Baby-språk

Det har skjedd igjen!

Jeg har begynt å snakke baby-språk…

Sakte med sikkert gikk det jo over med eldstemann, takk og pris! – Gutten er to OG ET HALVT ÅR – snart!
Men noe av det essensielle med baby språket henger igjen, da med en litt annen undertone. Eller kanskje det er den samme?
Jeg vet ikke.
Det jeg snakker om er gjentagelse.

Jeg gjentar ALT minst to ganger. IGJEN!

«Hei, gutten min! Er du våken!? Ja, er du våken, gutten min?! Sååå blid gutt, såååååååååå blid gutt du er!!»

….. HELE DAGEN!

-Gjentar jeg alt.. Med fare for å bli tilnærmet gal…

«Åååå så fin, ja så fiiiiin du er!» .. i falsett.

Jeg må jo si at jeg skjønner at man får munndiarè når man endelig treffer andre voksne. Helt vanlige folk som snakker i vanlig toneleie og ikke gjentar alt i det uendelige eller har øynebryna godt planta tett oppunder hårfestet og prøver å se så blide ut de bare kan. Jeg må jo egentlig bare beklage til de jeg måtte møte på min vei, som kanskje føler seg litt overkjørt av mine; «Hei!!! Hvordan går det med deg? Går det bra!??»
Antagelig skriker hjernen min; «Snakk til meg! – ikke bare sikle!» 🙂

Det er gjentagelse med eldste mann også – som tidligere nevnt. Men det går mere på at han spør tre tusen ganger; Va hete?? Jeg regner med det er hans måte på å lagre info. Gjenta det for meg uendelig mange ganger så lærer jeg det nok, mamma! Jeg forventer nå at han vet hva en støtfanger er. Det blanke på bilen i hans høyde, med snø eller vann på. – Som er «Møkka» ikke spis snø derfra!  -Spør man og får samme svaret førti millioner ganger må det jo sitte?

Joda – alt har sin sjarm! Særlig dette med språk. Jeg har fått tak i en bok som skal inneholde mine skrevne memoarer om hva de får liret ut av seg på sin vei mot et flytende morsmål. Jeg er jo spent på om jeg får fulgt opp den, men jeg håper det. Før jeg glemmer at eldste mann er opptatt av om lillebror har «blokken sin». – selvfølgelig smokken. Ikke husker jeg om jeg fikk filmet at tidligere nevnte lillebror har øvd seg på å være fontene heller. Det har han nemlig slutta med allerede.

Dæven tiden flyr.

Det krever jammen sin dame å huske på å notere alt, samle på minner og samtidig ikke glemme å være voksen også..? Altså –
man kommer til å trenge mer voksentid. Bare «bæ bæ lille lam» … nei, det GÅR altså ikke – Nei, det går ikke..

Huske på å minne Lisadug på å ta med badedrakt, så kanskje man kan få stampa seg litt i morra til en avveksling..!

Have-it.

Dag 8: Et tre år gammelt bilde av deg.

Hmmmmrpfffff!!!!!
Åffår skal man liksom dra opp sånt??
For tre år siden var jeg singel, hundre kilo lettere, IKKE gravid og levde fra halvtime til halvtime.
Det var kort tid siden jeg hadde mistet faren min, og vi styra med oppgjør, rydding og hverdagen..
Jeg hadde ikke den fjerneste anelse (selvfølgelig) om at jeg om tre år skulle sitte i drømmehuset, med drømme mannen og en unge på snart to år, på babycallen.. OG en i magan!
Men ok – jeg skal grave frem et bilde….
CIMG1599
Når mannen min to-be så dette bilde sa han (så generøst som bare han kan si det): «Mulig du er litt slankere der jenta mi, men du har en helt annen glød i øynene nå!» 🙂
Sånt kan man jo smile av da!
Jeg tror også det stemmer. Egen familie gjør noe med en…
Men en dag gutten min, når jeg er ferdig med å befolke verden, da skal jeg om ikke ned i den match-vekta på bildet, så nære unna.. 🙂

Å være gravid for andre gang – dette viste jeg ikke. (Eller hadde glemt da..)

Man skulle jo tro man var «verdensmester» når man allerede har vært gravid èn gang – men nei da.
Det er bøtter og spann av ting som skjer med kroppen… – igjen – og det er nødvendigvis ikke det samme som sist gang!
Forrige runde skrev jeg denne bloggen; Å være gravid – dette viste jeg IKKE!
Nå er det runde to – og listen utvider seg her…

1: Kvalme… SHTI MAN!!! Jeg har aldri vært så kvalm så lenge i hele mitt liv! – og denna har vært fyllesjuk for å si det sånn… Så kvalm som du er sekundet før du spyr i 8 timer i strekk!? – eller 22 timer.. eller tre dager – eller la oss si tre mnd!??? OH MY GOOOD! Uten å spy…!?? Nei takk. Det er overhodet ikke noe å trakte etter. – og igjen – kom ikke med det «Kjeks på senga» trikset. Det er fremdles ingen som vil ha kjeks når man er kvalm.

