PAPIRBABY

DET SKJER!!

Jeg kan faktisk nesten ikke tro det!!

I dag har jeg vært i møte med forlagssjefen, designer og fotograf. Det er så jeg må klype meg i armen, for å tro det er sant.
Tenk at jeg skal få enda en «baby» og brenne for!!

Noen ganger tenker jeg; «Herremin gunn, hva du finner på!!?»
Tenker da på alle sprø innfall som jeg og venner har satt ut i livet. Noen har blitt mer omfattende enn andre. Det første som dukker opp er selvfølgelig «Jul i Kikkerten» som jeg og en venninne ga ut. Altså, fra jeg sa «Jeg har lyst til å skrive en julekalender på bloggen min», til hun sa – «Så gjør vi det da!» – og til den faktiske gjennomføringen, er det faktisk et stykke vei å gå! Men alt fra Lucia, blomster, sang og musikkvideo, til julemat, julebrus, julefester, julekonkurranser og juleføljetongen ble faktisk både filmatisert, skrevet, gjennomført OG UTGITT! Det var jo helt utrolig!
Prosjektet; Veronica og «venninne-tidligere-uten-stemme-nå-med-stemme» Gjør Nye Ting, var også noe som pågikk over lang tid og ble dokumentert og skrevet om. En lys idè vi satt ut i livet, og hadde det mye gøy med!
Og det er flere små prosjekter; sying av badedrakter, sydenturer, shopping uten baggasje i utlandet og starting av biler som har pågått, og som har på mange måter beriket livet mitt.

Og nå er det altså boken.

«Kunsten å svi vann»

Den har levd i hodet og hjertet mitt lenge, og jeg har alltid drømt om å få det til. Og i dag satt jeg altså plutselig i møte med designer, forlagssjefen og en fotograf. Det er tusen ting og gjøre, men vi får det til. Det BLIR en bok, og det kommer til å stå navnet mitt på den! Den kommer før jul, og jeg håper dere liker den.
Den er snerten, den har humor og er folkelig! Og jeg digger den før jeg har den i hendene. Jeg er så stolt!
Ikke minst er jeg kry av å få jobbe med profesjonelle mennesker som kan det de driver med. Jeg lærer masse i denne prosessen, blir kjent med nye, kreative mennesker, og får virkelig testet arbeidskapasiteten min midt i min Tårnfrid-verden.
Tusen takk til alle som hjelper meg, og har tro på mine innfall og ideer!

Pappa sa mange ganger til meg; «Du må gi ut det du skriver du vet du, jenta mi!»
Når forslaget på møtet i dag om bokutgivelse var 1. desember kjente jeg at jeg ble litt rørt!!
Den dagen ville han blitt 69 år.
Gratulerer med dagen til deg og meg, i så fall, Pappa!!

Ikke bare det.. Mens jeg skriver denne bloggen hører jeg «Lille vakre Anna» på radioen. Den sangen pappa ble båret ut av kirken til, med toner fra trekkspillmusikk.

                                                   DETTE ER BARE MENINGEN.. ❤heart_book_love_238399

Og si hva du vil, men JEG ER STOLT!!

 

Tidsklemma

.. og ufornuftig bruk kanskje?

Akkurat i disse dager går det i hundre og atten, så DA – av alle tider, tar jeg meg tid til å blogge noen ord.

Det er jo helt bortinatta egentlig. Jeg innser jo det nå. Men jeg ser for meg at fem minutter med fart på fingrene får sus i serken og vind i aggregatet, så jeg suser innom:

