Siste dag med pappa..

16. Juli 2010 våknet jeg kl 0830 og var veldig glad jeg hadde sovet. Jeg var kvalm, men viste at maten fra dagen før kunne få meg gjennom dagen. Jeg snakket lenge på telefonen med søster`n min som hadde vært hjemme og heist flagget til halv stang, og vi grudde oss sammen. Mimret litt og var veldig spente på hvordan dette skulle gå.

Jeg hentet mamma og dro til kirken. Vi var der kl 10.08 faktisk. Allerede stod det 4 biler der, og det kom raskt fler. Så sitter man der inni bilen da, og skjønner at man må gå ut? Helt sykt. Søster`n min kom, og i bilen hadde hun to av trekkspillene til pappa. Med de på ryggen, gikk vi inn i kirken og satt de foran kisten til pappa`n vår. Begravelses agenten måtte omorganisere alt.. Kaos til siste slutt.

Vi ventet ute en stund så de fikk klargjort kirken, og det kom såååå mange mennesker. Jeg skal ikke anslå noe, for jeg så ikke bakover i kirken når folk satt der, men det var mange. Det var ikke noen liten gjeng som sa farvel til pappa på fredag. Og til dere alle; Tusen takk!

Minnestunden gikk fint, og jeg synes presten var flink og folkelig. Jeg tror kanskje de som ikke kjente pappa så godt, fikk et innblikk av hvordan han var. Jeg satt mellom storebror og lillesøster, og vi holdt hverandre i hendene og la armene rundt hverandre når vi trengte det. Jeg strøyk lillesøstra mi på håret og kysset henne på kinnet når det ble for mye, hun var jo pappa-jenta, og den siste av oss som så han i livet. Hun har vært kjempe flink, og jeg er så stolt av henne. Bare så dere veit det! – Den besteste lillesøstra man kan ha i sånne stunder. Hun har ordnet alt og holdt seg okkupert med ting å gjøre, men da vi satt der, en meter unna pappa var det tøft. Men vi klarte det sammen. Vi la på en rose hver og hun la på to moreller, det beste pappa viste.

Sang og salmer gikk veldig fint, og det gikk så alt for fort til vi skulle følge pappa ut. Til tonene av «Lille vakre Anna» på trekkspill bar jeg og søstra mi og fire av pappa`s nærmeste kamerater kisten ut av kirken. DET er det tyngste jeg har gjort så langt. Og jeg skjønner at det kanskje var tøft å se på også. Men jeg VET at pappa var fornøyd. Han forlot oss i alle fall til tonene av en sang han har spilt så mange ganger.. Orgel-gnål hadde blitt helt feil der..

En million klemmer og håndtrykk senere kan vi dra fra kirken. Og nå; et døgn etterpå; TUSEN TAKK! Takk til hver og en av dere som kom. Takk til alle kjente og kjære, familie og venner. Takk til dere som presenterte seg og sa navnet sitt når dere forstod at vi ikke helt hadde oversikt, og takk til alle som bidro til kreftforreningen. Vi setter pengene inn på mandag. Det ble nesten 10 000 kroner. TUSEN TAKK!

Og til vennenne mine; Den dagen satt jeg pris på dere. Den dagen var dere helt unike mot meg! Å stå der å se dere gå inn i kirken for meg og mine! TUSEN TAKK! Det er nesten vanskelig å si det så jeg er sikker på dere forstår hvor umåtelig pris jeg setter på dere alle sammen. Man føler seg så hundre prosent med dere rundt seg. Søster`n min sa det til meg når vi stod ute og tok alle imot; «Åi, se der.. ALLE vennenne dine!! – så snille de er!»  Tusen takk for at dere kom, alle sammen!!

Minnestunden med familien var veldig fin avsluttning for oss etterpå, og det var så fint å kjøre ut å se alle flaggene som nå var heist for pappa. Og tusen takk til tante og kusine som ordnet alt så det ble mulig å gjennomføre en fin stund etterpå. Jeg er så glad i dere!! Nå er det på tide å tenke på veien videre.. Jeg kommer sikkert til å felle flere tårer, men det er ikke noe mer å gjøre nå. Jeg kjenner at dette kommer til å gå bra, vi klarer dette også. Og uansett hvor irritert jeg var når det var rommet mitt som ble okkupert for spilling flere ganger i uka i mine barneår; jeg skal aldri mer høre pappa spille trekkspill; det er det veldig rart nå.

