Hold meg i hånden, søster!

I bursdagen til Mormor leste en av hennes venninner et dikt for henne. Venninnen er minst ti år yngre enn Mormor, altså nesten 80. Jeg vil vel også kalle det godt voksen.

Hun leste med en forholdsvis klar men slørete stemme;

Hold meg i hånden, søster.
Vi går på en usikker vei,
under de evige stjerner,
famlende, du og jeg.
Hjelp meg når foten gjør feiltrinn
og ikke kan finne sin vei.

Hold meg i hånden søster.
Jeg har ingen klippefast tro.
Sorg og en angstfylt time
kan røve mitt hjertes ro.
Hjelp meg når tankene tviler
og hjertet mitt ikke har ro.

Hold meg i hånden søster.
Ved siden av meg går det fler.
Kanskje vil en av dem snuble
hvis jeg ikke lenger ser.
Slokner et lys for den ene
kan det bli borte for fler.

Hender må holde i hender
og trofaste hjerter må be.
Bønner kan splitte mørket
og gjøre at blinde får se.

Og der satt jeg og trodde jeg filmet med kameraet mitt. Når det er et vers igjen av diktet oppdager jeg at jeg bare sitter å «viser frem» kameraet sakte til alle rundt meg. Har ikke startet det en gang, for man ble unektelig litt grepet av den gamle damen.  Jeg er jo født i en familie med, som tidligere nevnt, betennte tårekanaler så det tok ikke lang tid før jeg ser at både søsteren min og mamma sliter. Søster hvisker (dvs prøver å hviske) at jeg ikke må se på kusinen min. Hun er også våt i fjeset uten at taket lekker.

Det var så koselig. En gammel venninne til en annen. – alle de unge snufser og 90 års jubilanten selv er jeg meeeget usikker på om en gang kunne høre hva hun sa…

Hold meg i hånden søster…

Reklamer

3 kommentarer om “Hold meg i hånden, søster!

  1. Dere er noen ordentlige sippegurier hele gjengen, den familien din 😉 Men denne skal jeg si meg enig i: Veldig koselig og rørende..
    PS: Fint bilde av det på toppen av siden.

  2. Hei igjen – hørte bare halve diktet i bursdagen å gråt en skvætt da…har læst diktet i dag å jaggu må jeg gråte igjen…enda jeg ser på 71 gr nord – d e fryktelig spennende å følge med på fjellturen i Jotunheimen…En hilsen kusina som har gråtegenet…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s