  1. Jeg burde heller bli ferdig med de ni gardinlengdene som MÅ legges opp i dag.. MEN to av dem ligger selvfølgelig i bilen som måtte på verkstedet..
  2. Jeg burde MÅ bare skive at jeg burde gjøre det først.
  3. Jeg burde sjekket jobbmappa – det er drøssevis der man lett kunne brukt kvelden på..
  4. Jeg burde bare sitte oppe hos knerten som ikke vil sove for tenna klør
  5. Jeg burde bare sitte oppe hos den litt større knerten som roper på mamma og ikke får sove fordi han sov i bilen i stad..
  6. Jeg er glad de unga har en far som virker til akkurat punkt 4 og 5 akkurat nå.
  7. Jeg burde skrevet et hyggelig brev til Sveits igjen – men kanskje hun leser her i steden
  8. Jeg burde vasket huset så det er klart til helgen
  9. Jeg burde forberedt grønnsakssuppa som skal lages i morgen, kappes og skrelles alt mulig rart
  10. Jeg burde gått å lagt meg siden jeg sov 2 timer i natt som var
  11. Jeg burde planlegge bursdagen til største gullet, så han får en ok feiring
  12. Jeg HAR planlagt alt som skal gjøres før fredag når vi endelig skal ta over hytta, men jeg har ikke gjennomført mer enn 30%
  13. Jeg burde bestille frisør time, håret er lengre hva som er bra for meg
  14. Jeg burde planlegge julegaver og bursdagsgaver for resten av året, det kommer kasta på meg hvert år!
  15. Jeg burde vært mer strukturert etter kl 16, og før kl 8.
  16. Jeg ønsker meg energi..
  17. Jeg burde ….. bare sette i gang..

Får gjøre det da.

Hva er ditt beste tidsklemme-råd?
Mitt er egentlig yoga, men hvem har vel tid til det?

Hurtig tørk!

Jeg har testa det! Og det funka! 🙂
For å oppsummere; for en stund siden leste jeg på (tror det var) Dagbladet.no om hvordan tørke neglelakk fort. Jeg gadd ikke lese mer enn overskriften for jeg tenkte at det funka ikke likevel.
Så i dag satt jeg her plutselig midt i «knipa». Dvs ungen sov og kunne våkne nårsomhelst, og mor hadde funnet ut at enkjapp makeover på negla var på sin plass. Det tar jo nødvendigvis ikke så lang tid akkurat jobben, det er «se maling tørke» som tar tid. Og jeg er ALLTID borti noe etterpå så blir det ikke så pent likevel.
Jså jeg hurtig googlet og fant trikset. Likte hun som skrev; «til dere som ikke gadd sjekke hva tipset var… jeg gjorde det for deg»

Så enkelt da?’

Lakk negla, tapp en bolle med iskaldt vann, hold fingrene nedi i borti minuttet, så tørt! Man trenger kanskje ikke gni med håndkle, men absulutt bedre enn blåse, tynne lag, riste på fingrene osv osv..!
Meg fornøyd!

20140313-115630.jpg

Min snø

Det formelig bare detter ned i hauger og lass. Snø i sånne mengder at bankkontoen min skulle ønske den hadde hatt det samme problemet. Bare med cash.

Sånn er det altså ikke.

Snøen på min lille flekk her i verden er nå kommet opp i anselige mengder, men jeg er rimelig sikker på at det ikke er NOE mot hva de pleier å ha her på kanten. Dette er nemlig snø-hølet i byen. Vi har «bare» vært her i tre snille vintre. Dvs – til den siste vinteren fant ut at den skulle bli vinter da.  De siste to ukene vil jeg jo si at den har gjort en grei jobb.

Heldigvis er jeg ikke av typen som synes det er HELT HÅPLØST med snø. Faktisk har det blitt ok nok nå. Selv om jeg ikke er noe skifantast, hverken nedover eller bortover, er vinteren blitt .. tja.. ok.
IMG_9590Sånn er nå min lille sti til vedsjulet.. Jeg må jo innrømme at det er greit mye. Jeg er litt usikker på om det for noen er en konkurranse om å hate snø mest, eller om å ha mest snø eller om å bruke den mest, sånn i det store og det hele når man snakker om det, men det jeg vet er i alle fall at det var tomt for ved inne, og jeg måtte grave meg vei.
Det som skjer med meg når ting blir latterlig mye, er at jeg må le. Snømåking med lættis er liksom helt innafor. I dag måtte jeg også le fordi jeg oppdaga jo på min vei til oppdelt treverk at jeg kasta snøen opp på kanten, så datt den bare ned bak meg igjen. Det er kanskje konsekvensen av å være 1.65 på sokkelesten, og tro at man elegant kaster snøen langt nok når kanten når deg til .. puppa. Niks. Kasta det egentlig bare over, og litt bakover… og tilbake på plass da.

