Meg og mitt enkelt-kompliserte hode!

Noen ganger kan man faktisk snakke seg i hjel tenker jeg nå…

I dag har jeg snakket masse greier.. I går snakket jeg masse greier, og i morra.. – tror jeg jammen ikke at jeg gidder å snakke om masse greier noe mer. Jeg tar meg ett friminutt på den fronten i morgen. – skal faktisk KUN til røntgen, så får det være bra, med sånne «kropps-ting!»

Og for dere som følger litt med på «høvdingens»  tilstand; Nå ble det ENDELIG mulig å overtale han til å komme seg inn på et smertelindringssted hvor han kan være og få litt tilsyn og oppfølging. Det tok tid, og var ikke lett, men jeg (vi) har mistet rundt 14 kilo fra skuldrene, da er det bare 70-80 kilo igjen – det letter litt, og hver kilo teller! Jeg har hatt lange samtaler med familie og venner ( takk takk takk!!), og fått letta litt på trøkket. – Så krabber vi oss opp igjen. Detta går!! Men, smertene hos pappa kommer sakte, og det var godt å få innstallert pappa et sted nå. Pust. Da var det i boks. 🙂 – Lykken varte i 15 timer, da jeg da fikk «vite» at den andre delen av mitt opphav vistnok heller ikke er helt i vater. Hobby-psykologi er jeg ikke heeeeelt klar for nå, men vi får ta dette i rater. Jeg oppdager også faktisk at det er litt vanskelig å skrive om det nå?? Aner ikke hvorfor, men det er det? Ikke griner jeg heller akkurat nå, så det er ikke sånn vanskelig, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. (???- innmari rart da???) Kanskje det er for mye i hodet? Hmm.. sjelden JEG ikke klarer å ordlegge meg, selv om sånne ting. Konkluderer med at jeg har prata NOK om det de siste 48 timene??

Utover det har jeg trodd at jeg har oppdaget et dyr i stua i dag.. 🙂 Det var jo guffent nok! Men o`lykke! – jeg kunne jo bare gå opp i 2. etg og hente den hjemkomne soldaten ned og få henne til å gå en rekognoseringstur i stua! Hehe.. Med meg små-nervøs i gangen?? Stilig syn kan jeg tenke meg! 🙂 Snakker om PYSE??? Jepp! – ikke fant vi noe dyr heller.. Spølekse??

3. etg er på toget i skrivende stund, og jeg har faktisk IKKE NOE å melde!!??

Åkei, jeg tipper det er på tide å senke skuldrene.

Jeg kommer sterkt tilbake!!

Advertisements

Comments on: "Ikke en døyt å melde!" (2)

  1. Det er tøffe tak dere har for tida, Veronica. Tenker på dere… Klem 🙂

  2. Lilleblomst said:

    Glad i deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Stikkordsky

%d bloggers like this: