GJESTEBLOGG

Her kommer det innlegg fra utvalgte gjestebloggere! Jeg håper dere tar utfordringen om dere får spørsmålet fra meg eller på eget initsiativ!! 🙂 Alle innlegg uansett innhold er velkomne, etter er kjapp vurdering om støtende innhold osv… 🙂

Førstemann har skrevet!:)

 
MAN LEVER KUN EN GANG – HAR DU DET BRA?

Singel, gift eller samboer – har du det bra med deg selv? Når du blir gammel og ser tilbake på livet ditt – tror du at du kan senke skuldrene, smile og tenke på hvor heldig du har vært? Eller blir du kanskje trist for de ting og beslutninger du har tatt underveis?

Man lever kun en gang og da skal man ha det bra. Jeg er ikke så fan av «lev denne dagen som om den var den siste». Det er omtrent helt umulig i en travel hverdag med full jobb, familie og kanskje barn. MEN – heller det at det er flest hverdager her i livet og at man gjør litt ut av disse i blant. Ikke nødvendigvis at man må ut av huset for å finne på noe, men hygge seg litt ekstra – det være seg med familien, den du er glad i , eller rett og slett seg selv.

For DET er jeg opptatt av – at man skal ha det bra med og trives med seg selv. Da tenker jeg ikke på at «skulle ønske jeg var slankere, hadde lenger hår eller enda mer penger». Mange av mine venner er single, inkludert meg selv for tiden. Jeg tror mange av «oss» er mindre ensomme enn flere som er i forhold – der tror jeg det er mange som ikke har det slik som de ønsker seg. Nå har ikke jeg oppskriften på et bra forhold – snarere tvert i mot – men synes jeg selv har en liten oppskrift på å ha det veldig bra når man ikke er i forhold.

Venner – det er jo nesten en klisjè – at venner er det viktigste man har – men dog så sant. Jeg synes jeg er så heldig at jeg kan skryte av at jeg har mange venner. Noen nære, noen litt mer fjerne, noen man bare møter i sosiale lag og selvsagt «syklubben» med barndomsvenninnene. Når jeg tenker etter, så er det, bortsett fra en, ingen av disse jeg har jevnlig kontat med bortsett fra en gang i måneden når vi møtes. Men jeg vet at de hadde stilt opp for meg om det skulle bli nødvendig. Når jeg tenker videre, så er de vennene jeg har mest omgang med faktisk de jeg har møtt i de siste årene. Å få nye venner synes jeg er morsomt og spennende og plutselig finner du nye som du har kjempekjemi med. Venner må være av den sorten som ikke regner ut om det er jeg eller den som ringte sist – men som har tonen med en gang igjen, selv om det har gått en stund. Venner må være av den sorten som man selvsagt kan stole på, men som også gir noe tilbake. Møtes man, så hører jeg gjerne lenge på den som legger ut om alt som har skjedd i det siste – på godt og vondt – men jeg forventer at de spør tilbake hvordan det går med meg. Man vet hvilke venner man kan ringe om man ikke har det så bra, hvem man ringer om man har lyst til å ha det ekstra morsomt og le litt, hvem man helst tar en fest med, eller hvem man ringer midt på natten om man har fått motorstopp og trenger skyss.

Jeg er til tider utpreget sosial og elsker å invitere venner hjem, på hyttetur eller ta initiativ til andre ting. I tillegg er jeg gjerne veldig tidlig ute med invitasjoner – f.eks nå har jeg allerede invitert til sommerferie, eller i sommer så inviterte jeg til hyttetur i januar. Jeg inviterer gjerne fra flere vennekretser og det ender jo da med at disse også ofte får nye venner og bekjentskaper. I tillegg blir det gjerne enda mer morsomt da samtaleemner blir av andre ting.

Men jeg elsker også mitt eget selskap – og det tror jeg er vel så viktig. Jeg gleder meg til helger som er fylt av sosiale ting, men jeg gleder meg også til å være bare meg selv hjemme både fredag og lørdag kveld. Jeg tar meg sjelden et glass vin i eget selskap, men lager god mat, ser på gullrekka, koser meg med dyrene mine og kjenner på kroppen at jeg virkelig koser meg. Hvorfor? Fordi jeg ikke sitter hjemme fordi jeg ikke har noe å finne på eller ingen å gjøre noen ting med. Det er valgfritt, fordi jeg gjør mange ting med mange venner ofte og da er det deilig å bare være for meg selv.