Kom meg til slutt frem, og da er det tid for:
IMG_9598… også var det den malinga i kjeller`n da.. Skal- skal ikke…?!

 

Baby-språk

Det har skjedd igjen!

Jeg har begynt å snakke baby-språk…

Sakte med sikkert gikk det jo over med eldstemann, takk og pris! – Gutten er to OG ET HALVT ÅR – snart!
Men noe av det essensielle med baby språket henger igjen, da med en litt annen undertone. Eller kanskje det er den samme?
Jeg vet ikke.
Det jeg snakker om er gjentagelse.

Jeg gjentar ALT minst to ganger. IGJEN!

«Hei, gutten min! Er du våken!? Ja, er du våken, gutten min?! Sååå blid gutt, såååååååååå blid gutt du er!!»

….. HELE DAGEN!

-Gjentar jeg alt.. Med fare for å bli tilnærmet gal…

«Åååå så fin, ja så fiiiiin du er!» .. i falsett.

Jeg må jo si at jeg skjønner at man får munndiarè når man endelig treffer andre voksne. Helt vanlige folk som snakker i vanlig toneleie og ikke gjentar alt i det uendelige eller har øynebryna godt planta tett oppunder hårfestet og prøver å se så blide ut de bare kan. Jeg må jo egentlig bare beklage til de jeg måtte møte på min vei, som kanskje føler seg litt overkjørt av mine; «Hei!!! Hvordan går det med deg? Går det bra!??»
Antagelig skriker hjernen min; «Snakk til meg! – ikke bare sikle!» 🙂

Det er gjentagelse med eldste mann også – som tidligere nevnt. Men det går mere på at han spør tre tusen ganger; Va hete?? Jeg regner med det er hans måte på å lagre info. Gjenta det for meg uendelig mange ganger så lærer jeg det nok, mamma! Jeg forventer nå at han vet hva en støtfanger er. Det blanke på bilen i hans høyde, med snø eller vann på. – Som er «Møkka» ikke spis snø derfra!  -Spør man og får samme svaret førti millioner ganger må det jo sitte?

Joda – alt har sin sjarm! Særlig dette med språk. Jeg har fått tak i en bok som skal inneholde mine skrevne memoarer om hva de får liret ut av seg på sin vei mot et flytende morsmål. Jeg er jo spent på om jeg får fulgt opp den, men jeg håper det. Før jeg glemmer at eldste mann er opptatt av om lillebror har «blokken sin». – selvfølgelig smokken. Ikke husker jeg om jeg fikk filmet at tidligere nevnte lillebror har øvd seg på å være fontene heller. Det har han nemlig slutta med allerede.

Dæven tiden flyr.

Det krever jammen sin dame å huske på å notere alt, samle på minner og samtidig ikke glemme å være voksen også..? Altså –
man kommer til å trenge mer voksentid. Bare «bæ bæ lille lam» … nei, det GÅR altså ikke – Nei, det går ikke..

Huske på å minne Lisadug på å ta med badedrakt, så kanskje man kan få stampa seg litt i morra til en avveksling..!

Have-it.

Søvnbatteri på lavt nivå..

