HJERTESUKK

Nå er det bare to uker igjen av 9 mnd lang permisjon.. TO UKER!
Jeg kan love dere en ting; da kommer i alle fall sola til å skinne fra morgen til kveld!!

Det er bare sånn det er med min flaks… Men men.. Det unner jeg alle andre som ikke jobber, for det er faktisk kiipt å ha ferie/ være hjemme når været tilsier at du kan fly ut og inn i ly for regnet fire ganger i timen. Dessuten; jeg har den evnen at jeg ønsker godt vær for alle. Det er vel ingen som ikke vil ha sol når de har mulighet til å benytte seg av fint vær! 🙂
Akkurat det der med å glede seg på andres vegne når det gjelder ting man gjerne vil ha selv.. Åååå!!!! Sorry folkens, men det er det jaggu meg mange som ikke er gode på… Sånn er det bare! Om det gjelder vær, penger, bil, jobb, kjærste, ferie, god lønn, fin jobb osv…. Nei fyttegrisen..!

Altså jeg er ikke noen helgen sjøl, men en god mellomting håper jeg..
Jeg kjenner et par-tre.. ok – kanskje fire, fem som er skikkelig gode på å være glade på andres vegne. Og det behøver nødvendigvis ikke å være MINE, men du hører det når du snakker med dem; for de kan snakke positivt om det andre har! – Fy flate, det er så fint å høre! 🙂
Noen man treffer på sin vei er udelt negative, mens andre er bare uinteressert dersom du har oppnådd noe fint selv som du kanskje er stolt av, mens andre igjen er mest opptatt av å fremme seg selv; ha det beste, være midtpunkt osv. Og jeg tenker at det må jo være litt trist? Altså – ikke det at jeg ikke har vært sjalu på andre – (ellers hadde jeg knapt vært normal), men jeg synes jo det er fint når andre feks endelig får den jobben de har ønsket, og jeg prøver så langt jeg kan å kose meg med andres lykke.
Det er jo fælt; jeg hørte en som sa: «nei, hun ser jeg ikke noe til lenger; men hadde huset brent, eller mannen gått fra meg hadde jeg nok fått en telefon..» – og det er jo FRYKTELIG TRIST! Tenk å forvente at «venner» bare stiller opp når det er krise?? Hvor var dem når livet var bra da? – ikke er det «venner» heller spør du meg..

Den ene av mine flotte positive venninner da; en typisk kommentar fra henne er; «ÅÅÅHH! – DA BLIR JEG SÅ GLAD I HJERTE MITT!!!» (Ja, det fortjener store bokstaver!) Tenk så deilig å være så glad! Å kjenne at man er GLAD inni seg fordi andre har det bra! – Herremin – da blir det jo dobbel lykke! FIIIINT!!! 🙂 🙂 🙂

En ting som også er skikkelig positivt, er når man oppdager at man har tatt feil.. Jeg hadde et skikkelig dårlig inntrykk av en person før. Eller, det ble på et tidspunkt dårlig, – og jeg var ikke imponert.. Men sånn er det bare noen ganger. Alle klikker man ikke med, og det er vel heller ikke meningen. Dette var da et menneske jeg ikke hadde/ mistet kjemien med.. Men nå; – skal jeg innrømme at det har endret seg, og vedkommende er faktisk hyggelig! Om det var litt labert en periode – skal jeg faktisk si at; Jo, nå er det ikke gærnt i det hele tatt! – Faktisk helt bra!! 🙂 Ikke det at vi er bestevenner, for vi sees sjelden, men det er hyggelig! Og det er BRA!!!
Jeg synes det er positivt å oppleve at det har endret seg der..! 🙂

SÅNN – det var kvelden hjertesukk..
Joa er på konsert, og jeg og prinsen koooser oss hjemme alene..

PC og babycall! – Helt gull….!
Det eneste jeg mangler nå er (mer) sjokkolade og … nei – ikke noe mer.. 🙂

Håper helgen din blir suuuper!!

KLEM!!! 🙂

Takk!!