Og det er vel meningen med hele innlegget her. Man må ha det bra med seg selv. Mange single tror at lykken er å finne mannen i sitt liv og det er da man får det bra. Jeg er helt enig i det, er du heldig så finner du han. Men du vet ikke helt når, og fram til du finner han så skal du ha det hyggelig og bra. Mange bruker den daglige energien på å tenke på at man er alene og alt det negative rundt det. Slutt med det – han dukker opp etter hvert – og kanskje enda fortere når du har det bra og ikke tenker så mye på det. Plei vennekretsen din, inviter venner på en god middag – du får så mye tilbake.

 

 Andremann har også skrevet! 🙂

Tidenes verste date!

Jeg ble for noen år siden satt opp på en ”blind-date”. Min venninne hadde nettopp truffet en ny fyr. Denne fyren hadde visstnok en kamerat, ”Petter”, som var ”høy, mørk, kjekk og sympatisk”. Jeg var singel og tenkte at en date sikkert er hyggelig. Kanskje det er den rette……. O’boy hvor jeg tok feil…
Vi snakket sammen på telefonen. Det slo meg allerede der at han kanskje var litt tafatt, men jeg tenkte at jeg måtte gi han en sjanse hvertfall. Vi ble enig om at jeg skulle møte han på parkeringen på CC. ”Petter” kom kjørende fra Oslo og ville ikke kjøre inn til Drammen sentrum på egenhånd. Synet som møtte meg på parkeringsplassen var for å si det sånn; ikke akkurat ”høy, mørk og kjekk”. Jada, jeg veit jeg ikke skal dømme noen ut ifra utseende, men det har noe med forventninger å gjøre.”Høy, mørk og kjekk” var snarere ”lav, skallet og kvapsete” og håndtrykket hans var det slappeste jeg noensinne har kjent.
Jeg kjørte først, han etter…..Gjennom by’n og inn i City Parkering. Jeg vurderte seriøst å kjøre fra han i parkeringshuset. Jeg kunne gitt mer gass, kjørt til toppen og ned igjen, han hadde ikke klart å følge meg. ”Petter” hadde nemlig stor bil som ikke klarte svingene helt… Jeg hadde en liten Golf. Men veloppdragen som jeg er parkerte jeg et sted hvor det var plass til oss begge.
Vi gikk for å betale parkeringsavgift. Jeg dro kortet mitt, mens han stod ved siden av og klødde seg i det ”mørke håret” sitt. ”eh, jeg lurer på om man kan overdra kortet på en parkeringsautomat jeg” sa han. Jeg trodde han bare tullet, og begynte å flire. Da så jeg at ”Petter” tullet IKKE! Han gikk tilbake til bilen og fant noen småpenger som han betalte med.
Så gikk turen til minibanken. Men heller ikke der fikk ”Petter” overdratt kortet sitt. Så fortalt han at han ikke hadde noen penger, han hadde brukt de siste pengene på en pakke røyk…
Han synes det kanskje var litt dumt siden han hadde invitert meg på date (jeg var i mitt stille sinn særdeles enig)
”Det gjør ikke noe” sa jeg ” vi går på Lerretet, så kjøper jeg kaffe til oss”. Og da svarte ”Petter”: ”jeg liker ikke kaffe”. Vi gikk på Lerretet og kjøpte TE!!
Etter 20 minutter hvor ”Petter” hadde snakket nonstop om sitt arbeid som hjemmehjelp i Oslo følte jeg en intens trang til å komme meg ut! Jeg gikk på toalettet og ringte min venninne (ikke hun som satte meg opp på denne daten altså) og ba innstendig om hjelp. Hun synes det var litt drastisk å ”fake” en sykehusinnleggelse, så jeg måtte slukøret gå ut til ”Petter” igjen.