Som mange av dere vet – her er det småbarn i hus.. Type 14 uker ung baby-gutt. For å si det sånn; han sover ikke 12 timer i strekk. Heller ikke 10, 8 eller 6 .. Mer 3. TRE timer i strekk. Dvs jeg juger kanskje litt. Når ungen endelig sovner på kvelden i 21-22 tiden; da sover`n glatt til klokka tre. Det er jo en herlig økt. Særlig når mor ikke klarer for sitt bare liv å sovne kl 21-22. Hun sovner i 23-24 tiden. Jeg tror det er kroppen som tror at jeg fremdeles er singel, bor i blokk og «bare» skal på jobb klokka åtte i morgen.
JIIISES.. Det er ikke sånn.

Nå skal det sies at jeg kjenner flere som har det verre enn meg. Jeg sier MEG fordi OSS – har det ikke så ille. – i alle fall ikke like ille.

Poenget mitt er ikke hvem som har det verst, eller hvem som sover minst. Dette er IKKE en konkurranse, – og jeg føler med ALLE som blir frarøvet søvnen over tid. Noter deg bak øret det som var viktig i den setningen; OVER TID!!
Alle som sover lite fortjener den aller største sympati, og det burde premieres i form av en statlig belønnet ekstra sove uke for mor når far går i permisjon, seks timers arbeidsdag et par ukers tid, eller andre goder som en liten påskjønnelse for å ta vare på nye verdensborgere. Jeg sier automatisk «mor» her nå, men selvfølgelig – det får også tilfalle far dersom mor dessverre er i koma.
Litt fakta;
Nybakte foreldre sover i snitt litt over fem timer per natt i løpet av barnets første leveår. Det viser en undersøkelse utført av det engelske firmaet Ergoflex. Fem timer nattesøvn er hele tre timer mindre enn de anbefalte åtte timene per natt. noe som tilsvarer 44 døgn eller drøyt seks uker.

Det er LIVSFARLIG å ikke sove. Her er bare noe av konsekvensene av lite søvn:

  • Du blir tjukk. I alle fall tjukkere. En undersøkelse viste at folk med søvnmangel spiste 550 kalorier ekstra hver eneste dag, noe som resulterte i en vektøkning over tid. Andre studier har også vist at det skjer en rekke endringer i kroppens stoffskifte når du får for lite søvn, og dette kan også føre til at du legger på deg. Hurra for det! Jeg fikk høyt stoffskifte etter forrige svangerskap, og skal vel ikke skryte på meg at jeg spiste så himla bra. Tøft når sånt skjer særlig de første 6 mnd av lillemanns fantastiske liv, og det midt inni der er en dåp og en bunad inne i bildet..
  • Trøtt hele dagen. Selvfølgelig! Jo da.. KONSTANT trøtt har ført til at jeg nå sier » Det er ikke deg altså!» hver gang jeg gjesper i selskap med andre. Man gaper så jeksla er på første utstilling flere ganger om dagen. Mulig småbarnsmødre burde fått spons av tannleger..? Sjekk de tenna! Hvor har du gjort dem?? De vises nå i alle fall støtt..
  • Sliten! Svoger`n min sa det fint når deres første var født. «Jeg måtte liksom hente alt til frua når hu var høygravid med prinsessa, men jeg gjør det jo jaggu meg enda!» Man orker rett og slett mindre, og det er mange ganger et ORK bare å tenke på å se sånn nogenlude ut ved entring av steder som inneholder flere mennesker. Den type mennesker du var før du fikk barn. De velstelte og våkne.
  • Ammetåka.. Den får skylden for mye, og kommer blant annet av lite søvn. Man gjør altså det utroligste. Jeg blir ikke overrasket over å høre om andre småbarnsmødre som har gått på Kiwi med puppen mer eller mindre ute, gått hjem uten matvarene etter handle tur, eller rett og slett sendt lommeboka igjennom brødskjærermaskinen. Alt er sant og godt å le av. Med-småbarnsmødre løfter ikke ett bryn for sånne historier. Vi bare ler med og legger mobilen i fryser`n.
  • Kort lunte: Ja er det så rart da?? Dersom jeg hadde kommet hjem til deg (og du ikke har barn eller andre greier som vekker deg hver natt) og jeg holder deg våken i ca tre kvarter en til to ganger om natta. La oss si rundt halv to og fem. Jeg vil tippe at du hadde vært klar for å drepe etter tre døgn, og svare alle «God morgen!» du hadde fått med «DRA TIL HELVETE!!».
  • Deprimert. For å si det sånn- får du i tillegg hormonforstyrrelser OG stoffskifte trøbbel; det er ikke så rart om man blir deppa. Det flotte er at noe her kan medisineres. Om man i tillegg krangler og blir irritert for det miste lille spørsmål om «Har du sett husnøklene?» Man hører jo «Har du rota bort husnøklene igjen?? Er det muuulig??!!!» Det er ikke rart om man griner av et kunstverk som eldste poden har laget i barnehagen da…!
  • Dessuten står det masse om at man kan få hjertefeil, svekket imunforsvar, stress og høyt blodtrykk. Det er jo helt sinnsykt.
  • Kvinner tåler ikke søvnmangel bedre enn menn. Akkurat det NEKTER jeg å tro. Men det virker sånn noen ganger. Vi hadde en meget sein natt her på nyttårsaften, og begge to var helt i tåka. Alt var selvforskyldt og ikke unga sin feil. Dagen derpå følte mannen seg fyllesjuk, elendig, tørr i øya og mo i knærne… Altså; WELCOME TO OUR WORLD… Every day!!!

