Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

Archive for the ‘Gjør meg glad!’ Category

JEG GIR UT EN BOK!!

NÅ er det virkelig!!

Jeg har begynt å ta i mot forhåndsbestillinger!

Egentlig er dette bare skummelt. Nå er jeg i gang med det også!

Jeg er ikke helt sikker på hva som er det verste eller det beste, for jeg skulle jo bare HA DEN BOKA mellom to permer. Om jeg så skulle trykke den sjøl i ei gammal presse! Men så plutselig var det en sjel eller to som hadde tro på meg da. Og så ble det bok!

Om du ikke vet det så har jeg skrevet en bok som heter Kunsten å svi vann. Det er en anti-Hellstrøm bok. Den har svært få fancye bilder, og lite med franske ord og vendinger kun de utvalgte forstår.
Det har seg sånn at jeg er et naut på kjøkkenet. Jeg kan ikke lage mat. Egentlig vil jeg ikke heller. Jeg synes det yrke er noe dritt, som blir tredd nedover øra på alle og enhver. Jeg er av det kaliberet som liker å høre at nabo`n har pølser til middag, for da føler jeg meg ikke så elendig sjøl.
Mannen min er ikke så verst. Han kan i alle fall steike pannekaker. Jeg lager mer en pannekake-mush. De ser ikke ut som skjenebrett i alle fall. Mer klumpeballer. Er det egentlig noe som heter det?
Jeg skjønner ikke hvordan det går ann. Ikke kan jeg pannekake oppskrifter i hodet heller. Ikke vafler heller. Ikke noe.
Så fant jeg ut da, at det kan jeg jo skrive om. Og gi ut noen tips og triks som jeg har fått til å funke. Tips og ideer om du vil. Jeg MÅ jo lage mat. Har jo barn og mann.. For min del kunne jeg like gjerne fortsatt å sulta med huet i brødboksen.

Så dere! NÅ kan dere forhåndsbestille boka mi..!!

Du OGSÅ! 🙂

 

PAPIRBABY

DET SKJER!!

Jeg kan faktisk nesten ikke tro det!!

I dag har jeg vært i møte med forlagssjefen, designer og fotograf. Det er så jeg må klype meg i armen, for å tro det er sant.
Tenk at jeg skal få enda en «baby» og brenne for!!

Noen ganger tenker jeg; «Herremin gunn, hva du finner på!!?»
Tenker da på alle sprø innfall som jeg og venner har satt ut i livet. Noen har blitt mer omfattende enn andre. Det første som dukker opp er selvfølgelig «Jul i Kikkerten» som jeg og en venninne ga ut. Altså, fra jeg sa «Jeg har lyst til å skrive en julekalender på bloggen min», til hun sa – «Så gjør vi det da!» – og til den faktiske gjennomføringen, er det faktisk et stykke vei å gå! Men alt fra Lucia, blomster, sang og musikkvideo, til julemat, julebrus, julefester, julekonkurranser og juleføljetongen ble faktisk både filmatisert, skrevet, gjennomført OG UTGITT! Det var jo helt utrolig!
Prosjektet; Veronica og «venninne-tidligere-uten-stemme-nå-med-stemme» Gjør Nye Ting, var også noe som pågikk over lang tid og ble dokumentert og skrevet om. En lys idè vi satt ut i livet, og hadde det mye gøy med!
Og det er flere små prosjekter; sying av badedrakter, sydenturer, shopping uten baggasje i utlandet og starting av biler som har pågått, og som har på mange måter beriket livet mitt.

Og nå er det altså boken.

«Kunsten å svi vann»

Den har levd i hodet og hjertet mitt lenge, og jeg har alltid drømt om å få det til. Og i dag satt jeg altså plutselig i møte med designer, forlagssjefen og en fotograf. Det er tusen ting og gjøre, men vi får det til. Det BLIR en bok, og det kommer til å stå navnet mitt på den! Den kommer før jul, og jeg håper dere liker den.
Den er snerten, den har humor og er folkelig! Og jeg digger den før jeg har den i hendene. Jeg er så stolt!
Ikke minst er jeg kry av å få jobbe med profesjonelle mennesker som kan det de driver med. Jeg lærer masse i denne prosessen, blir kjent med nye, kreative mennesker, og får virkelig testet arbeidskapasiteten min midt i min Tårnfrid-verden.
Tusen takk til alle som hjelper meg, og har tro på mine innfall og ideer!