I dag har jeg ligget rett ut i hagen! I sikkert 30 minutter til sammen.. Herremin så deilig. Mens GutteBamsen (som pappa`n liker å si) sov, satt mor på ræva. Jeg ga rett og slett beskjed om at jeg ikke kom til å rake og rydde noe særlig i dag. – så jeg har bare lufte-raka på plenen, fylt trillebåra, og funnet noe stein til ett bedd..
Vi var ute å gikk tur med nabo-og-sønnen-nedi-veien-her i stad, og det blåste nordavind fra alle kanter en periode. Det er rart med det; når vi var halvveis på vei tilbake, begynner LilleGull å sutre.. Vil ikke ligge mer, er småsulten og det surkler når han hoster.. Så går det over i gråting.. så grining… Merkelig altså, det er akkurat som det skyer til, blir yr i lufta og det blåser ENDA MER. Mor blir stressa og det er ikke mulig å komme fort nok frem. Eller i det minste til en benk.. Når nevnte benk endelig er i sikte og vi får matet LilleGull litt, er det plutselig 18 grader og strålende sol igjen.. Hehe…

Men sånn er det med mye. Om man ikke ser solen og fokuserer på det, blir det fort overskyet.

Jeg har et fint fokus om dagen synes jeg. Jeg takker for noe hver dag. Om det er god mat, en bil som virker, verdens beste kjærste, en god samtale med en venn, tak over hodet, vakre ungen min eller blomster i hagen.. Ingen ting for lite eller for stort! 🙂 I dag kan jeg også takke for mailer som får meg til å le!
Jeg kjenner ei som er helt fantastisk når det gjelder å le og smile og spre glede! I dag var stikkordet «Life is a musical!» Jeg ser det bare for meg og kjenner at det bobbler i maga`n ! Det er jo fantastisk!!! 🙂

Jeg har det bra! – og det er det viktig å sette pris på. Kjenne litt på at man HAR DET BRA er et godt fokus å ha, er jeg overbevist om. Dessverre er det mange triste sjebner der ute, og det er ikke at man skal ta inn over seg alt det som er grusomt, men ta inn over seg alt som er bra? Og smile til hverandre – det har aldri tatt livet av noen tror jeg. Håper alle som leser dette finner noe å være glade for akkurat nå! 🙂

Så trenger jeg hagetips!
Hva vokser i sur jord? Har jeg sur jord her? Tips er; blåveis, liljekonval og masse bjørk. Er det sur jord da??? Noen må jo kunne dette??? 🙂

Bare sånn fra det ene ytterpunktet til det andre liksom..!?

Slenger ut et bilde sånn på måfå! 🙂

«Se opp for store tall på onsdag!» 

SIPPE-GURI !!!!

Som jeg ofte har skrevet før: jeg kommer fra en familie med særs betennte tårekanaler.. «Snørra blir tynn og udrøy!» – som moder`n pleier å si.. Og det skjer fort når det setter i gang..
Og i det siste har jeg tenkt litt på hvorfor?
For eksempel: når superarvingen min skulle få sin første vaksine!? Pappa`n var med, og jeg bare var der egentlig, for han holdt gullet på fanget sitt. Sprøyten settes, ungen skriker selvfølgelig fordi han skvetter og det er vondt.. og moren stemmer i… Helsesøster ble nok litt forvirret og spurte om hun skulle trøste meg òg… USJ.. Noen skjønner meg veldig godt, mens andre bare «GREIN DU FORDI UNGEN FIKK VAKSINE?????!»

Her om dagen fortale en kollega at hun hadde snakket med en annen kollega. Denne andre kollegaen ble singel for tja noen år siden, men så nå så det ut som det kanskje ordnet seg igjen! Når hun forteller dette til vår felles kollega startet jammen hun å grine for hun blei så glad! Altså ikke hun som det nå ordner seg for, men hun som spurte hvordan det gikk!! Og ikke nok med det; Når denne kollegaen skal fortelle meg at hun begynte å grine for det, ler vi så fælt at jeg må grine og!!! ??? HÆÆÆÆÆ????

