… Er ikke god på å være alenemor…!!!

Sånn; da har jeg fått prøvd meg også! Som alenemor! Herremin, – jeg har hatt respekt for alle alene mødre i lang, lang tid, men hallois. Å gå fra å være to, til å bli èn, var heller ikke noen dans på roser – egentlig! 🙂

Ikke for det, vi har klart oss fint, – LilleGull og mamma, men jeg må si at jeg har fått testet en grense eller to.. 🙂

Denne vidunderlige erfaringen starter med at Joa havnet på sykehuset, igjen… Ulcerøs Colitt er ikke noen spøk, og etter nok hangling og feber opp mot 40, bar det rett inn igjen. Så en uke på sykehus og flere dager på isolat ble dommen denne gang.. JODA!!
For det første bekymrer man seg jo, for det andre har man en på 6 mnd, som ikke skjønner bæra, og er like våken, blid, sulten og sur -akkurat som det passer han.
Akkurat sykehusoppholdet er en annen blogg, kanskje jeg skal blogge brevet jeg har skrevet, og har store planer om å sende til sykehusledelsen. Jeg er jo av den oppfattning av at man får si i fra til de det gjelder, og ikke bare sitte hjemme og spre eder og galle. Ingen blir bedre av det..

Men tilbake til alenemor tilværelsen…:

Akkurat det med legging og sove har gått passe greit. Han har sovet stort sett når han pleier, og våkna nesten når han pleier. Det er klart at kl 4 om morra`n er ikke greit. Da er det kiipt å ikke ha noen som kan ta for eksempel første økta.. Jeg har vært så trang i trynet, at dag 4 la jeg meg kl 20 på kvelden, – NATTA!
Mating og gjøre ditt og datt har også vært greit, det er bare det at å gjøre alt alene er faktisk ikke så morsomt i lengden. Siden mannen havnet på isolat fikk jeg ikke ha med LilleGull inn. Farmor og tante (søster) har vært fantastiske og passet LilleGull mens jeg har vært på sykehuset. Man kjenner liksom likevel litt på at … to timer???!!! ÅI!!! – Så må man bare roe seg ned, for man vet jo at alt går bra.

Så kan man jo bare si; «ja men, du sover vel når han sover..???!!!» JODA! – Kan du sovne på komando?  Ikke jeg. JA – jeg har selvfølgelig lagt meg ned innimellom når jeg har kunnet, men ungen sover i 30-45 minutter… Og hvis jeg tror at jeg skal bare lese avisa før jeg sovner, eller ta ut av oppvaskmaskinen, brette de klærne eller kanskje noe så luksus som å ta en kopp kaffe også!?? Da er det ikke mye tid til å sove igjen. Man velger liksom.. : sove eller våken alene tid..? Litt husarbeide, eller en kaffekopp??

Farmor har vært med på svømming og tante har holdt oss med selskap en natt. Da må jeg si det var suuupert å høre «sånn, nå kan han og jeg se barnetv, så kan du gå å i dusjen!» Mulig jeg stinka… 🙂

Men; inn i bilen, pakke ned, ta med alt, huske nok mat, flasker og klær.. Det er alltid masse å ta med seg, når man skal være lenge ute av huset MED barn.. Jeg har måtte kjøpe èn ny flaske og gutten har måtte gå uten sokker èn gang. Det er nok ikke så gærnt det…?! 🙂 Og jeg har måtte kjøre med øya nesten igjen i strålende sol fordi jeg glemte solbriller. Jeg har også holdt på å fryse ihjel, da jeg glemte min egen jakke hjemme.. Jeg glemte å pusse tenna en morgen, og jeg dro på butikken, og fikk sjokk når jeg kom hjem å så mitt eget tryne i speilet når jeg kom hjem igjen.. Litt fiksing på sminken fra dagen før hadde kanskje gjort seg… Evt. tatt den bort. Maskaraklumper nede på kjaka`n vakke spesielt søtt. Særlig ikke når jeg hadde flekka på den som var der i et par dager, da får liksom de klumpene en grei størrelse også!

I tillegg når hodet slutter å virke…! Da begynner moroa.. Tirsdag (tror jeg) ringte moder for å høre hvordan det gikk.. Det i seg selv er jo hyggelig, men da har jeg bæla og dratt på stellevesker, vogner, unge, bilsete og tepper som bare MÅ i bakken, inn døra, over dørstokker. Negler ryker, ungen klager, vogna kjører seg fast i søppleposer som står i veien i gangen i steden for å være ute i søpla på plassen sin… Mat skal frem, termosen tømmes, nytt vann varmes, hvor er vannkoppen, og har noen (jeg) sett ny smekke?? ÅÅÅÅ….

