Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

Posts tagged ‘Jens Stoltenberg’

Bli kjent med meg?

Har forsåvidt utlevert meg selv lite her. Ikke sikkert jeg får det til nå heller, som dere vet, jeg har brått bytta tema før… 🙂

Jeg er 33 år, som tidligere skrevet er det ett strev fra tid til annen, men jeg kunne likegjerne skrevet 27 eller 37 skulle jeg tro. Er ikke sikker på at jeg har endra meg veldig mye på 6 år, eller om jeg kommer til å gjøre det. I bunn og grunn tror jeg at jeg kommer til å være meg hele veien.
Noe jeg synes kan være en slitsom tanke er at jeg skal være inni huet mitt hele tiden. Har du tenkt over det? Uansett om jeg får oppfylt drømmen om å se masse mer av verden, om jeg opplever tragiske ting, skal sette meg nye mål eller gremme meg over at jeg ikke når mine mål, kommer det faktisk til å skje inni huet mitt.. Og det er det kaos fra tid til annen. Skulle31 ønske noen ganger at jeg hadde en knapp jeg kunne skru av. Det er ALLTID mine tanker, mine oppfattelser og mine ditt og datt. Helvete. Tenk så kult det hadde vært å blit huet til noen annen for en time eller noe da? Altså nå har jeg vært her i 33 år. JIIISES! Det er jaggu meg lenge nok det? Misforstå meg rett men det er jo ikke noe annet alternativ da. Jeg får jo ikke kommet meg noen vei med det huet mitt, og jeg kan jo ikke stikke over til naboen`s huet litt. Lurer på hvilket hue jeg ville prøvd???? Hadde blitt gærn i diverse hoder vet jeg!

Se for deg (dere som kjenner meg da) meg inni huet til feks. Brittney Spears? Eller Jens Stoltenberg.  nei shitman, da går det åt skogen her i landet. Det får holde med finanskrisa. Kanskje det hadde vært stilig å vært i huet på Carrie i King of Queens? Da hadde jeg fått ut litt frustrasjon da? Eller kanskje kunne tatt en tur inn i huet til styreformann i borettslaget og rødda opp litt? Åkei, rettelse, ikke tenk over utfordringen med å være inni eget huet livet ut, det er for schwært. Jeg skjønner faktisk helt lett at folk blir mentale fra tid til annen. Vi mennesker er faktisk utstyrt sånn at der er vi ikke like. Like it or not. Det er jo de forskjellene som gjør oss så unike da? Til tider er det ufattelig slitsomt å være rundt mennesker som har ett helt annet tankesett enn seg selv. Noen er jo utrolig enkle andre er kompliserte. Noen er selvsentrerte og andre tenker bare på de rundt seg og kan til tider bli over-sensitive, og for medmenneskelige. «Åssen ær`e med deg da???» For gang nummer en million den uka? Fader heller, overrask meg heller og spør om det faktisk er grønn som er favoritt fargen min da?! Eller spør om jeg faktisk er redd for hval enda? Jeg kjenner heldigvis ikke så mange oversensitive folk (men det vil alltid holde med en), og jeg vet hvem som spør om hvordan jeg har det, fordi det bryr seg:)

Jeg spør folk om hvordan de har det når det bryr meg. Jeg lytter når det er interessant og jeg synes faktisk det er artig og høre om mine`s ved og vel. Jeg gleder meg når noen skal ha barn, eller har nytt hus eller jobb. Enda mer moro er det å høre om noen som synes det er fantastisk med de enkleste ting som; jippi, jeg har panta flasker!!! Eller jøss, har du sett de fine høst fargene? -bli med ut en tur da? Herlig:) 

Og selv om hjernen forsåvidt er lik fra menneske til menneske med pannelapp og lillehjerne så funker de utrolig forskjellige alle sammen? Anatomien i huet skal jeg droppe, da blir aldri ferdig. Skjønner forsåvidt nå også at jeg aldri kommer til å bli ferdig med inni mitt hodet heller, da jeg mest sannsynlig skal være der drit lenge. For meg å forstå hvordan noen er veldig materialistiske og vil ha det fineste og det beste til enhver tid, eller hvordan andre gir fullstendig faen?? Begriper ikke? Hva er det som bestemmer det? Oppveksten? Arv og miljø? Hvorfor blir da noen mordere? Eller noen blir førsteside oppslag i avisen i mange månder fordi de sperrer dattern sin inne i 24 år? Hva i all verden er det som har klikka da?

Et hus ned i veien her er malt i to lilla farger som er så grelle at du kan grine, og karmene er mørk lilla.. Morn!? Hva tenker man da? Synes man det faktisk er fint?
Jeg har ei venninne som er fryktelig rasjonell og handle kraftig. Vi pleier å si at vi konkretiserer ting. Og vi er forsåvidt praktiske så det monner og drar begge to, men hun klarer å være det hele tiden har jeg inntrykk av? Jeg er såå imponert!! Jeg ramler ut. Men jeg vet at med henne er det veldig lett, jeg vet alltid hva som skal skje og hvordan og når. Enkelt og greit. Jeg har langt igjen hjemme for meg sjøl for å si det sånn. Så har jeg ei annen venninne som er litt mer vimete kan du si. Jeg har venta på henne i sikkert 7 timer tilsammen bare siden november. Men hun igjen får ting gjort, og er så flink til alt mulig! Her om dagen fortalt hun at hun hadde begynt å strikke!! I senga!!? Det kan ikke jeg. Fikser ikke.  En tredje av mine venner, denne gangen en kamerat er Mr. Smiley all-the-time!! Det er lite som er noe problem og det er lite som ikke kan le`s av. Han flirer støtt og har alltid en morsom komentar på lur. Nå har han blitt pappa og ja, blitt mer ansvarsbevist om man kan si det sånn, men like blid og morsom. Jeg må le når jeg treffer han!

Og det er jo flott da; at vi ikke er like mener jeg. Det er bare så jækla slitsomt å tenke på det. Eller prøve å forstå at alt mediterefaktisk bare er atomer, eller at noen faktisk velger å bli gynekologer og tannleger. Takk gunn for forskjellige interesser her i livet! Men det kunne kanskje være interessant om noen kan lære meg å meditere…

Og vips ja, så hadde jeg skrevet mer om andre enn meg selv. Hvis du leser nå; Hva er din favoritt farge??? 🙂

Takk for at jeg bare bruker 10% av hjernen.

Stikkordsky