Jeg kan kjøre bil og høre på sanger og plutselig begynner tårene å trille. Feks Celine Dion med .. tja.. egentlig nesten det samme hva hu synger, jeg kan fint grine på en god dag. Og det er liksom ikke sånn at det plutselig slår meg hvor vakker den sangen er, eller hvor fin teksten er, men jeg tenker kanskje plutselig det likevel, så blir jeg jo så jævla sentimental…! En tekst med «I love you», og jeg er ferdig liksom…? Man blir jo trafikk-farlig av P4??

Så husker jeg etter vi hadde vært på 3D ultralyd når jeg gikk med prinsen; så lagde jeg en filmsnutt av det etterpå. La på yndlingssangen til pappa`n (Kjærlighetsvisa) og litt tekst og diverse.. Var egentlig skikkelig stolt over resultatet så jeg toga opp til 3. etasje for å vise filmsnutten min. Da mest fordi vi hadde laget «Jul i Kikkerten» sammen, og jeg skulle vel egentlig bare vise hvor flink jeg hadde vært med filmklippinga.. Så sier hun halvveis i filmen; «Å nå må jeg grine!!!» – Så starter tute meg jeg og..! Kunne jeg ikke latt vær selv om hun måtte skvette litt da??
Akkurat i den perioden etter han var født grein jeg for alt.. Og MASSE, men det var kanskje mer forståelig.. Jeg husker jeg på sykehuset fikk en kjøleskapsmagnet av ei venninne hvor det stod; Når jeg teller mine venner, teller jeg deg to ganger.. Å herremiiiiin!! Jeg tuta som besatt! Midt i selskapet med sikkert 10 stykker som kom for å se på babyen i vestibylen på sykehuset.. TØFT!?
Eller når barnelegen sa «Ja, detta var en fin gutt! Han kan dere være stolte av!» Jeg husker jeg LØP inn på rommet med ungen hardt inntil meg og satt meg rett ned å hyyyla!!! Joa spurte hva det var, for det gikk jo bra!??? -og jeg svarte i store hikst; «Han sa han var fiiiii-hihih-iiiin!!!! Jeg er så sto-ho-ho-holt!!!» Herremin- jeg må grine bare jeg tenker på det nå faktisk…

En annen venninne fikk betennte kanaler her rett før jul.. Vi var tre stykker som skulle til Bærums Verk, hvor jeg setter på cd med Sølvguttene sånn litt for stemninga sin skyld, og fordi vi sammen hadde vært i teateret og sett en konsert med de et par år før..Jeg husker vi hørte «Deilig er jorden» med de nydeligste sølvstemmer man kan tenke seg.. Så kommer det plutselig fra passasjersetet… :Åååå.. Nå må jo jeg grine da..!!! Fader og!!!» – Ja ja, sier jeg mens jeg tenker på spagetti og dagsrevyen for å ikke tute så det holder sjøl.. Ikke vet jeg hvordan det gikk i baksetet, men jeg sleit i alle fall…!

Og jeg skjønner ikke hvorfor??? HVORFOR får jeg klump i halsen når jeg ser kjærstens 11 år gamle niese alene synge Hanne Krogs «Julestjerne» på juleavsluttning, når mora hennes klarer seg helt fint??
Hvorfor grein jeg, søstra mi og svigerinna mi nesten mer enn bursdagsbarnet (niesa mi) som fikk en sydentur i overraskelses gave??
Hvorfor??? Hva i alle dager er det som gjør at man i noen settinger (egentlig alt for ofte) blir så rørt.. Enda jeg kan forberede meg så godt jeg bare kan…: jeg vet at den dåpen… OH MY GOD….!
Jeg tålte ikke å se prinsen til venninna mi bli døpt, så det skal bli hardt å døpe sin egen…!

«SPAGETTI-SPAGETTI-SPAGETTI!!!»

Jeg MÅ bare prøve å tenke på noe annet… !

