Takk!!

I dag har jeg ligget rett ut i hagen! I sikkert 30 minutter til sammen.. Herremin så deilig. Mens GutteBamsen (som pappa`n liker å si) sov, satt mor på ræva. Jeg ga rett og slett beskjed om at jeg ikke kom til å rake og rydde noe særlig i dag. – så jeg har bare lufte-raka på plenen, fylt trillebåra, og funnet noe stein til ett bedd..
Vi var ute å gikk tur med nabo-og-sønnen-nedi-veien-her i stad, og det blåste nordavind fra alle kanter en periode. Det er rart med det; når vi var halvveis på vei tilbake, begynner LilleGull å sutre.. Vil ikke ligge mer, er småsulten og det surkler når han hoster.. Så går det over i gråting.. så grining… Merkelig altså, det er akkurat som det skyer til, blir yr i lufta og det blåser ENDA MER. Mor blir stressa og det er ikke mulig å komme fort nok frem. Eller i det minste til en benk.. Når nevnte benk endelig er i sikte og vi får matet LilleGull litt, er det plutselig 18 grader og strålende sol igjen.. Hehe…

Men sånn er det med mye. Om man ikke ser solen og fokuserer på det, blir det fort overskyet.

Jeg har et fint fokus om dagen synes jeg. Jeg takker for noe hver dag. Om det er god mat, en bil som virker, verdens beste kjærste, en god samtale med en venn, tak over hodet, vakre ungen min eller blomster i hagen.. Ingen ting for lite eller for stort! 🙂 I dag kan jeg også takke for mailer som får meg til å le!
Jeg kjenner ei som er helt fantastisk når det gjelder å le og smile og spre glede! I dag var stikkordet «Life is a musical!» Jeg ser det bare for meg og kjenner at det bobbler i maga`n ! Det er jo fantastisk!!! 🙂

Jeg har det bra! – og det er det viktig å sette pris på. Kjenne litt på at man HAR DET BRA er et godt fokus å ha, er jeg overbevist om. Dessverre er det mange triste sjebner der ute, og det er ikke at man skal ta inn over seg alt det som er grusomt, men ta inn over seg alt som er bra? Og smile til hverandre – det har aldri tatt livet av noen tror jeg. Håper alle som leser dette finner noe å være glade for akkurat nå! 🙂

Så trenger jeg hagetips!
Hva vokser i sur jord? Har jeg sur jord her? Tips er; blåveis, liljekonval og masse bjørk. Er det sur jord da??? Noen må jo kunne dette??? 🙂

Bare sånn fra det ene ytterpunktet til det andre liksom..!?

Slenger ut et bilde sånn på måfå! 🙂

«Se opp for store tall på onsdag!» 

SIPPE-GURI !!!!

Som jeg ofte har skrevet før: jeg kommer fra en familie med særs betennte tårekanaler.. «Snørra blir tynn og udrøy!» – som moder`n pleier å si.. Og det skjer fort når det setter i gang..
Og i det siste har jeg tenkt litt på hvorfor?
For eksempel: når superarvingen min skulle få sin første vaksine!? Pappa`n var med, og jeg bare var der egentlig, for han holdt gullet på fanget sitt. Sprøyten settes, ungen skriker selvfølgelig fordi han skvetter og det er vondt.. og moren stemmer i… Helsesøster ble nok litt forvirret og spurte om hun skulle trøste meg òg… USJ.. Noen skjønner meg veldig godt, mens andre bare «GREIN DU FORDI UNGEN FIKK VAKSINE?????!»

Her om dagen fortale en kollega at hun hadde snakket med en annen kollega. Denne andre kollegaen ble singel for tja noen år siden, men så nå så det ut som det kanskje ordnet seg igjen! Når hun forteller dette til vår felles kollega startet jammen hun å grine for hun blei så glad! Altså ikke hun som det nå ordner seg for, men hun som spurte hvordan det gikk!! Og ikke nok med det; Når denne kollegaen skal fortelle meg at hun begynte å grine for det, ler vi så fælt at jeg må grine og!!! ??? HÆÆÆÆÆ????

Jeg kan kjøre bil og høre på sanger og plutselig begynner tårene å trille. Feks Celine Dion med .. tja.. egentlig nesten det samme hva hu synger, jeg kan fint grine på en god dag. Og det er liksom ikke sånn at det plutselig slår meg hvor vakker den sangen er, eller hvor fin teksten er, men jeg tenker kanskje plutselig det likevel, så blir jeg jo så jævla sentimental…! En tekst med «I love you», og jeg er ferdig liksom…? Man blir jo trafikk-farlig av P4??

Så husker jeg etter vi hadde vært på 3D ultralyd når jeg gikk med prinsen; så lagde jeg en filmsnutt av det etterpå. La på yndlingssangen til pappa`n (Kjærlighetsvisa) og litt tekst og diverse.. Var egentlig skikkelig stolt over resultatet så jeg toga opp til 3. etasje for å vise filmsnutten min. Da mest fordi vi hadde laget «Jul i Kikkerten» sammen, og jeg skulle vel egentlig bare vise hvor flink jeg hadde vært med filmklippinga.. Så sier hun halvveis i filmen; «Å nå må jeg grine!!!» – Så starter tute meg jeg og..! Kunne jeg ikke latt vær selv om hun måtte skvette litt da??
Akkurat i den perioden etter han var født grein jeg for alt.. Og MASSE, men det var kanskje mer forståelig.. Jeg husker jeg på sykehuset fikk en kjøleskapsmagnet av ei venninne hvor det stod; Når jeg teller mine venner, teller jeg deg to ganger.. Å herremiiiiin!! Jeg tuta som besatt! Midt i selskapet med sikkert 10 stykker som kom for å se på babyen i vestibylen på sykehuset.. TØFT!?
Eller når barnelegen sa «Ja, detta var en fin gutt! Han kan dere være stolte av!» Jeg husker jeg LØP inn på rommet med ungen hardt inntil meg og satt meg rett ned å hyyyla!!! Joa spurte hva det var, for det gikk jo bra!??? -og jeg svarte i store hikst; «Han sa han var fiiiii-hihih-iiiin!!!! Jeg er så sto-ho-ho-holt!!!» Herremin- jeg må grine bare jeg tenker på det nå faktisk…

En annen venninne fikk betennte kanaler her rett før jul.. Vi var tre stykker som skulle til Bærums Verk, hvor jeg setter på cd med Sølvguttene sånn litt for stemninga sin skyld, og fordi vi sammen hadde vært i teateret og sett en konsert med de et par år før..Jeg husker vi hørte «Deilig er jorden» med de nydeligste sølvstemmer man kan tenke seg.. Så kommer det plutselig fra passasjersetet… :Åååå.. Nå må jo jeg grine da..!!! Fader og!!!» – Ja ja, sier jeg mens jeg tenker på spagetti og dagsrevyen for å ikke tute så det holder sjøl.. Ikke vet jeg hvordan det gikk i baksetet, men jeg sleit i alle fall…!

Og jeg skjønner ikke hvorfor??? HVORFOR får jeg klump i halsen når jeg ser kjærstens 11 år gamle niese alene synge Hanne Krogs «Julestjerne» på juleavsluttning, når mora hennes klarer seg helt fint??
Hvorfor grein jeg, søstra mi og svigerinna mi nesten mer enn bursdagsbarnet (niesa mi) som fikk en sydentur i overraskelses gave??
Hvorfor??? Hva i alle dager er det som gjør at man i noen settinger (egentlig alt for ofte) blir så rørt.. Enda jeg kan forberede meg så godt jeg bare kan…: jeg vet at den dåpen… OH MY GOD….!
Jeg tålte ikke å se prinsen til venninna mi bli døpt, så det skal bli hardt å døpe sin egen…!

«SPAGETTI-SPAGETTI-SPAGETTI!!!»

Jeg MÅ bare prøve å tenke på noe annet… !