2: Trøtt – igjen. Sovner – PANG – overalt. Og det er ikke fullt så lett å hanskes med når man har en liten Knert fra før som ikke synes det er gøy å ligge på sofa`n når det er togbane på gulvet… – Som man forøvrig fint kan flytte til stuebordet – og gi mor lokomotiv i gave – midt i huet.

3: Bihulebetennelse. Jeg har aldri hatt så vondt i trynet i hele mitt liv!!! – Snakker om full stans i togtrafikken i fjeset! Legen spurte om jeg kunne bøye meg med hodet ned.. HALLO!???? SA JEG IKKE AT JEG HAR BIHULEBETENNELSE??!! Hu skulle liksom ha det bevist..?? Jævel kjærring der og da. Og NEI – det funker ikke med neseskyllekanne. Hadde ikke hjulpet om jeg hadde koblet hageslangen på nesa, tenk! Det var tett!! Herfra til Glade Jul!!

4: Kjevelås. Tro det eller ei, men mye vondter, langvarig kvalme og spenninger i kroppen førte til sammenbitte tenner for lenge – også vips – på to dager gikk jeg fra lett murring i ei tann, til å tro at fire tenner oppe (bak) og to nede skulle ramle ut. Endte opp hos naprapat etter tips fra tannlegen som kjente at kjevemusklene var litt vel ute av kurs. Dvs – han prøvde å ta på bite-muskelen min. Det er flaks at han fremdeles har ti fingre.

5: Forstoppelse. Jeg trodde det var å ikke komme på do i det hele tatt, men det er det nødvendigvis ikke. Du kan godt få gått litt på do hver dag, bare at det er hardt, og rett og slett en god dags jobb å få ut ertene. Du føler at du sprenger blodkar rundt øra i «trykket» og resultatet er heller labert.. Men tinitusen kommer sigende i takt med mulige hemorider. Det er altså så vondt til slutt at jeg måtte kapitulere på ferie, da jeg var sikker på at krampene var veer. Ja – jeg kødder ikke. Snakker om dritt… Botemiddel; flytende laktulose – en shot hver dag! REGNE CHAMPAGNEN FOR GRAVIDE, DAMER!!

6: Varmetoleranse. Sommeren 2013 kommer til å gå inn i historien som den store snakkisen. Dersom global oppvarming ikke kommer på moten igjen da. Sjelden har hele fellesferien vært så bra og varm. Folk har badet i sjøen og svetta i kor. Som gravid er det ikke fullt så stilig. Jeg har svetta på natta, på do, stående og sittende. Og når man i tillegg føler at elefanten på knappe kiloen i maga`n har satt seg på luftrøret, er det ikke så tøft at det er varmt. Jeg er ikke solbrent kan vi si.

7: Myggstikk. Kan det stemme at myggen liker gravide folk bedre? Det virker i alle fall sånn – jeg har kløe-sår over alt. Synes det ser sexy ut med skroper på en ellers så fyldig og hvit kropp.. Herregud, for et liv!!!!

8: Kroppskontroll. Jeg har igjen begynt å slippe ting. Har så langt knust tre glass og en kopp. Det er kanskje ikke så gærnt. Det er faktisk verre at jeg ramler i tillegg. Mister hele meg liksom… Ikke så stilig. Nytt arr i anmarsj på foten, står i stil med det på kneet fra forrige svangerskap.

9: Søvn. Jeg foreslår at en eller annen butikk i hver by holder natt-åpent for gravide. Jeg er sikker på de kunne solgt sand til sahara. To timer minimum hver natt er lang nok tid til å la seg gå bananas med kortet.. (til mannen om du har).

10: Korte armer. Etter som magen vokser blir armene kortere. Det er plutselig så langt inn til vasken og den innerste plata på komfyren. Det er en hel evighet til der sokkene skal være, og bare det å få tørket seg bak, for ikke å snakke om shaving down there…?!!! Snart umulig…!

11: Bekkenløsning? Plutselig en dag begynte jeg å lure på om jeg hadde ramla?? En gang i verden har jeg ramla skjønner du, ute på byen, på en skarp kant, og jeg tror faktisk at jeg brista halebeinet. Men jeg var kanskje ikke helt «stø» på tidspunktet det skjedde, så man snakket ikke så mye om det. Særlig ikke på spinningtimen som var særs vond.. I mange uker etterpå. Denne gangen kan jeg dog ikke si at jeg kan dratt på meg muligheter for å glemme et fall for å si det sånn. Men plutselig en dag var det vanskelig å flytte beina og det kjentes ut som om halebeinet hadde vært på fest. Det kommer og går, men jeg har funnet ut at det eneste som hjelper er å ta det med ro… ÅÅÅÅ så flink jeg er til å ta det med ro da dere!!!

I tillegg skal man jo manøvrere en krabat på fanget som har skrumpet inn til nesten ikke no, man skal prøve å være litt effektiv i heimen, man skal ikke løfte for mye, man skal forberede seg til familieekspansjon, man skal smile, ikke lukte svette, man skal ta seg ut.. og ja.. JEG HAR KAPITULERT. Jeg vagger, det klemmer, det svir og det .. nei det klør ikke så veldig. Men det kommer sikkert det og..