Vi satt der i nesten en HEL time, ”Petter” og jeg. Da en av de ansatte var så (for meg heldig) uheldig å komme borti lyset erklærte jeg for ”Petter” at ”nå stenger de, så vi får reise”. ”Petter” synes nok det var litt rart at en kafe midt i Drammen sentrum stengte ti over halv ti……

Senere kom det frem at ”Petter” faktisk var gift. Med ei russisk jente som heller ville tilbake til Russland fremfor å være med han.
Og grunnen til at han ikke hadde penger var at de var brukt opp…..på prostituerte jenter i Oslos gater….

Trenger jeg nevne at vi ikke møttes igjen, ”Petter” og meg…….?

Lin-Merete Carlsen, tredjemann har skrevet! :

Det var en gang en barnehage som var så trygg og god for alle småtroll. Spesielt de aller minste småtrollene ble tatt godt vare på, og mor og far reiste på jobben sin i visshet om at deres små var i trygge hender. Alt var bare fryd og gammen, og småtrollene fikk individuell oppfølging og et fang å sitte på når de trengte det. Småtrollene hadde alltid et voksentroll å krype til når de hadde slått seg eller hadde lyst på grøt, eller bare trengte litt ordentlig trollkos.

Og hver barnehage hadde et sjefstroll som var så glad i barnehagen sin, og som til enhver tid passet på at foreldrene til småtrollene var fornøyde, og at småtrollene ble godt ivaretatt hele dagen lang. Sjefstrollet var stolt av barnehagen sin, og var glad i assistent- og pedagogtrollene som var ute på de forskjellige avdelingene. De var nesten som en eneste stor trollfamilie, og det var slike de alle ville ha det, både sjefstrollet og småtrollforeldene.

Men så en dag ble det forandringer, store stygge forandringer. Mor og far følte ikke lengre at småtrollene var i trygge hender, fordi det plutselig var så altfor få hender til å passe på de små. Høvdingtrollet og alle bystyretrollene hadde bestemt seg for at det aller aller viktigste nå, skulle være å få flere småtroll-plasser i barnehagene. Så da brukte de alle sine gullpenger på å bygge flere barnehager, og da var det ikke ingen gullpenger igjen til flere voksentroll i barnehagene.

«Huff og huff», sa foreldrene til alle småtrollene, da de gang på gang så at det til tider var ett voksentroll med ansvar for 9 småtroll på en avdeling. Hvor hadde det blitt av alle de store trollene som skulle passe på deres verdifulle småtroll??? Et stort troll kan da umulig klare å passe på 8-9 småtroll på 1 og 2 år alene? Tenk om trollgrøten ble glemt på komfyren, og det begynte å brenne? Hvordan skulle dette stakkars voksentrollet klare å redde ut 8-9 forskremte småtroll? Og huffamei og huffamei, dette ville jo aldri få en lykkelig slutt.

Foreldrene syntes synd om voksentrollene i barnehagen også. De som sleit og sleit, dag ut og dag inn, uten at de fikk det noe enklere. Det var lett å se at de trengte flere voksentroll. Selv om de smilte omkapp med sola, kunne foreldrene likevel ane fortvilelsen lure der bakom. «Fy og fy», tenkte foreldrene, og ville hjelpe både småtroll og voksentroll. «Vi har slikt å gjøre, vi har slikt å føre, så vi fører vel dette også», sa foreldrene i kor. Småtrollenes foreldre tok mot til seg å troppet opp hos sjefstrollet i barnehagen, og fortalte alle sine bekymringer. Men det stakkars sjefstrollet var like fortvilet som foreldrene, fordi bystyretrollene ikke vil gi sjefstrollet flere gullpenger. Og uten gullpenger kunne man ikke ansette flere voksentroll i barnehagen. Så hva skulle foreldrene gjøre nå??