Ikke er jeg av den heldige sorten heller.. Du vet.. Det er ikke akkurat film-grining hver gang.. Noen ganger griner man skikkelig ugly-cry også! – Og det er jo begrenset hvor kult det er å gå å se ut som en nypressa tomat med en hoven blomkål som nærmeste nabo.. Noen kan liksom felle et par sånne søte nydelige tårer, som hverken tar sminke eller glansen i øya fra deg.. Ikke alle.. Ikke jeg for eksempel..
Så jeg lurer da.. Hvorfor er noen sånn? Og hva i alle dager kan jeg gjøre med det!? Hvordan kan jeg beherske og kontrollere tårekanalene når jeg skjønner at her snører det seg i halsen og snørra kommer farlig fort? Er det familie-svakhet? Er det medfødt? Er det mulig å gjøre noe med det??Alle mulige forklaringer og råd, mottas med takk!!

🙂

Ammetulletåke…

På onsdag sendte jeg sms til søster`n om at jeg hadde glemt å si fra om jeg kom til henne på partyet på torsdag. Beklaget meg og greier, men om hun hadde regnet med meg skulle jeg prøve å pakke med meg ungen og dra.. – «siden jeg er alene med han i kveld» skrev jeg.. – Fint det svarer syrran, men det er i morgen da.. Enda godt hun sa det.

Tidligere på dagen dro jeg til massasje.. En uke for tidlig.. Bestilte da også ny time som heller ikke passer.. Den har jeg glemt å bytte gitt…!?

I dag skulle jeg til Gerd. T. Martinsen på Solbergmoen.. På vei forbi Buskerud Storsenter går alt fint, og videre, – på god vei til Hokksund, begynner til og med jeg å skjønne at jeg har kjørt skikkelig feil retning…

Så måtte jeg dra til legen uten lommebok, for den fant jeg ikke.. Den var bare ikke i stelleveska  hvor jeg VISTE og HUSKET at jeg hadde lagt den.. Så jeg lånte kortet til mannen. Selv om han fortalte meg koden (som jeg strengt tatt burde huske snart) måtte jeg alikevel ringe når jeg hadde tastet min egen kode TO ganger – overbevist om at han har samme kode som meg da eller??? Følte meg også passe dum når jeg fant lommeboka i skuffen der jeg faktisk hadde lagt den.. Kom på det når jeg så den der.. I tillegg hadde jeg vært nedi der å leita før jeg dro..?? Vendetta???

I stad trodde jeg også sikringen hadde gått, når jeg etter gjentatte forsøk ikke fikk vaskemaksinen til å lystre. Den ville bare ikke starte.. Jeg tenkte at det er jo enda godt jeg vet hvor sikringsskapet er i dette «nye» huset.. Så lukket jeg døra på vaskemaskinen og da startet den jo.. ENDA godt det er sånn innrettet!! Herremin..
40 minutter senere prøvde jeg å åpne døra… Men maskinen var jo ikke ferdig…???

Jeg oppdager stadig at jeg ikke knepper på amme-bh`n ordentlig. Men jeg husker å ta genser`n over – ENDA..

Jeg har kastet den tomme kapselen fra kaffemaskinen rett oppi den nylagde kaffen, så det spruta over hele kjøkkenet..

Og jeg har kastet det møkkete tøyet til ungen min i søppla i steden for i vaskemaskinen..

Jeg sa «HEI HEI!» til svigerinna mi når vi skulle dra fra skoleavsluttningen vi ble med på.. Følte meg også passe smart når hun påpekte det..»Sa du «Hei» til meg nå????» 🙂 Jadda! Vi snakkes senere da! 🙂

… og når det er sånn..: Hvorfor kan jeg ikke huske at jeg må skrive ned alt?? To ganger har jeg måtte ringe til gyn fordi jeg vet jeg har en time, men aner ikke når?

Jeg begynner å lure på hvordan denne dåpen skal gå??

… også har jeg fått dilla på … kronespillet.. Herremin…

Hjernen min må gjerne komme tilbake til tidligere funksjoner igjen…

Nattens strabaser…

Oh what a night!!

Var hos søs en tur i går kveld, og registrerer i bilen på veien opp at jeg klør så veldig på utsiden av begge knærne.. (Forsåvidt greit at det var utsiden og ikke innsiden..:) )
Kom hjem og så Tangerudbakken, og innen mannen kommer hjem kan jeg konstaterere utslett og intens kløe på lår, albuer og ankler. Herremin, hva er verre enn å klø så inntenst?? Jeg sovna da i alle fall. Tok en delvis kjølig dusj og brukte en halv tube eurax.

