Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

Posts tagged ‘nysgjerrig’

Ikke les dette!

«Nysgjerrighet er en følelse av interesse som gir seg uttrykk i et begjær etter eller ønske om viten, gjerne gjennom erfaring. Nysgjerrighet oppfattes som drivkraften bak vitenskap og all annen forskning,  men også bak eksperimentering med narkotika og seksualitet. I kognitive læringsteorier styrkes elevenes motivasjon ved å støtte opp om deres nysgjerrighet.»

Mennesker er nysgjerrige. Ikke kom å fortell meg at du aldri har snoket i andres ting eller spisset ører litt ekstra når du hører noen snakke om andres bedrifter eller gjøren.

Det starter fra vi blir født. Vi vifter med hendene foran ansiktet og ser kroppen beveger seg. Så tar vi på flammer og putter erter i nesa fordi vi får beskjed om at det må vi ikke gjøre. Men vi lærer. Det er varmt, og vondt.

Så blir vi voksne, og vi fortsetter, men nysgjerrigheten snur på et vis. Vi ønsker fremdeles å lære, men det er ikke lenger for å overleve fysisk men også mentalt. Så sklir det litt ut. Vi spør og graver om alt og vi blir nysgjerrige på andres liv og tanker.

Hvorfor gjør vi det? Er det fordi vi trenger å vite eller fordi vi vil vite? Hva styrer egentlig den nysgjerrigheten vår? nysgjerrigJeg tenker at dersom man hadde vært mindre nysgjerrig ville mulig verden vært et bedre sted å leve. En ting er å ville vite hvor universet ender, eller hva magnetisme egentlig er. Dette kan være ting vi vil vite. Ting vi trenger å vite kan være hva er  renta i banken, hva koster det å bo i forhold til om man har råd. Men hvorfor er vi så vitebegjerlige på hva andre gjør, har eller ønsker? Jeg tror det er vår egen usikkerhet som gjør at man sjekker andres meninger eller planer før vi gjør opp våre egne. Jeg mener ikke konstant. Noen gjør det mer enn andre, men stort sett er det få som sier rett ut det de mener om det er litt på kanten og utenfor normen. Vi er rett og slett redde for å ta helt egne valg, eller gjøre det vi har lyst til.

Neida, alle er ikke helt like. Men kom igjen ikke her og fortell meg at du aldri har tenkt; Hva skal jeg ha på meg? Kan jeg gjøre sånn? eller -åi, det var kanskje ikke så lurt, eller klemt på en julegave fordi du er nysgjerrig. Det siste der skjønner jeg ikke. Hvorfor ødelegge overraskelsen?? -Og gjør vi ikke det fordi vi er litt engstelige for å falle utenfor? Gir vi god nok gave tilbake, har vi på oss de rette klærne eller gjør vi det på rette måten? Og her er jenter værre enn gutter tror jeg. Vi må se bra ut, si de riktige tingen og smile og holde kjeft på de rette stedene. Vi kan snakke ting i hjel fordi vi er mer usikre enn menn. Mannfolk er stort sett flinkere til å si; «nei, er ikke enig, drit i det, ferdig». Jenter er håpløse. Vi må kalle inn tillitsvalgt, sjefen, de som kan ha hørt noe og de som burde ha sett noe, samt skrive 5 referat, derav et som skal kopieres før det makuleres til sentralen på Dovre..

Det mest gærne jeg har gjort er å dra på butikken i pysj på høylys dag. Jeg GADD rett og slett ikke skifte. Det er sikkert 5 år siden og jeg tror jaggu jeg gjorde det to ganger og, bare for min egen fornøyelses skyld. Deilig å gi faen..! Men du kan tro folk glodde!? Er det ikke bra jeg hadde på klær i det hele tatt da?

Mennesker er redde for å havne uten for normen «Normal». Hvem i alle dager fant opp «normal»?? Vedkomende kan du grave opp bare for å grave vesnet lenger ned igjen.

Synes ikke vi skal være så normale jeg.

Gjør noe som får folk til å sperre opp øynene, se på deg to ganger eller le av deg. Ikke tenk hva andre gjør, tenk heller; hva vil du?? Hvorfor?? -og hvordan skal du oppnå det? Og kjenn hvor deilig det er!!:)

Og siden du ikke leser dette, så ikke legg igjen en kommentar. Ikke et punktum en gang..

Stikkordsky