Ikke er jeg av den heldige sorten heller.. Du vet.. Det er ikke akkurat film-grining hver gang.. Noen ganger griner man skikkelig ugly-cry også! – Og det er jo begrenset hvor kult det er å gå å se ut som en nypressa tomat med en hoven blomkål som nærmeste nabo.. Noen kan liksom felle et par sånne søte nydelige tårer, som hverken tar sminke eller glansen i øya fra deg.. Ikke alle.. Ikke jeg for eksempel..
Så jeg lurer da.. Hvorfor er noen sånn? Og hva i alle dager kan jeg gjøre med det!? Hvordan kan jeg beherske og kontrollere tårekanalene når jeg skjønner at her snører det seg i halsen og snørra kommer farlig fort? Er det familie-svakhet? Er det medfødt? Er det mulig å gjøre noe med det??Alle mulige forklaringer og råd, mottas med takk!!

🙂

Grøt, pute og spise-hjelping!

Barnet sover, barnet sover, -i sin lune seng….!!

I 13.5 timer har ungen ligget på ryggen nå. Bare avbrutt av tre måltider.. Ja, tre. Jeg må liksom tenke meg om for å være sikker.. Nå har han vært våken i 1.5 time, og da er han jammen trøtt igjen! Kan det være bra å ligge såååå lenge på ryggen da?? Han vrir seg litt frem og tilbake, men jeg hadde jo blitt helt maroder…!

Grøt har vært introdusert på tredje dagen, og det gikk nå litt bedre enn de to foregående. Banan-grøt var tydeligvis bedre enn havre! 🙂 Og herremin, så stolt man blir bare fordi en unge gaper og ikke griner på nesa!!?
Jeg er helt sjokkert over hvor lite man blir stolt av!! Gaping liksom????
Eller hvis han hermer?? Etter gjeiping for eksempel? Å mødre, – hjelp meg! Er dere sånn alle mann? Unnskyld; damer?

Midt i grøt introduksjonen tok jeg meg også selvfølgelig i å «hjelpe til» med munnen. Sånn du har sett andre mødre gjør vet du. Man gaper og lukker munnen, så ungen liksom skal klare det lettere? Hallois, jeg har vel mobba moder for det i all tid.. Nå gjør jeg det jaggu sjøl! 🙂 HAHAHAAA!
Man blir bare så tullete..

Dåpslua er forøvrig sydd. Og jeg hadde litt stoff til overs – OG litt tid til rådighet, så jeg sydde en liten pute også. Dåpspute??
Hva skal vi med den??? Jaja..

Slenger ut et bilde og ønsker GOD SØNDAG!

 

 

STATUS; Jeg blogger!

Nå har jeg igjen tenkt på en sak… Det i seg selv kan være litt søkt med tanke på det forrige innlegget her, men ok…

Innimellom hører du noen si; «Folk må liksom legge ut ALT på facebook da!» Statuser som «Jeg spiser», «Natta nå skal jeg sove» eller «Stikker på trening» er liksom såååååå unødvendig å skrive! Har folk ikke annet å gjøre enn å legge ut statuser uansett hva de gjør eller?? NÅ stryker jeg tøy liksom?? Har akkurat dusja..! Klokka er halv åtte!?? Akkurat som om jeg gidder å lese hva folk har på brødskiva liksom..???!» DØØØØHHH!!!»

Men.. Hva er da greit å skrive..? Hvilke statuser er det «de» folka vil lese? Det skjønner jeg ikke helt.. Er det statuser hvor man ytterer meninger som «Jeg synes Jens sitt innlegg om bla-bla-bla.. i forbinnelse med bla-bla-bla…» som er «lov»? Eller er det vitser som skal stå der..? Hørt om svensken, dansker og nordman som… lallalaaaa..!? Folk er jo forskjellige, og det vet vi jo.. Det er jo derfor det kommer statuser om ALT mulig..! Hadde det ikke vært ur-kjedelig om alle bare skrev «natta» eller «Jens er så kjekk» ??