Men klokka 3 i natt var det på`n igjen. Legger og rygg også helt flammete og røde. KLØ KLØ KLØ!!! Trodde jeg skulle bli sinnsyk!! Så da bar det ned på legevakta og få sprøyte i rompa da! Jeg er super takknemlig – igjen – for at jeg bor der jeg bor, og ikke svarteste Uganda. Tror ikke legevakta der er like bra som i Drammen altså. Antagelig er dette en reaksjon på bøtter av penicillin og antibiotika da. Men er det ikke snart bra nå da??? Jeg er jo snart på fornavn med hele sykehuset??

Igjen: takknemlig!! Og ikke bare det, mannen som trofast stiller opp og kjører meg opp og ned bakkene her så fort jeg hoster. Han er snill han. (eller som han sier; Slutt`a – det skulle da bare mangle!!) Utslettet ga seg forsåvidt rimelig greit det. – bare litt rusk igjen på ryggen så håper vi at det er ridd av med det.

Nå har jeg skrevet tale til søstra mi da! 🙂 Det er jo stort bryllup til helgen, og da må jeg til pers! Jeg har nå gitt Ludvig (og der kom navnet for første gang på bloggen og??? ) husarrest til søndag, så mor får vært med på hele festen. Og jeg gleder meg!! 🙂 Det skal bli såå stas og se lillesøster gifte seg!!!

Kjolen er kjøpt og lave sko er på plass, jada!  – Tønna skal på fest!

Håper dere har en super dag hele gjengen! 🙂  jeg snur meg rundt og sover en times tid til jeg.. 🙂

Kvalmende…

Jeg fikk sjokk da jeg sjekket vg nett på iphonen i dag tidlig. Vi la oss med et ufattelig tall på minst 10 drepte på Utøya, og 7 i Oslo. Å lese at det var kommet opp i over 80 ungdommer som er regelrett slaktet ned er helt ufattelig trist. Alle historier som kommer for dagen i dag, går inn på meg, som alle andre.

Jeg har ingen makt til å gjøre mye fra eller til og skal nok ikke kaste meg ut i lange tirader om hva nå, men å vise avsky er lett.

Jeg skjønner ikke (takk og pris) hvordan et hode som hans virker. Jeg kommer aldri til å forstå det heller. Politikk, religion eller hva.. Dette er sykt.

Tanken på hvordan hundrevis av pårørende har det nå er helt kvalmende..  Å ikke viste om ungen din er i live, eller å vite at ungen din, søster eller bror har måtte oppleve ett slikt sykt vesen. Kvalmende, og trist. Fytte grisen… Dette var en syk syk skapning av en mann.

 

Ikke kjøp roser på Plantasjen!

SÅNN så de ut 12 timer etter de kom i hus…!
trist syn...

Altså.. Jeg skjønner jo hvorfor de har sikret seg med å skrive; «avskårne blomster – ingen retur» nederst på kvitteringen. For tro meg, vi var på tur tilbake for å bytte… Egentlig; hadde det vært halvpris, kunne man jo skjønne hva som hadde skjedd?? Og ja – de fikk nok vann og riktig temperatur og greier og greier.
Jeg er såpass heldig at det nemlig vanker blomster fra tid til annen, og da merker man fort forskjell.. Nei, vi holder oss til de som kan. Ikke noe mer impulskjøp fra nå. Plantasjen kan sikkert mye annet! 🙂
Derimot; rosene fra blomsterbutikken nederst i Gamle Kongevei!!!  SJEKK!

🙂

Disse fikk jeg på fredag! De koster litt mer, men dæven, de står jo over både jul og påske! Jaja.. Man lærer så lenge man lever.. ! 🙂

HER kan du lære litt om avskårne roser fra Mester Grønn sine sider! Surf litt rundt der om det er andre blomster du trenger tips til! Eller så har de masse flotte butikker og medarbeidere – der du kan spørre om råd! 🙂