Småtroll-foreldrene aktet ikke å gi opp, så de la hodene sine i bløt. Etter langt om lenge og lengre enn langt, kom de frem til at de skulle gjøre alt som stod i deres makt for at småtrollene igjen skulle være trygge i barnehagen. Så fulle av engasjement og stå-på-mot tok de pennen fatt og sendte en fortelling til avisa. De tenkte at kanskje det var noen troll med litt makt der ute i Kongerike som ville ta saken til sitt hjerte, og føre den frem for bystyretrollene og de andre sjefstrollene i kommunen. Et rop om hjelp for at vår framtid, småtrollene, skal få det de har krav på i barnehagen, slik at vi kan leve lykkelig i alle våre dager. For det vakre eventyret om barnehagene i Drammen er ikke som det en gang var, og snipp snapp snute, så var barnehage-eventyret i Drammen Kommune veldig skjevt ute!!

På vegne av fortvilte småtroll-foreldre i Drammen
Lin-Merete Carlsen m/flere

Fjerdemann har skrevet!

 I BØTTER OG SPANN

 Jeg har ei bøtte på hodet. Eller – jeg har ikke egentlig det, det bare føles sånn. Alle har vel hatt ei bøtte på hodet? Og når du sitter inni der og prater, så rekker du ikke si mer enn en setning eller to før du blir overmannet av fullstendig latterkrampe! Du nikker gjenkjennende, ja? Eller er det: Nehei, det har jeg aldri prøvd, du sier? Men så gå og prøv da, for svingende! Jeg garanterer deg en glad dag!

Sønnen til kusina mi digga den bøtta da han var omtrent to. Han stappa den over hodet, og så tok han fart og løp til han traff noe. Dro bøtta av hodet og holdt på å le seg fillete før han reiste seg opp og tok hele sekvensen på nytt. Unødvendig å si at de voksne i rommet også hadde det over middels muntert…

Men min bøtte dreier seg om det billedlige. For jeg er snørrforkjøla. Stakkars, stakkars meg! Jeg er ikke syk nok til å ligge i senga, men jeg gjør det allikevel. Jeg er på Rica Seilet Hotel i Molde. Fantastisk hotell! Jeg ligger i senga og har panoramautsikt til fjorden og de vakre, nei; spektakulære Romsdalsalpene som omgir denne byen. Solen skinner og himmelen har en nydelig utvaska blåfarge! Jeg må føle meg litt frem i løpet av dagen, før jeg avgjør om jeg klarer å fly noe mer enn til Oslo i ettermiddag. For som sagt er jeg ikke særlig syk, men når man har så trange øreganger at man må utligne i heisen fra tredje etasje og ned, da må man passe på små ører som man har tenkt å ta med en kilometer opp i lufta og ned igjen.

I går jobbet jeg med en kompis og vi lekte smurf i hver ledige stund! Det var i grunnen det at bøtta hadde begynt å sige ned over ørene mine som startet det hele. Så jeg fortalte ham det. Og han kvitterte med å fortelle om den gangen han hadde vært på tyrkisk bad og fått en liten bøtteting som hodepute. Da han ble bedt om å snu seg, hadde bøttetingen sugd seg fast i hans mankeløse skalle, og kameraten brølte av latter. Han brølte om mulig høyere da min kompis tittet seg rundt med nevnte bøtteting fremdeles fast på bakhodet, for å finne ut hva som var så morsomt!! Jeg begynte selvfølgelig å brøle av latter over historien!

Passasjerene kom faktisk om bord og lurte på om det var lov å ha det så hyggelig på jobb.   Vi svarte selvfølgelig som sant var at det er det jo ikke, og ble alvorlige på en flekk…

Okei, da. Det siste var blank løgn.

Den handler ikke om noe spesielt, denne historien. Jeg bare skrev den ned og håper den får noen av dere til å smile litt. 🙂 Ønsker dere en deilig dag!

 Takk for historien, S!        Hilsen Ingri. Atsjooooooooooo!!!

Femtemann har skrevet! Bente Nabo!:

TOGBLOGGEN MIN!

Fredag spister jeg en kjempehyggelig middag med ei venninne på YaYa’s i Oslo. Har du ikke vært på den resturanten anbefales et besøk på det varmeste. Du kan sjekke den ut på http://www.yayas.no En fantastisk thai-resturant rett ved Aker Brygge (Munkedamsveien).

