Konsert i Bragernes Kirke! -”Blondie” på tur..

Rett før kl 16 i dag fikk jeg en telefon fra en venninne om jeg ville være med på konsert i Bragernes Kirke!? Tja??… Med litt stokking og miks så kunne jeg ringe opp ett par timer senere og si at det kunne jeg! Hun kunne jo ikke dra alene liksom? Hvem spiller? – lurer jeg.. Tenker at det nok er litt sånn tja.. kirkekonsert? Hva er det liksom? Amen og “Halvejula?!” Hun svarer noe som høres ut som Robla-bla-bla-bla, blandet med litt klassisk og noe diktlesning av en gammal mann. Litt sånn heavy!

Jada, tenker jeg og lurer på i all verdens land og rike jeg har begitt meg ut på nå? Skjønner ikke noe.

Men vi møtes på kirke trappa i god tid, og benker oss ned ytterst på en rad. Venninnen min kjenner tydligvis han som skal styre lyset. Jaha? Og de har fått lov å bruke røykmaskin og fargede lys, forteller hun. Jøss, tenker jeg. Det var da flott? Jeg tenker at detta må være en lokalhelt som har fått leie kirken. Alle har sikkert hørt om han, men ikke jeg. Jeg bestemmer meg for å ha et åpent sinn og høl i huet.

Kirken blir bemerkelsesverdig full før klokkene kimer klokken åtte på kvelden, denne fredag den 13. – Jeg sier at det er jo greit vi kom tidlig, for det er begrenset hvor kult det er å sitte bak en søyle i gamle erverdige Bragernes Kirke og bare høre en konsert.

Det blir som hun sier; et spektakulært show med magisk musikk. Et sammensurium av heavy, nydelig visesang alà Herborg, og dikt lest av en gammel gammel mann.. 94 år forteller han faktisk at han har blitt. NITTIFIRE!! – og han står å leser dikt i kirken med heavy og visesang omhverandre? Jeg er faktisk sjele glad han klarer å stabbe seg ut etter siste diktet, fremdeles med luft i lungene og omløp i blodet.

Lysshowet i kirken er sinnsykt kult! Jeg har aldri sett orgelet opplyst på den måten. De belyser altertavlen, søyler og tak i alle farger, og man får unektelig en stor følelse inni seg av å sitte der. Jeg tenker at han gitaristen er skikkelig flink! Jeg er sååå imponert! På programmet, en stensilert A4 side står det til og med at han har laget noen av låtene med en T. Rypdal. Han har jeg hørt om! Jøss! – tenker jeg ! Denna karen må jo være ganske flink!? Shit man, det er sååå kult!

Damen som heter Synnøve synger vakkert og mannen (Henry Olstad) leser rørende vakkert om gamle minner, og koppen med “Mor” skrevet i gullskrift. Jeg innrømmer at jeg fikk betennelse i kanalene igjen. Kan jo ikke gå inn i en eneste kirke uten å reagere jeg. Om det så er “heavy” som er utgangspunktet.

Frontfiguren får til og med oss tilskuere til å synge med, knipse og leke med på oppfordring! Nå er det jo vanlig å synge litt i kirker, men ikke med en lang håra heavy rocker med schwært tørkle knyttet rundt panna! Han minner meg litt om de gode gamle gutta. Du vet; sånn Gun`s`n og gutta fra den tiden.

Sammensetningen er merkelig flott, akustikken er upåklagelig og jeg storkoser meg, helt til siste tone. En versjon av “Gjør døren høy, gjør porten vid” jeg nok ikke får  høre igjen:) Fantastisk flott!!

I kø med de andre, og med litt vip-lash tendenser i nakken etter å ha sett på fargespillet høyt oppe i kirketaket en god stund, toger vi ut sammen med de andre. Jeg innser at gubben har fader meg dratt smekk full kirke! Men jeg er ikke overraska, det var kanonbra!

På vei ned til byen mot kirkekaffen må jeg jo spørre venninna mi om det går ann å kjøpe akkurat den musikken? -Ja herremin, sier hun. Han var jo skikkelig flink! - sier jeg overimponert som bare jeg kan bli. Ja, han er jo det, sier hun.. Hvem er det egentlig, hva heter han igjen, må jeg jo spørre. Ikke er jeg god på navn og ikke husker jeg ting så jeg spør.

Ronni leTekrø, vel! – han har du da hørt om? ALDRI, svarer jeg. Han var jo medlem i TNT!! En av de beste gitaristene there is!?  Jeg kjenner det blonde kommer innenfra, og skjønner jo nå greia på hvorfor det var sååå fullt og bra. Herremin, jeg er tett som en stokk. Og skjønner at jeg må hjem og google:

Ronni Le Tekrø (født Rolf Ågrim Tekrø, 5. oktober 1963 i Oslo) er en norsk gitarist, komponist og produsent. Han er mest kjent som medlem av heavy metal-bandet TNT, men har også gitt ut fire soloalbum, samarbeidet med Terje Rypdal og spilt i bandet Vagabond. Han har siden 80-tallet vært en av verdens mest innflytelsesrike heavy-gitarister. Rangert på topp 10 i okt. 89 Guitarplayer Magazine (Nå kjent som Guitar World.Tekrø ble også kåret til en av topp 25 kultgitarister i Februar 2009. Blant de som har latt seg inspirere av Tekrøs svært så ekspressive stil er Ozzy Osbournes gitarist, Zakk Wylde. Han fikk Spellemannprisen 1987 i klassen rock sammen med TNT for albumet Tell No Tales, Gammleng-prisen i klassen pop/rock i 2000, Vestre Totens kulturpris 2001 og Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend i 2000.

