Derfor satt jeg punktum

Jeg klarer selvfølgelig ikke sette punktum. 🙂
Det var en liten test. På å se om ett innlegg på ikke mer enn et tegn faktisk kunne få noen treff? Ikke minst kommentarer? Nå dro jeg den forsåvidt så langt jeg kunne, men det funka til en viss grad! Ja, – det aller minste innlegget kan også få treff og kommentarer. Jeg publiserte det under «vissvass», men det var det ingen som så. Kanskje ikke kategoriene har så mye å si!?? 🙂
Jeg får stadig tips om hvordan bloggen min bør og kan være. Nei, egentlig får jeg ikke til stadighet det, jeg får det av ett menneske, og that`s it. Derimot hører jeg oftere at noen har lest bloggen min! Hvis jeg sier; » Jeg skal gå Besseggen!». Er svaret noen ganger «Ja, det har jeg lest i bloggen din!»… Så er det emnet snakka ferdig…. (også blir jeg litt kry «inni» da..:))
Jeg merker sjøl at jeg skriver mer om ting jeg tenker på om dagen, og mindre om Grandiosa og fjellturer. Jeg tror ikke det er bevisst jeg tror bare at det blir sånn. Sikkert fordi jeg er i tenkeboksen vedr. så mangt om dagen. Er det ikke det ene så er det garantert det andre, som kjærringa sa.
Eller sa egentlig kjærringa det? – var vel mer julekvelden hu snakka om? Eller møtte.
Akkurat i dag kjenner jeg at jeg sikkert har 20 emner jeg kunne drodla om (uttrykk stjålet fra en annen blogg, ja! :)) , men de aller fleste av emnene er tenke-ting… – og en om bibelen.
En venn av en venn sa til meg at: «når du skriver om sånn historie ting så skummer jeg bare igjennom». Noen mener man bør skrive mer om «ting» isteden for «tanker». Nå er jeg ei tanke-dame da?!
To ting har jeg ønsket å skrive om men ikke funnet noe underlag på. Det er sinnsykt irriterende. Så irriterende at jeg ikke kan si hva det er en gang. Jeg vet ikke om jeg ønsker flest mulig lesere, eller om jeg egentlig har noe mål med denne bloggen. Foreløpig ikke. Så kan du spørre da; Hvorfor blogger du da? Nei, jeg veit pokker ikke. Men for min del er det over gjennomsnittlig ok å skrive, så dette fortsetter nok litt til. Jeg aner ikke hvem alle leserene min er, og jeg aner overhodet ikke hva dere vil lese. Jeg kan kanskje få en indikasjon på det igjennom hva som kommenteres, men hvis dere er som meg så gidder dere ikke kommentere alt mulig. Og da er man tilbake på null da? Jeg vet ikke hvorfor, hva eller hvordan egentlig. Jeg bare gjør det.
Innerst inne kunne jeg tenkt meg å skrive en skikkelig sannhetsblogg. Men det går jo ikke!! Jeg kan jo ikke skrive alt jeg tenker og opplever, det skulle blitt jubalong du!
Jeg har to emner som er «ønsket» ,og forsåvidt planlagte. Ett ønske fra en leser om at jeg begynner å lese korrektur. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Sorry, jeg har ikke tid til å surre med det. Ja, jeg har prøvd, men det ender med at jeg blir dritlei innlegget og bare sletter. Ett råd jeg nå følger er å skrive overskriften til slutt, siden jeg stort sett alltid skriver meg bort likevel. 🙂
SÅ… Det var det tredje innlegget i dag, vi får se hva vi publiserer, og hva overskriften blir!
Takk for alle kommentarer! 😉

Advertisements

2 comments

  1. Jeg venter som alltid i spenning. Jeg trodde faktisk aldri du skulle sette punktum som i å slutte, – men om du skulle skrive slik at du bare satte punktum bak hver setning 🙂 Jeg tror faktisk du er over middels interessert i å skrive, og jeg tror det dreier seg om å fylle på med stoff, men man venter på det rette tidspunktet for ordentlig utlevering av en selv. En slags tid for å motivere seg til å utlevere seg selv kreves ofte. Noen gjør det i stor grad, andre nesten ikke. Uansett så tror jeg du er født til å skrive, jeg tror du vet at du har godt av det og derfor tror jeg du kommer til en bevisstgjøring om hva du skal skrive om en vakker dag. For oss som leser bloggen din med stor interesse, har du endret stil gjennom disse månedene. Og den blir bedre og bedre. Forhåpentligvis også for deg. Ha en flott kveld !

  2. Godt det ikke var noe evig punktum Vero!
    Jeg leser bloggen din fordi du skriver bra, fordi du skriver om ting «dødelige» bryr seg om, fordi du skriver enkelt, morsomt og ikke for langt!
    Og ikke minst så kjenner man seg igjen i det du skriver om!
    Hilsen fjåsa med nesten bare bilder av barna sine, og litt vissvass om hverdagen som småbarnsmor med for mye fritid etter kl 19 på kvelden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s