Pappa sa mange ganger til meg; «Du må gi ut det du skriver du vet du, jenta mi!»
Når forslaget på møtet i dag om bokutgivelse var 1. desember kjente jeg at jeg ble litt rørt!!
Den dagen ville han blitt 69 år.
Gratulerer med dagen til deg og meg, i så fall, Pappa!!

Ikke bare det.. Mens jeg skriver denne bloggen hører jeg «Lille vakre Anna» på radioen. Den sangen pappa ble båret ut av kirken til, med toner fra trekkspillmusikk.

                                                   DETTE ER BARE MENINGEN.. ❤heart_book_love_238399

Og si hva du vil, men JEG ER STOLT!!

 

NY PEIS TIL JUL!

Helt siden vi var på visning i huset vi kjøpte for rundt tre år siden, har jeg satt litt spørsmålstegn ved om jeg likte peisen.
Siden min far var murer har jeg jo sett en peis eller to, og ett og annet flise-arbeid – og enkelte ting i huset synes jeg kanskje var litt på kanten, og jeg tror hundre prosent sikkert at pappa hadde sagt; «Ja, dette er kanskje ikke gjort av en fagmann…!»
Her serru peisen første jula vi bodde her;
Bilde

Og egentlig uansett hvor mye man pynta var det jo sånn utgangspunktet var.. Og den er diger. Fortsetter liksom bare bak og rundt, og bortover veggen bak der. Som du så vidt ser i speilen på veggen faktisk.
Uten julepynt:
Bilde

..Og det trenede øye ser jo at jeg har malt den lille stripa med murstein til høyre i bildet..? Det tok firehundre og tjueåtte år, og ørten lag maling. Det sa meg at jeg IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER skulle «bare male hele peisen» som 70% av de spurte foreslo når jeg forundret meg over hva jeg skulle gjøre med kolossen. NEI – ikke male. Den SUUUGER maling, og maling i seg selv vil ikke fjerne det fakta at fugene er i alle størrelser, og at det er litt juks og fanteri her og der. Se for eksempel litt nøye på kappa.. I første liggende rad er det putta inn en liten stein sånn for å få det til å passe ut.. Ser`u det? Under raden som er «stående på høykant» rett til høyere over peisinnsatsen.. Sånt irriterte meg.. Slenger så ut et bilde av baksiden -der kan du ta en ekstra titt på fuge-bredder..
Bilde

Tanken var nok fin i 1984 men akkurat nå var ikke dette helt meg..?! – og den er jo ikke akkurat LITEN!! Dersom vi hadde trengt kvadratmeterne peisen opptar i stua kunne vi selvfølgelig valgt å slå hele dritten ned, med støv og shit det fører med seg, men da måtte vi ha tatt gulvet også.. NIKS – ble ikke det heller.

ERGO: peisen måtte oppgraderes.. Jeg hørte med flere murere og fant til slutt «Mesternes mester» på ei messe i Drammenshallen.
Der var det plutselig en blid fyr som hadde utstilt noen prøver på diverse murpuss typer peisen vår rett og slett hadde KLEDD. En kjapp prat mens eldstemann egentlig bare ville gå videre og visitkortet rett i stelleveska..
For å gjøre en lang historie kort; Mark kom og fiksa peisen.
Dette var første runde;
Bilde

Allerede her er jo lyssluket av en peis blitt bedre! Fugene er det samme, men det er jo så VELDIG mye lysere.
Her ser du fargeprøvene jeg blant annet fikk å velge i;
Bilde

Det gikk også på hvor grovt man ønsker å ha finishen. Herremann; MEKKA!!!!
Peisen ble pusset, og til slutt ble mikropussen lagt på. Terrastone var det noe som heter.. 🙂
Jeg er ikke så himla god på det faglige med peisen, men da hadde jeg jo sikkert gjort det sjøl ikke sant..?