Kanskje man bare skal bruke status feltet sitt til å poste lenker til youtube eller aviser? Er det ok å skrive at man gleder seg til å flytte, eller er det under brødskive-statusen?
Noen er veldig flinke til å sette små søte hjerter både her og der. Søte bilder og bla bla.. Er ikke det koselig da? Noen synes jo det også er så … KVALMT! Men står man ikke fritt til å bruke statusen sin?
Så har du de som bare poster sanger, eller de som tydelig bare er innom hvert jubelår eller bursdag og skriver akkurat der og da-statuser, og de som oppdaterer statusen bortimot 80 ganger i døgnet..
Appropos bursdager! – Det er stas på fjesboka! Men er det sånn at man MÅ liksom ta seg tid til å like alle hilsningene man får? Jeg tror det er flere med meg som tenker at «det er det minste man kan gjøre?» Jeg gjør det sjøl. Men klarte ikke sist å kommentere alle med «takk» liksom..? Noen klarer det.. Da er jeg imponert.. 🙂

Jeg synes at statuser som «Kan den jævla nabo`n se til helvette å ta livet av den forbanna gneldrebikkja» – muligens går litt utover allmen oppførsel sånn i det offentlige rom, og hetsing av familiemedlemmer likedan.  Men likevel; jeg har jo valgt å være i dette nå offentlige rom da. Og når det gjelder facebook er det jo jeg som bestemmer vennelista mi- og hvem som skal se hva av både bilder og shit. Man bør kanskje ta høyde for at glipper kan forekomme – og plutselig vet du kanskje ikke om bildet du har «sperret» er så sperret likevel.

Men jeg synes faktisk at det er greit jeg: skriv hva du vil! Brødskive eller flytting, – så lenge man ikke er ufine med hverandre bør det være greit..?? Eller er jeg helt på bærtur nå? Med «hverandre» mener jeg da forsåvidt ikke feks Madcon, og den lange storyen der. Det må være greit for folk å si hva de mener om både dem og Kaizers trubaduren i slike tilfeller. Der de forsåvidt allerede var offentlig på tur.

Jeg tenker at alle står jo fritt til å både lese og VÆRE i dette syber space, så take it or leave it! Jeg tror også at noen rett og slett kan storkose seg litt i andres statuser, uten å legge ut en shit sjøl. Noen er veldig oppdaterte på fjes vedr alle andre, men selv er veldig forsiktige med hva de skriver? Og da er saken faktisk: Dem om det! Om jeg legger ut kreti og pleti; så meg om det…? Jeg påstår at en del mennesker kan få stillet nysgjerrigheten sin i bøtter og lass på fjesboka.
Noen ganger lurer jeg litt på om det kanskje ikke er litt in å ikke være så aktiv på tryneboka? Eller er det fasen ikke startet enda? I tilfelle så kommer den. Garantert.
Det går i bølgedaler.. Jeg tror ikke facebook blir borte, men jeg er helt sikker på at det kommer tydelige trender der og.

Inntil videre leser jeg det jeg vil lese, tenker det jeg vil, og skriver det jeg vil, og så får det være med det.. Kan`ke værra fali`det vel…??? 🙂

Ammetulletåke…

På onsdag sendte jeg sms til søster`n om at jeg hadde glemt å si fra om jeg kom til henne på partyet på torsdag. Beklaget meg og greier, men om hun hadde regnet med meg skulle jeg prøve å pakke med meg ungen og dra.. – «siden jeg er alene med han i kveld» skrev jeg.. – Fint det svarer syrran, men det er i morgen da.. Enda godt hun sa det.

Tidligere på dagen dro jeg til massasje.. En uke for tidlig.. Bestilte da også ny time som heller ikke passer.. Den har jeg glemt å bytte gitt…!?