Men hvis jeg lukker øynene og hører godt etter, kan jeg fremdeles høre tonene..

Takk for nå Pappa, takk for alt du lærte meg, nå skal vi trekke pusten og gå videre…

Reklamer

14 kommentarer om “Siste dag med pappa..

  1. kjære trenings vennina mi.. alle tankene mine har vært hos deg og dine.. du har skrevet så fint her.. tårene triller.. så lei meg for at jeg ikke fikk kommet.. men er på ferie i danmark. tenker selvfølgelig på hvordan det hadde vært om det var meg.. klarer nesten ikke sette seg inn i det.. huff.. jeg føler så med dere alle. du er flink til og bruke ord kjære deg.. livet ligger foran deg og dine.. bruk tiden sammen.. del sorg og glede.. dere kan se tilbake på mye artige hendelser også.. han vil alltid være pappan deres uansett:) minnes mannen med glimt i øyet.. det har jeg blitt fortalt.. hehe.. dere vil alltid ha han med dere..han er der for dere selv om han er et annet sted… masse klemmer fra meg

    1. Kjære trimvenninne!!
      – jeg bare takker og bukker jeg.. Du er vel så skjønn, om du er i danmark eller ikke! Takk for lang og hyggelig hilsen, masse klemmer tilbake!

  2. Kjære Kusine!

    Et nydeli bilde av deg og pappa`n din. Og etter å ha lest
    skildringen av dagen,føles det nesten som jeg far vært der.
    Det er så godt å lese at dere tar dere så av hverandre.
    Stundene blir nok enda mange og tunge!!
    Gla i dere!!

    Klem fra Erika

  3. Det der,Veronica…var en veldig flott(!!) og illustrativ beskrivelse av dagen og…»avslutningen» Tøft,ærlig og pent skrevet og forklart..rett og slett…

  4. Hei 🙂
    Sender over varme tanker fra meg til deg og resten av familien… Det er alltid trist å miste noen, men å miste sin egen far (selv om det var «ventet») er noe helt annet…

    Jeg føler med dere og sender over min dypeste medfølelse.

    Hilsen Nina.

  5. Hei Veronica.

    Da kom det en tåre fra meg. Kjente ikke pappaen din, men det bildet der sier alt. Ord blir tomme i en sådan stund……………. Vær stolt av din far, bær det positive med deg videre. La evt dine barn bli kjent med han gjennom historier fra fortiden. Livet er innimellom et hælvette, men det man ikke dør av gjør en sterkere sies det. Vi satser på det denne gangen også. 🙂

    Ha en herlig sommer,
    Klem Erik 🙂

  6. En tung og vanskelig dag som du har gått igjennom. Men sorgen og savnet vil gå over til gode minner, selv om det er tungt nå.
    Jeg kjenner deg ikke, men klem legger jeg likevel igjen. Og du – han er hos deg og passer på deg, selv om du ikke ser det. Av og til kan du kanskje føle det også, når det har gått en stund og du har fått denne dagen på avstand.
    🙂
    Jeg snakker av erfaring.

  7. Jeg syntes dere var så sterke og flinke denne dagen.. Jeg måtte felle noen tårer selv, mest fordi jeg så hvor vondt dere hadde det. Jeg kjente jo ikke pappan deres så godt, men fikk ett godt intrykk av hvordan han var i begravelsen. Det var også ekstra tungt når de spilte «lille vakre Anna» for den sangen spilte også bestefar når han levde… Men absolutt en flott begravelse! Vet det er tungt og vanskelig for dere nå.. mine tanker er hos dere.

    1. Takk takk, Linda!! Sammen er vi dynamitt! – tusen takk for at du kom, og gode tanker! Klem til deg snuppa!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s