Dette er nettsiden du skal besøke om du vil ha mer informasjon; Murdekor.no. Mannen som fikset brasene heter Mark Kransberg. Det passa jo så fint når jeg proklamerte at: Dette var en peis til å få mark av, når han var innom for å se på den første gang..!
Mark er blid og hyggelig. Jeg kan trygt anbefale han videre. Det er fascinerende å høre han fortelle om alt mulig rart med peis, ildsteder og murerfagets historie. Han hadde til og med tatt seg en tur på biblioteket for å lese seg opp på engelske ildsteders historie, når han skulle restaurere en peis på andre siden av pytten for noen år siden. Det imponerer meg litt, selv om det jo er det fagfolk burde gjøre når de lurer. Jeg TROR ikke alle murere gjør det..
Denne mannen brenner for yrke sitt! Han kommer når han skal, dekker til gulv, rydder etter seg og er så usynlig han kan om du vil, eller prater og svarer om du spør. Jeg snik-googla jo selvfølgelig før jeg slapp han inn i huset, men hadde ikke tvil om at det var trygt. Han kan yrket sitt og har pusset noen hundre kvadrat før.. Det synes 🙂 Da er det moro å betale hvitt! 😉

Kanskje dere er interessert i sluttresultatet??

DA-RAAAAAAAAAAA!!!!

CLOSE-UP

CLOSE-UP

Føler at det er viktig med litt nisser og stemning på bildene nå før jul.. 🙂
JEG ER SÅ FORNØYD!!
Konklusjon; har du en gammel 80-talls peis du kunne tenkte deg å restaurere, så er det mulig!!! 🙂 Det koster, men det er det verdt! Ta en telefon til Mark, så få du eventuelt din egen pris. Nummeret er; 91 59 36 53.

Pappa hadde vært særdeles fornøyd med valget mitt. Da er det bra.. 😉
… da har jeg sparket 2014 i gang med reklame – det er greit det.. 🙂

GODT NYTTÅR ALLE!!

Dag 1: Mitt siste innkjøp

Strengt tatt er jo det handleturen på butikken i går.
Grunnet «Mobisleappen» er det fantastisk enkelt, selv når hodet går i frø.
Jeg legger inn det vi trenger, også popper det opp på mannen`s telefon også. Helt genialt.
Jeg handlet; brød, melk, mango, druer, jordbær, tacokrydder, riskaker, bananer, kaffe i to varianter, både filter og til maskinen, majones, potetstappe, vaniljeis med sjokoladebiter, et blad og bringebærsyltetøy.
Egentlig var det sikkert ikke det man var ute etter her, men det var nå mitt faktiske siste innkjøp. Etter middag lagde jeg milkshake til familien til dessert – og det er lenge siden jeg har sett Lillegull suge så ivrig på surerør!! Det gikk rett ned, og han var passe sur når det var tomt. Eller sint er vel ordet.

Hvis man ikke tenker på handleturen på butikken var mitt siste innkjøp faktisk Ikea greier. Vi holder på for full musikk i kjelleren og jeg får snart et etterlengtet syrom. Blir vel mer «mor´s hobbyrom med plass til alt» men jeg gleder meg.
På Ikea ble tilskuddet teppe, stearinlys, noen bokser og det jeg egentlig skulle ha; hjørnebeslag til billy bokhyller. Den turen kunne kosta meg under to hundre kroner – det gjorde den overhodet ikke..

Akkurat det med å handle greier er takk og pris ikke noe jeg er helt avhengig av. Takk og pris klarer jeg ofte å styre meg, og NOEN GANGER tenker jeg faktisk over om det er noe jeg trenger. Som regel er ting til en viss grad planlagte, og så er det som kommer eventuelt i tillegg noe som skjer der og da. Jeg stikker ikke på senteret for å se om det er noe, om du skjønner. Men er jeg først på Ikea (Kiwi) så er det sjelden handlelista holder, kan man si.
imageMen akkurat der er jeg vel ikke noen unik kjærring, kan jeg tenke meg.
Så lenge jeg ikke går i luksus-fella er jeg vel innafor…
Shit; det er et imponerende program! – Snakk om at folk tar lån for å betale lån, ikke har hørt om effektiv rente, eller rett og slett ikke vet at de har type 30 kreditter…??
JIIISSSEEEESS!!
(So far so good – jeg holder målet, spent på hva skal skrive om i morgen… 🙂 )

Enjoy your evening!

JULEBREV TIL LESERNE 2012

Dette er faktisk mitt 4 julebrev her inne på bloggen! Det var rimelig voldsomme greier som skjedde en periode i livet, men nå har det altså stått aldri så lite i ro.. 🙂
Med det mener jeg at jeg ikke har fått flere barn, kjærester, hus eller hytter. Jeg har heller ikke gifta meg eller foretatt andre store inngrep i livet. Jeg er bare meg nå. 

Egentlig meg som alltid, bare mye mer tilfreds og lykkelig. Jeg hadde det ikke grusomt før, for all del, men nå føles det helere på et vis. Selvfølgelig vet jeg enkelte mener jeg er blitt riktig så satt og kjedelig!:)  En har nesten hatt baller til å si hva hun/han mener, mens med andre kommer det selvfølgelig bakveien til mine ører.Sånn er det bare.  De jeg har kontakten med er i absolutt flertall og de er genuint interessert i meg og mitt – og vise versa. 🙂
Vi er heldig som har ett flott nettverk rundt oss, og vi klarer så absolutt å være sosiale og har et høyst levende hjem 🙂

Året har bare flydd avgårde. Det startet med barnedåp i januar, bursdag for pappa`n i mars, tur til Tromsø i pinsen og sommeren varte vel i ca 5 dager? 🙂 Den ene dagen var det bryllup for venninne, og det var også noen dager på hytta i fint vær. – og midt i alt dette begynte jeg å jobbe igjen. Heldigvis. Hodet trengte absolutt hjerneføde igjen! 🙂 Barnehagestart fulgte etter sommeren og så var det brått vinter. Jeg har feiret bursdagen min med en haug jenter på besøk og jula er forsåvidt snart over den også nå. Innimellom alt dette har det vært det vanlige; hussyssler i hopetall, treninger, middagsgjester, besøk og utfart. Dessverre mistet vi Mormor i førjulstiden, så besøket i Tromsø er jeg ekstra glad for i år. Jeg får litt fred i hjertet over at hun fikk hilse på sitt første oldebarn. – Og som hun sa; «Han e en smilandes unge!»

Ungen vår er nettopp det. Smilendes. Han ser ut til å trives i livet. Og det er deilig å se. Han liker seg i barnehagen, er entusiastisk i væremåten, og fortrolig sammen med andre. Nå sover han stortsett hele natta også, og da får foreldrene litt mer igjen for dagen også kan man si. Lillegull viser seg å være glad i dyr, og det ser også ut som han kan bli en som liker å kose. Han stabber og går, og han er vårt alt. Det er ikke til å beskrive den følelsen det gir en å ha barn. Jeg er så glad jeg slipper å bytte det bort!
For en fantastisk greie!!! JEG ER MAMMA!!! 🙂

Men året har virkelig blitt helt borte for meg.

Jeg klarer ikke helt å skjønne hva jeg sleit med av tidspress før, men jeg husker jo at alt gikk i ett. Jeg kan ikke helt huske at det gikk så fort alt sammen?? SÅ FORT liksom??? Jeg føler at jeg like gjerne kan gå i kjelleren og hente opp barnebassenget, for innen jeg kommer opp har det sikkert blitt vår om ikke annet! 🙂

-og det var 2012..

I fjor lagde jeg en bok til Kjærsten på hans første farsdag. Den omhandlet oppussingsprosess og det å få barn. I år fikk han en ny bok som heter: «Det første året i huset vårt!» Jeg tror jeg bare må fortsette med å gi ut den boka hvert år. Det er en grei måte å slå oppi  ting på, – for det er jaggu ikke lett å henge med i svinga her!
Det første året i huset har vært fint, og vi er flinke til å være kjærster også, – ikke bare foreldre og ansatte i arbeidslivet. Vi setter pris på hverandre, erter i nesten passe doser, hjelper hverandre og snakker fint sammen. Jeg kunne vel ikke funnet en bedre mann. Vi forlovet oss i fjor, men har ikke satt noen dato enda. Vi burde kanskje ha brå- gifta oss i løpet av året, bare sånn for å holde farta oppe, men det har vi droppa. Det har vært greit å bare «være» nå. Ikke gjøre flere store ting på en gang. 🙂

Heldigvis har jo alle profetier om undergang gått åt skogen, så det er med spenning jeg går inn i det nye året.. Dessverre starter det nå med en begravelse, men jeg regner med at fortsettelsen komme til å bli en fin opptur etter det. Vi minnes en fin Mormor og skal avslutte året med gode venner på gamle trakter. Det gleder jeg meg umåtelig til..!

Jeg håper de som leser dette har hatt en fin jul.
Jeg håper 2013 blir utfordrende og fint.
Jeg håper alle får det fint med seg og sine.

HA ETT DEILIG OG KJÆRLIG 2013!

Ingen har så fin juledør som vi!!

