Ting vi gjør og ikke gjør…

I dag har jeg tenkt litt på hvordan vi faktisk oppfører oss.. Hvordan kroppen reagerer og hvordan den forsåvidt gjør det så forskjellig fra menneske til menneske.

Jeg er bløt. Jeg griner så snørr og tårer spruter av Ekstem oppussing på tv, og dreier det seg om dyr kan jeg ikke en gang se på. Husker en gang jeg så en reportasje i en avis om en hund som prøvde å dra en annen hund vekk fra veibanen. Hunden som lå i veibanen var død, og du så liksom despereasjonen til hunden som prøvde å redde vennen sin bilene som raste forbi. Den reportasjen så jeg bare overskriften og bildeteksten på. Jeg hadde HYLA der jeg satt, på cafèen, dersom jeg hadde lest hele. Hvorfor jeg har blitt sånn, er nok en sammensurium av stjernetegn og opplevelser. De opplevelsene er en annen blogg. En jeg ikke kommer til å legge ut.

Noen har en veldig smittende latter. Foreksempel Julia Roberts! Jeg digger når hu ler godt! Noen ler hviinede, og noen ler med hele kroppen. Jeg aner ikke hvordan jeg ler, men når jeg får krampe er det skikkelig teit å høre på. Tårene spruter da og:). Jeg har krampelatter kanskje 5 ganger i året, og det er skikkelig morsomt altså! Hysterisk faktisk! Ja, til mere latterkramper.

Og vi klemmer.  Noen er veldig energiske på det med klemming. Venninner klemmer hverandre støtt og stadig. Vi har kanskje kommet litt «over det» nå, men det var en periode du måtte ta hele runden HVER gang man møttes. Jeg gjør ikke noe av sånn klemming, men ser at alle ikke er like «nære».  Familie klemming er også noe som er greit, men jeg er personlig ikke stor-fan av eldre menn som på død og liv skal klemme meg hver gang jeg ser dem. Særlig når jeg ikke kjenner dem. Har to sånne i livet mitt. Jeg trenger ikke de klemmene. Spør hvordan jeg har det, og en armlengdes avstand er greit. Bursdag er også greit, men ikke HVER bidige gang jeg ser dem!!

Og vi håndhilser. Det er blir sett på en fornærmelse om du ikke håndhilser på de du møter. I norge da. Islamister kan vist nekte å håndhilse på det motsatte kjønn fordi kroppskontakt forbys mellom kjønnene. Ja, vel. For min del er det verste jeg veit et slapt håndtrykk. Jeg kan lage gele sjøl om jeg vil stikke handa mi ned i det! Og akkurat at jeg fremdeles i mitt 34. år (egentlig 35.) møter mennesker meg slappt håndtrykk er meg en overraskelse. ALLE sier at det er det verste de veit! Hvorfor er det da fremdeles voksne folk som slenger frem ei skurefille i neven min? Kanskje man bør ta en test? – Neste gang jeg har folk skal jeg håndhilse på dem, og spørre om det var greit etterpå. Impulsivt. «Hvordan er håndtrykket mitt?!» -testen, skal det hete. Tenk om jeg er en av de gele-folka?? HJELP!!

Vi rynker brynene når vi blir sinte eller sure. Det gir oss vel ett mer fryktinngytende utseende da?? Det er få som hiver øynebryna i været når man blir sur på noen. Da er det tilfelle i sjokk over at det går ann. Det er det mer overraskende uttrykket vi setter opp da. Men sure-blikket er når vi forsøker å kjøre bryna sammen så de møtes midt over neserota. Alle gjør det.

Når vi er glade og ler, viser vi tennene. Det gjør også alle. Ingen som tenker over det «grinet» vi lager i fjeset og blotter tennen våre. Er det da det motsatte av dyr? De flekker tenner når de er sinte og vil skremme vekk folk. Men vi? – flekker tenner når vi er glade? Åffår det??

Vi retter oss opp når vi skal vise selvsikkerhet og blir lute i skuldrene når vi er nedfor eller usikkre. Det er sjelden jeg har truffet en venninne som griner på skuldra mi med rak rygg. Sitter da selvsikkerheten i ryggraden? Men når vi skal nærme oss noen romantisk, for eksempel hvis du lener deg frem til en kjæreste/date/kysse/rote/smyge-innpå?  Nei da er det gjerne litt sammen med skuldrene foran?? Burde jo da dra skulderbladene sammen og fremme brystkassa/ puppa? Men det er vel mer i sjekke fasen det?? Rak og frem liksom. Hvorfor skal vi liksom bøye oss etterpå?? Faller vi for det rake og gifter oss med det lute?? Skjønner ikke.

Vi slår blikket ned for å vise ydmykhet. Katter (låne-katten min i alle fall) ruller rundt på gulvet når hun underkaster seg. Mulig hun er ydmyk, men hun slår aldri blikket ned. Never!!

Ofte når noe er oss likegyldig, trekker vi på skuldrene. Hvorfor ikke like gjerne bare lukke øya?? Eller putte fingra i øra? Likegyldig? Nei, da trekker jeg på skuldrene. Og alle skjønner hva jeg mener. Kanskje bare skal begynne å lukke øya..

Uansett: denne non-verbale greia er noe alle har. Noen tydeligere enn andre. – og vi klarer nok ikke å juge så godt på kroppsspråket vårt. Det er lettere å slenge ut en hvitløgn (for noen). Noen jeg kjenner juger jo til og med så dårlig at du kan få flass. 🙂 Men håndhilse? Det bør testes… Jeg skal få testet mitt.

Advertisements

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s