Alle har det fælt!

Er min påstand. Jeg tror ikke ett sekund på at «alle har det bra» eller at «det ordner seg for snille jenter»,  eller at «tiden leger alle sår». Ikke pokker, tiden LEGER ikke, den skyver unna og bleker. Sår vil alltid være der. Men jeg tror at «alle erfaringer er gode erfaringer.»  Dette har jeg prøvd å si før og får jo stadig litt sånn, hallois, har du stupt i salmiakken igjen nå da…? Nei det tror jeg.  Selvfølgelig er det erfaringer som er tunge å dra på. Men det heter seg at kunnskap veier ikke noe! Så da er min påstand; Dersom vi omgjør erfaringene våre til kunnskap er saken så godt som løst. Vi kan velge å vokse på det vi opplever/ eller erfarer og ta lærdom av det. DA er det lettere. Da løser det seg, men jeg er neimen ikke så sikker på at dette bare gjelder for snille jenter. Ikke pokker! Jeg er ikke snill 24/7, men det meste løser seg faktisk hvis man vil og hvis man har en positiv innstilling til slutt, og kanskje klarer å se litt stort på det!

Det er helt høl i huet å si til noen som står midt i det.. Jeg har prøvd i dag. Man får «nei, tenk» til svar og man er irrasjonell for det minste. Men det er sant! Det ordner seg! Jeg lover!
Jeg husker foreksempel jeg skulle «komme over» min første store kjærlighetssorg. Den var på størrelse med Mellom-Amerika og jeg gråt non-stop i 3 døgn. Solbriller på inne i banken og jeg var rett og slett trafikkfarlig! Blikket var slørete og matlysta dønn borte. Jeg var ETT hundre prosent sikker på at der var jaggu livet mitt over. Hadde vel ikke helt passa seg når man så vidt er over 20? «Livet over?» Hallois? Hadde vært tragisk! – og det var det. Til slutt gikk det så langt at mange kilo senere og tørre tårekanaler så bestemte jeg meg for at nå er det nok! Den dagen jeg er «over han» skal jeg sette kryss i taket. Det lovte jeg meg selv. Så en formiddag! Cruisende i en cabriolet jeg hadde på en strålende dag slo det meg; NÅH!!! er jeg faktisk ferdig! Null sinne, null skuffelse, null noe! Nå var følelsene i sjakk, jeg var over sjokket over å ha bli forlatt og sitte i 2 uker uten tv og grine grine grine.. Plutselig kjente jeg det, og kroppen skjønte det; Nå er det kapitelet over, livet er ikke over likevel og ja! Jeg skal LE igjen! 🙂 Den følelsen er såå digg! Men Alanis Morrisette på full pupp, vrengte jeg cab`en rundt, dro hjem og satt fysisk kryss i taket og kjørte videre. Glemmer det aldri! Det lærte meg at det går over.. Det gjør faktisk det! Det er bare lett å glemme innimellom og man skal igjennom en fase. Og stadig kommer det nye faser. Nå om dagen har jeg fått en helt annen greie å deale med som er noe værre enn kjærlighetssorg og kommer nok til å vare lengre, men jeg tar det i etapper og jeg skal fader-fløtte-meg klare det og. På et vis!

Alle har det sånn innimellom. ALLE! Jeg kjenner ingen, og har ikke hørt om NOEN som ikke har sine greier. Man går selvfølgelig ikke å tenker det hele tiden men plutselig slår det meg at de jeg tror er dønn lykkelige hele tiden er jo ikke det!? Alle sliter med sitt, i forskjellige grader, tidsperspektiv og på forskjellige terskler og stadier i livet. Det er noe hos alle, alle har en hemmelighet, og alle har sine ting inni seg. Jeg fikk en sånn oppvekker på trening her en dag. En dame sier hun har vondt i nakken og prøver å tøye litt forsiktig. Så forteller hun meg i øret at det er psykisk. Snakk om å bli overrumpla! Jeg trodde hun var .. aner ikke.. men ikke det!!! Og så si det til MEG? Men akkurat det siste skjønner jeg. Noen ganger er det lettere å få ut ting til de som ikke er så nære eller de som er i samme «båt». Noen «forstår» bare, andre «råder» og noen bare «hører». Det kommer helt ann på hva man trenger der og da. Jeg har mine kanaler..

SÅ; dersom du opplever noe vondt, pyton, skremmende, ekkelt: Bli med på reisen, oppfatt og ta lærdom av det i steden for å gnag og grue, så blir det lettere.. Kunnskap veier ikke noe! 🙂

Og til alle dere som bryr dere om meg; takk takk! Det er ikke alltid så lett å sette ord på ting! Takk for at jeg får ta mine ting i mitt tempo! Da løser deg seg.. For nesten snille jenter også… 🙂

Ps; kulepenn i taket går ikke vekk…

Reklamer

5 kommentarer om “Alle har det fælt!

  1. Jeg heier ihvertfall på alle de «nesten snille»-jentene!

    Hilsen frøken «Nei, tenk!»

    (jeg lover å huske på ikke bruke kulepenn på det jævla etterlengtede krysset i taket….) LOL

  2. Ups ble nesten litt på grinern nå.. men bare fordi du skriver bra! Og ja, alle har det fælt. De som er «lykkelige» døgnet rundt har det kanskje værst av alle tenker jeg!
    Heia DITT TEMPO 🙂
    Klemmmmmm!!!

  3. Skikkelig bra skrevet!!
    Det er jo bra at du faktisk tok et kryss i taket, for noen er det bare noe å si. Men det skjer jo ikke at du gjør det…. Folk syns det er lett å si ting.

    Jeg husker også mine kjærlighetssorger. Når jeg tenker på det nå, så var det å dra ting veldig langt… men er det ikke sånn da. Man tror man har det bra, inntil det motsatte er bevist. :s Uff!
    Jeg satt ingen kryss i taket, men jeg hadde vel en del gode venner som var helt fantastiske, som bare fortalte meg at det var noen andre som ventet og at det er en mening med alt. Jeg kom meg jo etterhvert greit over ting da..! Man må bare tenke positivt….!!
    Noe som jeg har lært meg de siste 5 årene!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s