Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

Skulle, burde og rekker ikke.. Åååå for et liiiiv!!!

Jeg har IKKE oversikt! Føler jeg løper orienteringsløp og har tråkka på kompasset.. Det er jo ikke spesielt stilig. Jeg rører meg inn i det utroligste, og får de minst forventa utfordringene i fanget så det virkelig går av kanoner og jaller i veggene.. Det er kanskje det siste tapeten min trenger akkurat nå. Der er det så fullt av fugler og andre løse gjenstander (ja, på tapeten) at du kan få flass av mindre! Jeg kan ikke fatte og begriiiiipe hva i alle dager som skjer.

Jeg tenker at livet går i faser. Vi sier ting som; «.. ja! – det var da jeg jobba der!» , eller «det var den tiden jeg gjorde så mye sånn..!»-«Det var da jeg prøvde det!» – «Det var da jeg la hodet på huggestabben og blei delt i to omtrent midt i nakken! – «Det var da jeg lo så mye!»…

Når blir denne fasen: «det var da!???» Jeg skjønner ingen verdens ting..

Men det jeg skjønner, og det jeg har lært, og det er jeg i ferd med å forstå er; Jeg har en gjeng rundt meg som alle kan misunne meg. Om jeg havner i den dypeste kjeller, og om de må dra meg opp etter håret, om det tar en time eller førti uker, spiller ingen verdens rolle! Opp kommer man ALLTID! Du trenger faktisk bare EN serriøs tur ned i den dypeste kjeller, og komme deg opp igjen, før du VET – at ALT GÅR!! Det ordner seg!!! Det er forsåvidt en frase man kan få hodepine av, men det GJØR DET!! Nettopp fordi man allerede har baggasje, eller erfaringer om du vil.. Herremin skaper; så glad jeg er for det! Så glad for at jeg har likesinde rundt meg! Så glad for alt jeg har opplevd og gjort! Om jeg har tatt en sjanse, om jeg har latt være å ta en sjanse, om jeg er glad for det, eller lei for det.. Jeg kommer meg alltid videre! ALLTID!!

Og når det stormer som verst, om det er i hodet, utenpå nervene eller det glade i magen, – jeg har en fantastisk gjeng, som er der! Sjekk – jeg er heldig da!! Hjelpes, jeg hadde ikke klart meg uten dere.. DET er harde fakta. Jeg stoler på dere, og dere får meg til å føle meg trygg og noe verdt! TAKK!

Men det merkelige da, eller fine om du vil, er at det skjer jo ALLTID noe med oss alle. Alltid er det noen som lurer på ditt, eller  har gjort datt, eller ikke burde eller gjerne vil! Det er YYYTTERST sjelden at vi alle ikke «har noe greier på gang!» – samtidig! MEN, det flotte med det, noen er alltid høyt oppe, og noen har kanskje utfordringer i livet som ikke er så stilige. Og hva gjør det? Jo; to ting; det er konstant ett kaos,-ett fantastisk, lærerikt kaos, – OG det er alltid noen som har krefter til å dra deg opp, eller ned, alt etter hva du trenger.

Jeg har mine greier om dagen. Noen er veldig tydelige, andre ikke i det hele tatt. Men SÅNN ER DET. Det kan jeg leve med. Jeg må bare lande erfaringene! Både privat og på jobb, er det mye å føle på om dagen. Men det skal jeg vist være ærlig nok til å si, kjenne, føle og tenke på. Så gjør jeg det da..
Så kanskje jeg også har noe å bidra med den gangen noen andre av oss trenger en oppmuntring, noen visdomsord, tanker eller meninger.. Kanskje også bare en prat. Ingenting er som en god, seriøs, konstruktiv og ærlig prat. Ingenting er som når noen faktisk vil, og tar seg tid til, å høre på deg. Ingenting er som et øre, ingenting er som en skulder.. Eller en rungende latter! – alt ordner seg!!

Til slutt..

Jeg er så glad i dere!!

Advertisements

Comments on: "Til mine aller, aller, aller beste!!" (3)

  1. Monica said:

    Og vi hadde ikke klart oss uten deg og ditt heller! Verdens «heldigste» gjeng faktisk! Kjempe glad i deg! Med og uten kompass! Skulle gjerne ha lånt deg mitt, men det tror jeg forsvant sammen med 8%….

  2. kathinka74 said:

    Det er det vi er her for, trekke hverandre opp når man er nede, komme med alvorsord om man er irrasjonell, og massevis av ros når man utretter noe. Venner snur ikke ryggen til, fordi ting er tøft…da drar man på seg «hanskene» og tar i ett tak. Sammen blir man sterke, selv om en rekke saker og ting er noe man må ordne på egenhånd…Det er ikke alltis man KAN bidra, selv om man vil aldri så mye. Men man kan være der, tilstedeværelsen er ofte skikkelig undervurdert. Om vi er heldige? UTEN TVIL!! Jeg kan ikke få sagt hvor takknemlig og ydmyk jeg er, for at jeg er en del av denne gjengen:) Tusen takk for at DU er akkuratt den DU er, og at alle dere andre er DE dere er. » Venner er virkelig den familie man velger selv»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Stikkordsky

%d bloggers like this: