Blogging; fordeler/ ulemper

Det første som slår meg er at dette er ikke noe å drive med når man kommer hjem en sen natt. Dog man har vel slette funksjonen? 🙂

Men utover det; hvor mye skal man blogge om. Jeg har blogge-venner som nok vil blogge mye og alt, litt om mye eller lite om litt.. Skjønner`u? Jeg stusser på hvor mye man skal legge ut? Nå er det jo sånn da, at de som leser bloggen min er gjerne de som kjenner meg, ergo jeg skrive da «til» dem. De jeg ikke kjenner tror jeg kanskje ikke leser bloggen min med like stor iver. Det er hundre millioner, særlig damer, som blogger om livets trivialiteter, og bruker det mer 42-21781256eller mindre som en dagbok, derav, min blogg er ikke spesiellt spesiell. Tror jeg. Jeg skriver nok helt greit, med min dose feil-stavinger og dårlige setningsoppbyggninger, men det er mange som er bedre! Mye bedre. Jeg har ikke som mål å bli blogger`n som er høyest på lista. Ikke på noen liste faktisk. Jeg bruker bloggen som en tømme-kanal, mulig litt dagbok, men mest for å sette det jeg tenker og opplever ned.. Eller ut i syber-space om du vil.

Tross at de som leser dette stort sett er de som kjenner meg eller vet hvem jeg er, vil jeg ikke her legge ut alt som skjer i livet. Det for å skåne de jeg har rundt meg, når det er ting som skjer man kanskje selv vil velge om skal ut i det store arkivet, eller fordi jeg er litt feig. Det er en kunst å skrive det man virkelig føler feks. når ting krøller seg litt, eller man står foran vanskelige valg i livet. – da tenker jeg ikke på om jeg skal kjøpe ny bil eller ikke. Det skal jeg nemmelig, bare få en skikkelig billig en, og skikkelig bra! 🙂

En annen greie er at blogg stort sett er en enveis kanal. Jeg er litt opptatt av å høre andres meninger og mulige råd. Det er ikke så lett med blogg. Selvfølgelig kan man legge igjen en liten kommentar med «stå på» eller «har det tippa for deg?», men det blir liksom ikke de store diskusjonene ut av det.

Derfor blogger jeg nesten til meg sjøl da eller?? Jøsses, det har faktisk ikke tenkt på.Til meg sjøl, så andre kan se det, og jeg har ikke kontroll på hvem.

Jeg tror jeg holder meg til det jeg har startet. Kanskje jeg blir mindre feig med tiden, eller kanskje jeg klemmer enda mer av? Tiden vil nok vise det. Men jeg kommer ikke til å navngi dere (kjære lesere) om dere seriøst tråkker i salaten. Dog, jeg kan skrive om.. Og det vil dere skjønne. 🙂

De som kjenner meg litt har nok allerede skjønt «mellom linjene».. 🙂

God kveld alle sammen!!

Reklamer

5 kommentarer

  1. Den ultimate diskusjonen om hvorfor man skal blogge, er den samme som hvorfor man skal skrive. Jeg skriver fordi jeg liker å bli lest, fordi jeg liker å skrive, fordi det gir meg ro og fred, fordi jeg holder meg oppdatert på hva som skjer og til slutt – men kanskje viktigst – jeg lærer noe ! Å tømme seg ut i en blogg tror jeg begrenser seg selv, – nettopp av den årsaken at du ikke vil utlevere alt og fordi jeg tenker at – «himmel, hvem er opptatt av hva jeg har på brødskiva om morgenen ?». Utlevering av følelser er derimot noe annet, man kan skrive seg ut av tankerekker, ved å være bevisst på hvordan man gjør det. Jeg vil anbefale å prøve følgende: http://sunde.wordpress.com/2009/02/20/skrivekurs/
    Skriv da om problemet ditt. Det fungerer fabelaktig uten å være noe slags mysterium.
    Ellers kan du jo faktisk mene noe – om det du er opptatt av. Fordi mange er interessert i utdypning av tanker de selv har, de ønsker å se at andre også er opptatt av de samme tingene. Skal du skrive, må du bli lest. Den indre justisen som ligger i å sensurere seg selv, for å bli bedre – fordi man vet at folk leser dette – er et fabelaktig verktøy som hjelper deg til å skrive bedre. Og det er nyttig. Dette kan diskuteres – vær så god diskutèr !

  2. Følger tankegangen din, og har de samme tankene rundt hvor mye, hva osv. Og siden det blir liggende ute i det «store intet» bør man sikkert tenke seg om en gang eller to til tider… Bare så du vet det, synes du er en flott skribent, og gleder meg til hvert nye innlegg, om det er fagelig eller folkelig!! 🙂

  3. Sene natte timer er alltid bra for de store kloke tankene. Da er man mer tankefull og analyserende, og man reflekterer litt mer over tanker og følelser enn i det hektiske dagslyset hvor hverdagene fyker avgårde ( Oj, der var jeg dyp!)

    Så skriv på natta du, om du er edru eller full, av både champagne og vin. For som du sier: det finnes en slette-knapp man kan ty til, om man våkner neste morra og ser: » å heisann, skrev jeg det ja, gitt…??» 😉

    (jeg ønsker meg forresten en slette-knapp til bruk i «real life» også!! You fix???) 🙂

  4. Har jeg tråkka i salaten?igjen?å hvor kommer detta «tråkka i salaten»uttryket fra?jeg kommer fra et møblert hjem å der fikk vi ikke lov å ha beina på bordet…langt mindre tråkke i salaten som jeg egentlig ikke var så gla i…

  5. Apropos sletteknapp – what goes on the net, stays on the net. Om du sletter i bloggen din, men allikevel har publisert – ja, så blir det på nettet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s