Hvis jeg fikk evig liv…

Herremin, klokka er bare 23.. For fjerde gang prøver jeg å sette på en film. Noe i stil med haisommer, tror jeg det er. Farlig farvann eller noe.  Jeg har lånt den av Djulia. Først ringte gymnastikk venninne (fordi jeg ringte henne først da), så ringte venninne i krigen, (fordi jeg ikke skjønte hva hun prøvde å si på msn), så kom Tredje etasje innom. Kanon med sånne avbrytelser!

Bedre det enn om det hadde vært feks.. brannalarmen.

I går fikk jeg spørsmål om hva jeg ville ha gjort om jeg hadde evig liv. Jeg svarte først at da ville jeg ha skynna meg sakte. Men når jeg har tenkt litt på det, så tror jeg det hadde kommet ann på om jeg hadde funnet det ut nå, – som i jeg fikk brev fra Julenissen hvor det stod; Gratulerer, i år får du evig liv i julegave!», eller om det hadde vært noe som hadde vært der hele tiden.

Hvis det hadde vært julenisse-varianten hadde jeg kanskje ringt skattemyndighetene først. For hvor lenge skal jeg da jobbe? Til jeg er 67 fremdeles? Eller er det ett fett liksom? Hva skulle jeg gjort for å brødfø meg sjøl i evig liv? Jeg kunne i alle fall ha ringt forsikringsselskapet og sagt opp ulykke og livsforsikringene. Det hadde kanskje vært greit med ulykkesforsikring inntakt sånn i alle tilfelle?? Kjedelig å sitte som en blakk grønnsak til evig tid kanskje. Dog ville vel den premien vært rimelig høy? Hadde jeg mått sagt det til forsikringsselskapet forresten? Nei, det hadde ikke hatt noe for seg, for jeg tror ingen av dem tror på julenissen. Faktisk utrolig trist det der. Han finnes jo!

Om det hadde vært den andre varianten med «sånn har det alltid vært», så hadde jeg sikkert allerede skynna meg sakte, og dermed ikke hatt det «problemet». Men kanskje jeg hadde planlagt litt anderledes? Eller hivd meg ut i ting som ikke jeg tror jeg har tid til nå? Prøvd alt jeg ønsker av yrker og steder og bo?
Det spørsmålsstilleren ikke sa noe om er om jeg gradvis blir eldre i dette evige livet jeg skal tenke meg, eller om jeg kan velge en alder å stoppe i, eller om det er gitt allerede.

Dersom jeg ble gradvis eldre til evig tid, kommer egentlig spørsmålet om en bleik rosin engang kan prate etter en million år. Dersom jeg skal velge meg en alder vil det ( med den erfaringen jeg har til nå i livet) være 29. Det er uansett den bursdagen alle feirer oftest, så man kan like gjerne velge den.

Dersom alderen er gitt, så har jeg ikke fått info om det, så det blir rett og slett ikke skrevet om.

Jeg har ikke fått brev av Julenissen som lover meg evig liv. Jeg har heller ikke bestilt evig liv, så jeg får ta det som det kommer. Men dersom det skulle bli plassert en bestilling, eller det brevet kommer skal jeg helt klart holde dere oppdatert på det.

Sånn: nå er klokka 7 over 23..
Jeg prøver å se ferdig den filmen jeg. Det er ei som har fått i seg for mye å drikke her nå. Jeg tipper på at hun tar seg en svømmetur.. Kommer nok ikke spesielt langt…

Natta! 🙂

Reklamer

2 kommentarer om “Hvis jeg fikk evig liv…

  1. du klarte det ! Ble ikke særligere klokere, men du skriver jo alt på 7 minutter, så mye dyptenkning har du ikke gjort 🙂 Vel, – hva skal du gjøre om du så fikk evig liv. La oss si at du stoppet på 29 da – var for alltid like pen, ble ikke eldre, – dog ble du klokere selvfølgelig.

    1. Synes sjøl at huet mitt tenkte riktig så fort på 7 minutter jeg! 🙂 🙂 Og du måtte liksom komme med mer «info!»… 🙂 Vi får se da! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s