Ikke hadde jeg vaska håret siden forrige århundre følte jeg, og det var på høy tid å ha litt tid for seg selv i dusjen. Ungen skulle jo gjerne ha badet også. Litt oppgitt må jeg jo ringe moder tilbake, for det er ikke mulig å ta telefonen midt oppi det kaoset der. Legger ungen i grinda og faller liksom ned i stolen. Frem og tilbake på sykehus og sykdom, og hallois!! JEG TRENGER EN DUSJ!!!!
Jeg snakker også med venninne-med-to-barn som litt forsiktig spør om jeg ikke har brukt vippestolen på badet når jeg dusjer…?? HALLO??? NEI!!!! Jeg har nemlig et hode som ikke virker, og har fått det for meg at han har det helt fint på gulvet, mens jeg står i dusjen og er livredd for at han skal vri seg rundt og bort fra teppe og håndkle på gulvet og slå hodet i flisene.. VIPPESTOL!??? NEI!!!!
… Hvorfor har jeg ikke tenkt på det….?? Hodet virker ikke.. Og jeg er nesten flau..

Bading av ungen ble også et sirkus. Han er nå såpass stor kan vi si, at han pleier å dusje med meg eller pappa`n eller bade i badekaret med en av oss.. Det er helt fint det. Men når man er to kan èn foreldre være tørr, og ta i mot sleip unge, og tørke mens den andre dusjer ferdig eller kommer seg ut av badekaret under skråtaket… Vane..
Men jeg tenkte at alenemødre klarer det jo, så jeg og! Jeg velger å bruke balja igjen da. Han har vokst fra den for å si det sånn.. Men putter ungen oppi badestolen og nedi vannet.. Han digger vann! Nå er han så lang at når han strekker ut beina når han enden av balja. Plasking er moro, og når LilleGull nå får spenntak nedi der..!! HURRA!!! Sånn så jeg ut etterpå..
Gulvet har jeg ikke bilde av… Men jeg skjønner at den balja må oppgraderes for å si det sånn..!

Dag 5 er jeg rimelig gåen i armer, rygg og jeg TRENGER en stund for meg selv, feks på do.. Jeg skulle ønske jeg kunne sove èn morgen, og at pappa`n var hjemme og kunne ta èn morgen.. Jeg ønsker meg varm middag og jeg ønsker å lese avisa i fred og ro. Jeg ønsker å sitte i telefonen og skravle uten å garantert bli avbrutt av skjønn liten prins som har vondt i munnen, og jeg trenger å ha litt mindre dårlig samvittighet fordi jeg kunne tenke meg å farge håret. Jeg ønsker en sykdomsfri hverdag, og jeg ønsker meg å være to!!

Så alle alenemødre…. : Jeg bøyer meg i støvet! Dæven sylte! Man får seg sikkert egne rutiner og alt det der.. Men hjelpes..Dere er flinke!! JEG derimot, er ikke god på å være alenemor.. (og jeg er super spent på når pappa skal være alene med sønnen sin hver dag, når mor jobber igjen!! – men det er også en annen blogg…!)
Det har sikkert også noe med at jeg er passert 35.. Jeg er vant til å gjøre som jeg vil, jeg er vant til å sove når jeg er trøtt, jeg er vant til å kunne gjøre ditt og datt, og jeg tror at jeg hadde hatt mer overskudd om jeg var 23. Sånn ER det bare..!
Men jeg elsker ungen min, og vi storkoser oss sammen! Jeg ler så jeg griner når han ler, og får helt vondt i hjertet mitt når han er lei seg.. Men jeg er nok rimelig sikker på at det er helt klart best å være tre her i huset.. 🙂

Så nå håper vi pappa`n snart er hundre prosent tilbake. Mor har i dag fått være en time for seg selv på badet, farget håret og dusjet så lenge hun ville, jeg har til og med smurt legga med krem!! Slå den du!! Jeg er stor fornøyd, OG jeg har bare tatt meg tid til å blogge litt.. Terapi! – Nå kan det jo også hende at jeg snart får bakt den kaka.. Det ble heller ikke noe av kan man  si..

Tommel opp!! – Dette blir bra!!! 🙂 🙂

Reklamer

4 kommentarer om “… Er ikke god på å være alenemor…!!!

  1. Ikke bytt ut balja.. bare ta ut badestolen og la ham sitte og plaske ;)) Flink du 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s