og samme med mamma, bare i omvendt rekkefølge: jul, bursdag i januar, så er det jaggu meg morsdag i februar. HVORFOR GUD?? HVORFOR??
Foreldre ønsker seg jo aldri noe, men jeg truer med det samme; da blir det lysestake. Nevøen min kom vel med ønsker året etter han pakka opp en lysestake han og.
Sokker derimot!! Alle trenger sokker? – kjøp det. Da er det tanken som teller da tenker jeg.
Eller man kan lage noe. Jeg har noen ganger tenkt på det; hva om jeg proklamerer for alle mine gavepotensielle at i år skal jeg lage alt jeg skal gi bort. Lurer på hva de hadde forventet seg da? Knekk? Skulle jeg lagd noe man kunne putta i munnen hadde nok det meste hatt knekk-konsistens om ikke annet. Lurer på hvem som hadde blitt glad for hjemmelaget gave fra en over-30 åring?? Dorull-nisser og grytekluter?
Nei, nå glemte jeg at jeg ikke kan strikke og..
I år har jeg også bedt inn mamma, pappa og mamma`s samboer og pappa`s følge, og søstra mi til julemiddag. Jeg er vel ikke noen stooor kokk, men med oppskrifta til tante på medister og ei ribbe på noen kilo skal det nok gå. Mamma har laget mat siden hun kunne svelge tror jeg, og søstra mi har fagbrev som institusjonskokk. Pappa er blitt en kløpper på kjøkkenet, og jeg er skikkelig god på å lese bøker og holde taler. Så da sier det seg jo sjæl at vi skal ha julemiddag hos meg. Hehe.. Jeg trenger dekketallerkner!! Jeg kjenner at jeg tenker litt på hvordan dette skal bære seg ad..
Så.. jeg må pynte juletre, og hele leiligheten. Jeg må diske opp med gamle tradisjoner i et julehjem og jeg må være ferdig med pakkene til uka føler jeg. Jeg kan jo umulig rekke alt? Joda..
Så derfor; kjære julegavepotensielle; dersom du ikke ha ønska deg noe fornuftig i løpet av morgendagen, blir det lysestake.. Det lover jeg dyrt og hellig..
Nille, here I come!
To ganger sist uke har jeg fått melding om at “jeg blir helt gærn når det ikke står noe nytt på bloggen din!!” – sist gang på komentaren på forrige innlegg.
Hehe! Gjett hvem som smiiiler!?? Takk og bukk for at dere gidder (og jeg innrømmer nå for meg sjøl at det er jo ikke bare for meg sjøl jeg skriver!).
Det er jo mer enn jeg kan fatte, men det er faktisk hyggelig!
Så akkurat nå er jeg bare kjapt innom for å slenge panneluggen i gulvet og bøye meg i hybelkaniner og si TAKK!! – ja igjen! Men jeg MENER det skjønner du!
Jeg hadde i går en laaaang samtale med en venninne. Vi snakket om livet og masse frem og tilbake. DET skal jeg blogge om senere i dag… Så til dere som er innom; det kommer mer. Min skrivekløe og hue som er på høygir er langt fra ferdig og tomt..! Først skal jeg henge opp tøy og støvsuge bilen og ha en bra dag, så får vi se!
Ha en suveren lørdag, folkens! … guuuud for en klisje…
Skikkelig usikker på hva skal skrive om.. Har nemlig fått et par nei-nei, det kan du ikke skrive om for da… Blablabla…
Ja da, det handler blant annet om gode ideer til julegaver. Det BURDE man jo blogge om, men ikke akkurat den vist nok. Jeg skal la det være. Greit nok.
Når det gjelder julegaver har jeg så godt som alt planlagt, bare ikke utført. Det med utførelsen skal nok gå greit nok, i og med at det faktisk er planlagt. Forresten har jeg dratt i havn en i dag og.
Dette er jo helt på trynet?
Jeg trenger et emne! Jeg har fått høre ett par ganger bare denne uka at det er utrolig hva hodet mitt kan lage ut av ikke noe, men i dag er det litt tomt. Jeg trenger en liten blogg bok jeg kan ha i veska så jeg får notert igjennom dagen de blogg temaene jeg kommer over. Har du noen?
Jeg kan jo bare se tilbake på tidligere forslag, men det blir liksom ikke det samme.
Jeg har fått beskjed i dag å ta meg sjøl i nakken, så jeg skal øve litt på det. Snakk om å rote med ord?? Jøsses.
Legger meg på lading.. Blir irritert av sweet 16 på MTV.. Snakk om uttakknemlige kjøtthuer!!! Åååå!!!