I dag skulle jeg til Gerd. T. Martinsen på Solbergmoen.. På vei forbi Buskerud Storsenter går alt fint, og videre, – på god vei til Hokksund, begynner til og med jeg å skjønne at jeg har kjørt skikkelig feil retning…

Så måtte jeg dra til legen uten lommebok, for den fant jeg ikke.. Den var bare ikke i stelleveska  hvor jeg VISTE og HUSKET at jeg hadde lagt den.. Så jeg lånte kortet til mannen. Selv om han fortalte meg koden (som jeg strengt tatt burde huske snart) måtte jeg alikevel ringe når jeg hadde tastet min egen kode TO ganger – overbevist om at han har samme kode som meg da eller??? Følte meg også passe dum når jeg fant lommeboka i skuffen der jeg faktisk hadde lagt den.. Kom på det når jeg så den der.. I tillegg hadde jeg vært nedi der å leita før jeg dro..?? Vendetta???

I stad trodde jeg også sikringen hadde gått, når jeg etter gjentatte forsøk ikke fikk vaskemaksinen til å lystre. Den ville bare ikke starte.. Jeg tenkte at det er jo enda godt jeg vet hvor sikringsskapet er i dette «nye» huset.. Så lukket jeg døra på vaskemaskinen og da startet den jo.. ENDA godt det er sånn innrettet!! Herremin..
40 minutter senere prøvde jeg å åpne døra… Men maskinen var jo ikke ferdig…???

Jeg oppdager stadig at jeg ikke knepper på amme-bh`n ordentlig. Men jeg husker å ta genser`n over – ENDA..

Jeg har kastet den tomme kapselen fra kaffemaskinen rett oppi den nylagde kaffen, så det spruta over hele kjøkkenet..

Og jeg har kastet det møkkete tøyet til ungen min i søppla i steden for i vaskemaskinen..

Jeg sa «HEI HEI!» til svigerinna mi når vi skulle dra fra skoleavsluttningen vi ble med på.. Følte meg også passe smart når hun påpekte det..»Sa du «Hei» til meg nå????» 🙂 Jadda! Vi snakkes senere da! 🙂

… og når det er sånn..: Hvorfor kan jeg ikke huske at jeg må skrive ned alt?? To ganger har jeg måtte ringe til gyn fordi jeg vet jeg har en time, men aner ikke når?

Jeg begynner å lure på hvordan denne dåpen skal gå??

… også har jeg fått dilla på … kronespillet.. Herremin…

Hjernen min må gjerne komme tilbake til tidligere funksjoner igjen…

Jeg får bare ikke gjort det…!

Puh!!! Den store hverdagen har kommet som kjærringa på manda`n!
Plutselig var det liksom «som det skal være»… Ja vel?? Er dette det jeg skal bedrive med?? Jeg er ikke sein om å innrømme at jeg lurer litt på hva som skjedde, og tenke at jammen er det godt dette ikke varer evig!
Takk og pris er jeg ikke den eneste som har det sånn. Eller har hatt det sånn..

Misforstå meg rett; jeg trives med å være hjemme med ungen min! Og jeg liker å være mamma! – akkurat det er ubetalelig, og jeg ville selvfølgelig ikke bytta det bort for alt i verden!!
Men; det er også et fakta at jeg får bare ikke gjort alt jeg vil i det tempoet jeg skulle ønske! I dag har jeg satt på en maskin med tøy liksom…!?
Jeg tok med meg ungen vår ut i stad og kjøpte stoff til dåpslue, men det er jammen ikke bare-bare å sette seg ned å sy den! Det er takk og pris lenge til dåpen (les; en drøy uke) så jeg skal nok rekke det, men.. Jeg får liksom ikke starta alle prosjekter like fort som før..
Og jeg synes det er super frustrerende!! Det er ikke bare å være hjemme og lalle!! Det kan jeg skrive under på! De som har gjort det, skjønner hva jeg mener. De som ikke har gjort det – hakke peiling! Det er fakta f!! Det er ikke sååå lenge siden jeg ikke ante bæret sjøl! Unger er jo forskjellige og da.. Det kan man ta høyde for..
Vi har et eksemplar her som er veldig middels tror jeg. Ikke mye skriking, eller veldig lite søvn, eller noe som kan vippe den ene eller den andre veien. Det meste har liksom gått seg litt til nå.
Likevel; mor har ikke landet! Det er faktisk ikke «bare å…» lengre.. Jo da.. Jeg kan «bare» ta han med, eller «bare» la han ligge å skrike, eller «bare» stikke opp en tur, eller «bare» dusje.. Njaaaaa…!! Det blir Bare ikke det samme lengre.. Jeg gjør det jo, men kanskje ikke så ofte som man «bare» kan..