Men; midt oppi dette.. Jeg er stolt altså, over å få til dette vidunderet igjen. Ikke det at vi står først i rekken når det kommer til planlegging av øking av innbyggertallet i byen, (mere gode på å feire nyttår på skikkelig vis) – og jeg gleder meg.
Jeg gleder meg til å se Lillegull som storebror – og jeg synes dette er helt merkelig fantastisk at det går ann!
Jeg bare er gærn nok til å si at som produksjonslokale hadde jeg nok ikke opparbeidet meg særlig mye skryt. Skulle ønske jeg var hu som bare gikk rundt og gløøøødet og så suveren ut. For å si det mildt: det er et godt støkke mellom meg og Kate Middleton i England. Men dama skal ha for å vise dagen-derpå-magen. Jeg hadde min i 1,5 år. Jeg er heldig likevel – og vet det… Smiler i skjegget…!

Dag 6: En ting du aldri kommer til å gjøre.

Det må bli å dra på hvalsafari.
Jeg er som de fleste har fått med seg, litt over middels nervøs for hval. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde sett en, men jeg vet hvordan jeg reagerte for lenge siden den gangen jeg «gikk på» den hval haien i plastikk som er under Kon-Tiki på museet på Bygdøy i Oslo.
Det kan umulig ha sett særlig bra ut.

Jeg vil ikke på hvalsafari.
Føler meg litt tøff så jeg legger ut en filmsnutt.. Ikke det at jeg har sett på den men du kan gjøre det og si noe om den er fake eller ikke??

Dag 5; En sang som får deg til å gråte

Det er flere..
For det første er det «Blåmann, blåmann, bukken min». Den har jeg blogget om før – og har enda ikke lest hele teksten, og skal det heller ikke, for det jeg har hørt (type på barneskolen) holder i massevis for meg. Makan til triste greier. HER kan du lese den bloggen.

En annen er «Lille vakre Anna» – fordi den ble spilt på trekkspill når jeg hadde det tyngste løftet så langt i livet, – da vi bar pappa ut av kirken 16. juli 2010.

Så tåler jeg dårlig «Do they know it`s christmas»..
Hehe.. Jeg er blaut i hjertet altså…!
Når alt liksom skal være så hyggelig i jula og jeg får den på øret er det om å gjøre å ikke høre etter…

Så det såh! 🙂

Dag 4: Dine tre yndlingssanger akkurat nå.

EH…..
Nå sliter jeg igjen.
Det går mye i «Når trollmor har lagt sine 11 små troll» om dagen. Dessuten – «Bjørnen sover» og «Bæ bæ lille lam»…
Men det er kanskje LilleGull sine favoritter..
For min del må jeg nok innrømme at det går mest i det som er på radio`n. Sammenhengen er vel at det ikke er prioritert så lenge det bare er en form for lyd rundt meg.
MEN; nå når syrommet er ferdig og jeg skal ned dit og pusle for meg selv…! DA kan jeg kanskje velge meg:
Pink Floyd med .. alt..
Morten Abel — ALT!
og Anne Grethe Preus med Vrimmel. Eller Beth Hart.. Åi, blei fire det.
Vanskelig…
Hmmm.. Lurer på om jeg må ta stereoanlegget (har man det enda??) ned???

Slenger på en god gammal smakebit jeg godt kan like på topp- tre!

Dag 3: Noe eller noen du savner

Veldig lett…:
IMG_2637
Pappa`n min som dessverre gikk bort 8.juli 2010.
Jeg kommer alltid til å savne han. Sånn er det bare. Jeg skulle ØNSKE SÅ INDERLIG at han bare EN gang kunne komme på døra vår og se hvor fint vi har det. Også skulle jeg sette på kaffe`n, og så kunne han spilt på trekkspillet for barnebarnet sitt.
Men det gjør`n nok ikke.. Ikke som jeg ser i alle fall. Men like fult; jeg ønsker meg det masse…

Over til NOE jeg savner (klinker til og tar begge dela, dessuten blir det bare grin av for mye pappa skriving. -OG jeg har akkurat jobba meg igjennom tre-års dagen for både dødsfall og begravelse – det får rekke med det):
Da jeg var liten hadde jeg en bok som handlet om verdens mysterier. Og jeg finner den ikke igjen! Den var tynn og kanskje litt blå. I den så stod det om uløste mysterier rundt omkring i verden. Jeg husker blant annet at det stod noe om en brønn. Som man ikke fant bunnen i.. Tror jeg. Også var det noe om en skatt. Bildene i boka var tegnet for det meste – og det var skrevet på en måte som gjorde det lett forståelig for barn.
Jeg har lett etter den boka på flere loppemarked osv, men det er litt vanskelig siden jeg ikke husker HELT hvordan den så ut, eller hva den het. Jeg tror det var en sånn 10-12 mysterier det var snakk om i boken totalt, også var det over en dobbelt side pr liksom..

Så det såh..!