Etter endt middag vendte min venninne snuta mot Moss, og jeg mot Drammen. Det skulle bli en lang tur… Toget rullet ut fra Nationalteateret kl 21.55 og i vognen jeg satt, var det et artig utvalg mennesker. Det var noen veldig viktige forretningsfolk bak meg som tydeligvis skal starte noe stort i samarbeid med Tønsberg, Horten, Stokke, Sandefjord, Holmestrand og Re Kommune. Fikk ikke helt taket på hva det var, men det blir stort! Det var ett par der med en liten baby, de fortalte hun ved siden av seg (som for øvrig var fra Konnerud, fikk sitt første barn i en alder av 20 år , gledet seg til å bli bestemor og drev med dans i Oslo) at de hadde vært en uke på Crand Canaria og gledet seg til å komme hjem etter en lang reise. Babyen hadde ikke sovet hele dagen, og nå hadde de nesten ikke mer melk igjen til babyen. Det var også ett levende juletre der. En dame som hadde glemt å ta av seg julestasen, det var rødt og langt og det var glitter på. Dama hadde samtidig glemt å sette bort flaska med juleaquavit. Foran meg satt det en mann som vi alle opptaget etter hvert hadde en lite sjarmerende snorkelyd. Det satt også en dame der som våknet opp ikke mindre enn 3 ganger iløpet av turen gjennom tunnelen Asker/Lier med spørsmålet; ”er vi i Tønsberg nå?”
Herrejemini, man får med seg mye på en togtur med NSB – og dette var bare på setene rundt der jeg satt….

Så trillet vi inn i tunnelen fra Asker mot Lier, vi ante fred og ingen fare (fare= forsinkelse på NSBsk). Plutselig, midt inne i tunnelen stopper vi. Og den hyggelige konduktørdamen forsvant plutselig – det burde vi tatt som et usikkert tegn) Vi så henne aldri igjen, bare hørte henne på høyttaleren ……”ja, vi beklager at det er feil på lydsignalet i Drammen og vi står i kø for å komme videre”.
Det gikk fint en stund. Jeg brukte tiden til å lese =Oslo og sende sms til min heldige venninne som skulle andre veien. Etter hvert var jeg glad for paddene og tyggisen jeg kjøpte på Narvesen før avreise. Alle ringte til sine som skulle hende på togstasjoner rundt omkring og ba de reise hjem å legge seg, man skjønte dette kom til å ta tid.
Etter en liten stund bestemte babyen seg for å våkne, og å informere ALLE om at han hadde våknet. Veldig sterk lungekapsitet på den gutten der gitt. Stakkars foreldre, de forsøkte alt! De kledde av, de kledde på. De løftet opp, de la ned. Pappas fang, mammas fang.
Juletredamen kom forbi oss en del ganger, og hver gang hun kom tilbake luktet det som om hun hadde vært ute å tatt seg en blås. Vi unte henne det, hun så sliten ut!
Pappan til denne babyen startet etter hvert å svette litt i panna, han ble visst stresset av en gråtende gutt. Mamma’n måtte dermed roe ned både mann og sønn. ”Dette er min verste togtur” sa pappa. ”Hold kjeft” sa mamma. Familielykken blomstret!

Forretningsfolkene bak meg var nå antaglig millionærer i planene sine. De er store altså, vi får sikkert høre om de i en nyhetssending på TV2 en kveld.
Jeg var nå ferdig med både sms og =Oslo og begynte for alvor å kjede meg.
Det var flere personer som kom med velmenende råd til mamma og pappa for å få gutten til å slutte å gråte. Legg han på maven og stryk han på ryggen, gi han smokken, gå frem og tilbake med han…. Jeg tenkte at det kunne være en ide og gi han til togføreren, togføreren hadde tross alt ikke mye å gjøre på når toget stod stille. Eller konduktøren, denne damen som forsvant på mystisk vis når toget stoppet….

Endelig, etter 1 time og 10 minutter rullet toget inn på Drammen Stasjon. Noen ungdommer bakerst i vognen klappet faktisk. Det ble litt ”vi er fremme i syden-stemning på toget” og alle smilte og var fornøyde med å komme frem. Alle kjente liksom hverandre nå.

Så takk til NSB, dere lager et varmere samfunn. Og ikke minst taxinæringen nyter godt av at toget ikke er fremme før siste buss er gått.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s