Også lukter det sånn passe surt av genser`n min…!? I stad løfta jeg arveprinsen og vips så leverte han en del av mageinnholdet over meg og seg sjøl. Han har fått nye klær men det er rart med det.. Jeg rakk liksom ikke å bytte på meg sjøl! Den lukta blir ikke borte sånn helt uten videre skal jeg love!
Det var jo derfor jeg satt på en maskin med tøy da.. Nå kom jeg på det!! Klærne min er da altså ikke inni der, og nå sentrifugeres det hører jeg, så ja… Får vel sette på en til etterpå da..!

Det er sånn; når barna sover må man velge sine gjøremål: enten kan man gjøre rent, brette tøy, skifte på senger, rydde, eller så kan man se tv og krype opp i sofa`n. Jeg får stadig høre at det MÅ man faktisk gjøre.. Det siste der da.. Det har jeg enda tilgode å få til. Nå sover gullet for første gang i en vugge jeg har lånt. Det tok 20 minutter med HYL før han skjønte at det faktisk er greit å være oppi der, og at livet faktisk ikke går under av den grunn..
Og jeg har valgt å blogge.. Jeg syr ikke på den lua jeg burde, og jeg tar ikke ut av skjenken og flytter den før barnedåpen (for å få bedre plass) og jeg støvsuger heller ikke gulvet.. Det siste der hadde nok forårsaket at barnet ikke lenger hadde sovet som et barn…
Så..

Jeg bør kanskje gjøre som man blir anbefalt!? Slappe av og kose meg?
Jeg får liksom ikke gjort det heller….!?

Opprøddning… (deilig ord!)

Hele mitt liv har jeg likt å rydde.. I perioder.. Noen ganger korte perioder, kanskje ned mot en ti minutters tid, men dog.. Jeg synes det blir veldig fint når man har fått rydda litt..

Og nå til jul fikk jeg slik ein flott kjøkkenkniv (blant annet) av 2.etg. KJEKT! Hun vet å kjøpe ting som tåler litt, og nå har jeg nok den kniven til evig tid. Så når jeg nå i stad fikk ett aldri så liten rydde-periode over meg (en av de korte), tenkte jeg å rydde i den skuffen som inneholder blant annet kniver.
Ikke mindre enn 19 kniver lå det oppi der.. HALLOOOOOOOOOOOOOO???
Ingen skjærer NOEN GANG så mye på en gang.. Men jeg fant ut hvorfor! Er ikke det deilig?? Det er knivblokkene som er synderen!! Både jeg og mannen har en gang i verden hatt hver vår knivblokk, og det vil si at det er 10 kniver som stammer bare derfra! Eller noe der omkring da..
Min variant var Ikea knivblokk- og brødkniven har jeg brukt mye, men resten…? O`sorg og bedrag.. Det er jo bare noe stål som er tredd ned på litt plast? Ikke er det plass til fingra heller om du skal skjære igjennom noe, og kommer nærme benken med hånda da gjerne rundt skaftet.. USJ..
Tre av dem er type «arvekniver» som mannen mener er fine å slipe opp. Slipestålet ligger klart i samme skuffen, så han får gleden av å beholde blant annet dem, så har han noe å slipe på. Akkurat de er det sikkert noe nostalgi i og beholde også.

Jeg for min del har faktisk fått en nydelig flott kjøkkenkniv jeg slipper å slipe på evig lenge..! Så får vi se hvem av dem som blir brukt neste gang vi skal skjære i no`kjøtt.. 🙂

Jeg er glad, knivblokkens tid er forbi..
For her gikk blokka i peisen og ikke mindre enn 9 kniver må si farvell til oppholdet i skuffen min.

Hallois, for galskap.. Det er jo fremdeles 11 igjen.. !!!