Jeg er jo ikke stor-fan av at alt er likt hos alle, så jeg har tenkt LENGE på dette med inngangsdøra.

Her er det VELDIG vanlig å ha en krans… Å ÆSJ!!! – jeg vil ikke ha krans når alle andre har det…!!

Da står man jo fritt til å avensere til et … hjerte.. De som ikke har hengt opp rundingen, har hengt opp hjertet.. Å HJELP MEG DA.. Da vil jeg ikke ha hjerte på døra heller.
Noen av dem er riktig så fine altså! – det er ikke det som er greia, det er bare det at alle har dem liksom.. Noen av disse kransene har lys, noen har bær og noen er hjemmelaget. Jeg kunne jo for eksempel laget en av granbar – som jeg har i laser og lag av, men nei takk.. JEG VIL IKKE HA KRANS..  Der var det bestemt.
Disse hjertene får du jo også i hundre varianter.. Det er både lange og runde hjerter, av kvist og uten kvist.. med sløyfer og ikke.. JEG VIL IKKE HA HJERTE HELLER….

Følte meg jo unektelig litt sær da jeg tenke at…hmmm kanskje jeg skal lage en firkant og henge på døra? Bare for at folk skal måtte se to ganger liksom. Men så fant jeg ut at det er jo heller ikke spesielt «julete».. Noen ganger er det rett og slett litt slitsomt å være meg, når man henger seg så innmari oppi banale ting som alle andre tar som en selvfølge. DØRPYNT I JULA liksom…

Helt til jeg kom på den GENIALESTE (nytt ord!) IDEEN!

Det jula handler om, i alle fall for barna, er jo pakker. Man kommer ikke utenom det liksom!?

Åkei.. Der har du ideen min! Men litt flaks over hva man har i skuffer og skap, og hjelp fra en mann med stiftemaskin – …:

Jeg er såååååå fornøyd!!!

Hva gir`u meg??

GOD JUL!

GOD JUL!

Til å egentlig ha en stygg dør, synes jeg nå den ble kul.. Håper alle snakker om døra mi – .. ingen snakker om hjerter og kranser vel…?!

🙂 Jepp – JEG ER FORNØYD!

Nå ta opp mann og barn fra badekaret.. 🙂

Julestemning!!

Plutselig var det dønn hvitt her på Tundra`n! I natt har det lavet ned, og jeg synes det var så fint når vi gikk ut! Det i seg selv er jo helt sprøtt – om det har noe med «mann som elsker snø – og ikke har noe i mot å måke» skal være uvist..
I dag fikk LilleGull gå selv til bilen på morningen. Som regel går det i hundre ut i bilen, på armen til mamma. Jeg er gjerne nedlesset av pc, veske, maten min og matboksen til LilleGull og diverse samtidig, og da er det ikke rom for å sette seg ned på veien, eller nyte naturen. Overhodet.

Men i dag, fikk ungen holde seg selv i aktivitet på kjøkkengulvet, mens mor lesset fra seg et lass i bilen før vi gikk ut. Tre centimeter var faktisk nok til at han subbet godt der jeg leide han mot garasjen. Han var veldig forundret! 🙂 Vi stoppet ved en busk når vi kom til barnehagen, og det var veldig rart å kjenne på dette våte, hvite, kalde greiene som ikke var der i går!

Så når dagen var omme, og LilleGull sovnet utmattet i sengen sin, etter en lang og begivenhetsrik snø-dag, var det tid for mor å la julestemningen senke seg litt.. En liten julesekk med gaver har på mystisk vis sneket seg inn bak skattholdet, og så smått begynner den å få innhold. Og i vinduet på vaskerommet hang det plutselig noen julelys fra Ikea?? Kan ikke skjønne hvordan dette har gått seg til??? Takk og pris er det vinduet ikke ut mot veien, så naboene ser ikke at vi har selv-pyntende vinduer..
Jeg og kollega-og-sanger har i dag hatt diskusjonen på jobben, og kommet frem til følgende: Det er greit med røde gardiner 1. desember.. Samtidig med adventsstake, og diverse lilla vente-ting. Men selve nissene og mye av det røde må vente gitt.. Dog; med mine x-antall vinduer, bare i stua, blir det en del rødt så fort gardinene er oppe da.. 🙂 jaja..

Jul bare en gang i året .. – påske er det hvert år..! 🙂

Stikkordsky