En annen ting som slo meg når jeg først skulle lese litt om dette på nettet, er hvor lite det er skrevet om det. Det fakta at småbarnsmødre (eller fedre) sover lite den første tiden og hva dette kan føre til virker som om er uinteressant. JEG klarte ikke finne veldig mye da. Men nå skal det nevnes at jeg kan krysse av for 70% av det som står over. Det står side opp og ned om barn og søvn, og hva lite søvn kan gjøre med deg generelt. Men ikke i kombinasjon med småbarnstilværelsen. Og hvis det er noe som er interessant er det jo nettopp det! Jeg kan for eksempel ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor jeg ikke har skrevet ned når eldstemann hadde sin første hele sovenatt. Akkurat den datoen burde jo vært offentlig flaggdag! – Eller natt.

Jeg synes ikke det er rart om folk går fra hverandre i den første tiden. Det er tilnærmet uholdbart å sove lite. Noen takler det kanskje bedre enn andre, men over lang tid blir vi like alle mann. Vi blir super irriterte, mener at vi alltid har rett, tåler nada, og mener at verden er på krigsstien. Mot oss. Alle er for blide, sunne, tynne, glade og fornuftige på en gang. At dette fører til to adresser, er nesten normalt, men jeg håper flest mulig par kan klare å sette seg ned, dele på elendigheten, gi hverandre litt rom, og huske tid til en liten dans på kjøkkengulvet mens man lager mat. Gubben min er flink til å by opp til en svingom. «Dans litt med mannen din da!» sier han og synger ei låt han har pugga. Av Elvis. Og mannen har ikke akkurat gått på hverken leikaring eller turn i yngre år, mere stått slalom; så dere kan jo tenke dere hvordan takt og føringer er. Nettopp! – til å smile av. 🙂

Det står en del om gode råd osv. Jeg synes kanskje man skal være litt forsiktig med å råde noen til noe som helst med mindre de spør selv. Da leker man litt med .. kneskålene sine. De kan nemlig plutselig ryke. Jeg kan love deg at alle har googlet nettet opp og ned etter råd, flere ganger. Det alle trenger er sympati – ikke «HAAAHAHAAA!!! Der kan du se! Hva var det jeg sa. Ungen din ække noe bedre..!» BLA BLA BLA…! Slemt.
batteriJeg ønsker alle småbarnsforeldre som sliter med søvn lykke til! All sympati fra meg og hold ut. Om noen år er finnes det kanskje nattåpne sentre man kan dra til for sympati og hjelp (les; Shopping). Inntil videre får vi nøye oss med internettet.
For de aller fleste av oss er det jo også slik at unga sover hele natta til slutt…

Når de er tolv om ikke annet…

Hvor lenge skal du bruke den dyre jakka??

Dagens blogg tema kom ganske brått på kan vi si.

Jeg vil faktisk si at det dukket opp ut av intet mange ganger på min vei til Kiwi Konnerud.
Etter å ha levert i barnehagen tok jeg Poppegårdsveien til butikken. Ikke fordi at det er der jeg pleier å kjøre (for det skal man vel ikke?), men fordi det bare ble sånn. Husker at jeg tenkte; er tåka like tjukk i by`n tro?
Rett og slett GRØT! – og mørkt!

Når jeg hadde passert 9 ungdommer UTEN REFLEKS slutta jeg å telle..!!
ALTSÅ!!!???
Der rusler dem både en, to og tre i bredden uten refleks. Disse jeg passerer her tror jeg er på vei til ungdomsskolen.
Jeg synes det er så synd at det liksom ikke er tøft å ha på refleks! Jeg skjønner at det er tøft med drit dyre jakker til kanskje opp imot 8000,- pr stykk for å holde varmen. Men seriøst folkens; når du ligger i grøfta…?
Kanskje det er derfor? Jakka holder deg varm når du ligger i grøfta fordi du ble kjørt på?

Ungdomsrefleks?
Ungdomsrefleks?
Av de ca 20 ungdommene jeg passerte var det to stykker som hadde en ekstern refleks på. Da teller jeg ikke med de to som hadde paljett-uggs,for det funker faktisk også litt, selv om det ser litt «tivoli» ut.. – eller de som har et snev av refleks som er påsydd fra fabrikk på sekk og lignende.
Disse to hadde jeg så lyst til å gi en premie!
Begge var jenter med hestehale.
Ikke at det antagelig har så mye å si for sannsynligheten for å bruke refleks, eller det å ikke bli påkjørt.
Jeg vet ikke om de gjorde det bevist, men begge to gikk i følge med to andre jenter, – og begge to gikk ytterst i veibanen. De skulle bare vist at de antagelig var med på å få venninnene trygt til skolen den dagen 🙂
Hadde jeg hatt 2 x 50 kroner skulle jeg jaggu donert de til dem..
Men det er jo drøyt å premiere ungdommen med penger for å ta vare på seg sjøl.
Dessuten; dersom jeg faktisk hadde hatt 2 x 50 kroner og stoppa, kan det være at disse to jentene hadde tatt det litt mer som; «Gal dame, ustelt, med trynet i folder, gir bort penger antagelig fordi hun ikke har sovet de siste tre ukene, tydelig hormonforstyrret».
Vet ikke om det hadde funket med eller mot sin hensikt.
Så tenkte jeg; kanskje dersom jeg hadde rigga meg til med gratis vafler i postsvingen til de som bruker ekstern refleks på morra`n, så hadde KANSKJE noen flere huska det før de snubla ut før sola står opp? Samtidig kunne jeg delt ut reflekser det står; JEG FIKK IKKE VAFFEL på??
Eller; gutter og jenter i den alderen vil sikkert ikke spise vafler heller.. Salat da??

Da jeg hadde gjort mitt ærend på Kiwi bar det mot barneskolen, og da er dansen en annen.
Nesten alle som går den veien er synlige som bare det. Samtlige har foreldre som er våkne om morra`n og sender de avgårde både med en og femten reflekser på.
Så jeg antar at det skjer noe mellom 7. og 8. klasse ett sted..?
Foreldrene har gitt opp?
Hva skal man gjøre for å få ungdommen mer synlig?
Jeg synes det er drøyt med 16 år gamle gutter i glitter-uggs??
Seriøst; jeg steiker vafler – om noen tar kostnader med å trykke reflekser!
(og noen passer Lykkeliten..)