Snørr og tårer på Vestre Viken

Nok en dag på sykehuset. Snakke med legen og snakke snakke snakke. Det er forsåvidt slitsomt. Alt på jobb, trening og hjemme begynner å si stopp og jeg BØR ta meg sjøl i nakken rimelig snart. Det er det jeg kjenner når jeg våkner i dag. Mobilen ringer og slumrer i hele halvtimen den gidder før jeg orker å reise meg.

Kjører til Drammen sykehus og håper ikke parkeringsvakta kikker på de fem meterene jeg bude ha stått fra hjørnet. Kan stå der gratis i 2 timer. Fint, tenker jeg, og satser på at det går denne gang.

Oppe i 8 etg. finner jeg pappa. Ferdig med blodprøver og forsåvidt fornøyd. Jeg vet han kommer til å spørre om jeg har smakt på blåbærsafta han har laget. Men det har jeg ikke. Har liksom ikke vært hjemme nok til det. Jeg har hundre ting jeg bør gjøre og hundre ting jeg lar være å gjøre, og mitt prosjekt som heter: prosjekt-ikke-bry-deg, går litt i vasken. Jeg MÅ få inn i huet at jeg ikke må fikse alt mellom himmel og jord for alt og alle. Det er lov å si nei!! (til mine venninner som bryr seg; her er min egen lille skjennepreken til meg sjøl!)

Så inn til legen. Vi er skikkelig spente begge to. Det er 9. gang med cellegift og det er 2. svar på CT. Pappa har vært i kjempe form og jeg vet ikke om man skal håpe og tro eller tenke det verste og forvente noe positivt eller om jeg skal bare ta det som det kommer. Merker jo selvdfølgelig at han har det omtrent på samme måte. Vi skal inn til dame-legen. Første inntrykket av henne i mai var litt «strengt».  Hun forteller om harde fakta og er forholdsvis rett på. Den dagen (18.mai) fikk vi vite at om de kunne stagnere så skulle vi være fornøyd med det. Hun smiler utrolig lite, husker jeg at jeg tenkte da. Den gang var Pappa kjempe tynn og sjuk som juling. Hver 2. uke har det vært 2 dager med cellegift. Hver 1.dag har det vært samtale med lege og ved hver 4. gang har det vært CT for å se hva som skjer.

Første gang var stagnasjon. – og vi var selvfølgelig fornøyde med det, men det har fortsatt og fortsatt. Dag 1 og dag 2, og en uke av, så på`n igjen. Dag 1 er alltid lang. Flere timer. Først samtale, så saltvann så medisin, så saltvann så medisin, så saltvann og gud hjelpe meg.  Dag 2 har bare vært 2 små poser. Bare…

I dag kommer vi inn til damelegen som kan alt om denne jævlige sykdommen. Det er en mannlege der også, men han har fri i dag. Jeg vet ikke om jeg er glad for det. Han har nemlig smilt en gang eller to..

Vi setter oss ned og så skjer det; hun smiler og ser på oss. -«I dag har jeg gode nyheter!»

Så knekker jeg, tårene kommer og jeg må bare gjemme fjeset i ansiktet. Pappa sier «det er jo ikke noe å le av, og stryker meg på ryggen». Damelegen skjønner hva som skjer og rekker meg den evindelige boksen med papir tytende ut av hullet på toppen. – og jeg tenker; her har mange måtte tørke tårer før meg. Men sikkert ikke alle så glade som mine akkurat nå. Akkurat de ordene skal jeg aldri glemme:» Idag har jeg gode nyheter.»

Den store svulsten er gått mye tilbake og vi kan få cellegift-fri i tre mnd. TRE MND!!! Pappa sier han vil til syden og inviterer med seg omtrent alle han møter i korridoren etterpå. 🙂 Typisk pappa! 🙂

Vi ringer søster`n min, får ny time i 2010 og sier «God Jul» til de herlige damene i 8. etg på sykehuset. De gjør en kjempe jobb, og jeg kan bare si takk for at dere har tatt så godt vare på oss…!

Så nå skal jeg; dusje og pakke til tur i morgen tidlig. Jeg skal drikke hjemmelaget blåbærsaft og jeg skal være skikkelig takknemelig. – ikke fikk jeg parkeringsbot heller.

Reklamer

4 kommentarer om “Snørr og tårer på Vestre Viken

  1. Herlig!!! Ta litt vare på Veronican da!!! ikke glemme henne oppi alt liksom…på en måte!! heier på deg!
    Masse masse klemmer!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s