Når en liten brikke setter spor…

Når jeg sendte mail til damen jeg «kjenner» via jobb til Byavisen om det fantastiske pusslespillet, tok det jo ikke lang tid før det kom en journalist på døra.  HER kan du lese innlegget i Byavisa.
Jeg var innom Gudmor med et eksemplar, og mamma fikk selvfølgelig se.

Dagen etter ringte telefonen. Den eldre damen hadde funnet den siste brikken!!! 🙂
Hun sa hun kunne sende den til meg, men jeg sa; Om du vil ha besøk, kan jeg komme å hente den! 🙂 «Da sees vi på mandag!» sa damen.. 🙂 Søt da..!

Så jeg troppet opp, fikk både kaffe og kaker! Hjemmelaget eplekake for meg! Hurra! Det er så koselig å være på kaffe hos eldre mennesker! De har liksom alt det gamle! Ny strøket duk, som ikke akkurat er fra Kid i forrige uke, Bondeserviset ble  brukt, servietter med blomster på var sirlig brettet og kaffen servert fra en god gammel  kaffekjele.. Jeg kjenner forsåvidt flere som trekker kaffe og ikke trakter.. 🙂 Allright da; Det heter «koke» 🙂
Hun fortalte at det var katten sin «feil» at brikken falt i gulvet og ikke ble med. Den hadde lagt seg på bordet mens hun hadde prøvd å legge pusslespillet. (Før hun ga opp, og ringte meg.. 🙂 )
Dette hadde hun til og med tatt bilde av; katten oppå halve pusslespillet – oppå spisestuebordet. 🙂 I en konvolutt hadde hun lagt bildet og brikken til meg. Bak på bildet hadde hun skrevet en liten hilsen 🙂 og jeg tenkte – så mye sjel hun har lagt i å bare gi meg den brikka da!

Og lenge satt vi og pratet og drakk kaffe. Eplekaka var god den! Jeg fikk følelsen av at hun synes det var skikkelig hyggelig med skravlebesøk!
Hun fortalte meg også at de hadde mistet en datter i voksen alder. Ulykke. Jeg så at det selvfølgelig plaget henne, men så tenkte jeg også at jammen føler hun nok at hun kan snakke med meg om alt. Hun fortalte at de hadde gitt tillatelse til organdonasjon når datteren døde. Hvor gammel hun var og hva som skjedde vet jeg ikke.  Jeg turte ikke spørre..

Damen hadde i to år tenkt veldig på  hva som hadde skjedd med datterens organer, om noen hadde fått de, om de hadde overlevd og så videre. Tilslutt hadde hun snakket med legen sin om det, og fortalt at de tankene plaget henne.. Legen hadde ringt rikshospitalet og de kunne fortelle at to mennesker levde i dag, takket være avgjørelsen de hadde tatt den gangen..

Og jeg kjente at jeg fikk litt sjokk! Sjokk over så mye nær info, samtidig som jeg utbrøt; «Å! så fint!!» – og så kjenner man at vannproduksjonen i titteapparatet øker betraktelig. Jeg kunne se at damen også ble litt glad-trist. Jeg tror nok at hun synes det var godt å snakke om det..
I nesten halvannen time satt vi og pratet om livet, døden, katter, barn, skatthold, gårder, fjerne bekjente, været, butikker, busspriser og kjeler som ble brukt til å skolde griser med i gamle dager..
Og når jeg reiste hjem, alt for sent til å rekke å lage middag til kl fire, kjente jeg at jeg hadde skikkelig lyst til å sende henne julekort..

Den gamle damen er et skikkelig fint menneske…! Hun satt litt spor gitt..

Reklamer

En kommentar om “Når en liten brikke setter spor…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s