Her er et klipp jeg fant fra Tv..

Så folkens; i dag har min musikkverden åpnet seg enda litt. Selv om jeg bare innrømmer at korka-fra-landet har slått til igjen

Takker og bukker i bøtter og spann for opplevelsen, 9na!!!

Kontraster

Jeg vil gjerne vise dere hvor stor en forskjell kan være i Brasil.

Alle har hørt om karnevalet i Rio de Janeiro!? Det er stort og spektakulært! Alle spurte om vi hadde reist dit siden vi var i Brasil midt i selveste karnevalstiden. Men vi gjorde ikke det. Det er flere timer med fly fra Natal til Rio. Så vi ble i lille Redinha og fikk oppleve hvordan de gjør det der, på lokalvis.

Se her, Karneval i Rio:

Sambaparade i Rio -09

Flott ikke sant? Karnevalet trekker utrolig mange hundre tusen mennesker hvert år. Det er vist noe eventyrlig over karnevalet i Rio de Janeiro. Det er nesten som å komme til en annen verden sier de som har vært der. Dog ble vi advart mot å dra pga den høye kriminaliteten på den andre brutale siden. I den Brasilianske byen med nesten 6 millioner innbyggere, som av mange blir betegnet som en av verdens vakreste byer, arrangeres det årlig verdens største karneval. Byen forvandles til et inferno av Samba, pulserende rytmer, paradeshow, fargesprakende danseopptredener, vakre kostymer og mye naken hud.

I Redinha derimot.. Vi ventet spent på karneval opptoget og spurte stadig de fastboende på ordbok-portugisisk og kroppsspråk om når de trodde de skulle gå. De bare heiste på skuldrene og gliste- kanskje nå? – kanskje senere?? Vi får se. “mañana!”

Men plutselig hørte jeg rabalder i gata og jeg heiv meg ut på verandaen for å få det med meg. Takk og lov hadde jeg kameraet med, så jeg rakk å ta dette bildet:

Samba rytmer i Redinha

Bemerkelsesverdig forskjell, ikke sant? Vi hadde nok trodd at det skulle være litt anderledes. Vi så noen menn som var utkledd som damer i bestemors slitne kjole, eller så hadde de bare samme farge på t-skjorten. Og den var muligens ikke helt ny heller. Men en ting er sikkert: De hadde det MINST like moro som de i Rio! Makan til sang og skrål på en så forsåvidt liten gjeng? Moro fra ende til annen!!

Vi tok på oss parykkene og maskene våre og tok en nightcap hos Vanusa-garasje-pub-nabo`n og feira litt for både oss og dem..

Samba fra Norge, løs i "gata"

Så kjære alle dere som er sååå snille å vil bidra til dette lokalsamfunnet: Tusen takk og takk og takk og takk!

Når vi kjørte igjennom slummen der, på folkemunne kalt “africa” satt det selvfølgelig et perspektiv på ting.  Jeg er kjempe glad for at flere vil være med å gi litt! De to boksene vi skal sende er allerede så godt som fulle, (mye takket være Line, mormor og de to ungene!), og jeg lover og sende alle som fremdeles vil være med å gi all den info jeg kan! Adresse kommer så snart jeg får den, til dere, direkte på mail, om du har lagt den inn på kommentaren din (Den kan kun jeg se).

Og jeg vet vi får en takk direkte fra Brasil når julegavene er nede! – jeg skal selvfølgelig dele det med dere og!

Ha en storveis kveld!!

KARNEVALS-SHOPPING

Som noen kanskje har fått med seg er jeg litt over middels glad i å kle meg ut. Jeg vet ikke hvorfor, men det er sinnsykt festlig og bli noen andre en stakket stund. Nesten som å få på seg russe dressen igjen.

Heldigvis for meg har jeg ei på jobb som er minst like gærn etter tull og tøys, og vi har planlagt karneval for jobben! Det skal foregå midt i karnevalstiden – februar – og vi er for en gangs skyld tidlig ute!
Bare TANKEN av å kle seg ut får oss nesten til å le oss i hjel. Her en dag fantaserte vi om å dra ut på tur å komme hjem som det landet eller stedet vi hadde vært. Oss som eiffeltårnet eller geishaer? Knekker sammen i knærne vi da!

Vi har lurt på om vi kan klare å kle oss ut som en punsj-bolle sammen med resten av karnevals-komiteen, men ikke helt i mål enda.

Aliaset vårt med gøy-klær på er; Linn og Victoria. De to damene er ikke helt vanlige. Det skal nevnes. Men de har i lengre tid vært sko-løse. Siden sist oppdrag som foregikk i vernesko, har de liksom ikke hatt noe å ha på beina. Og den store drømmen var platå-støvletter i sølv!

Så vi la ut på shopping til de to store karnevalsmekkaene vi vet om; Manglerud senteret med butikken Mye Moro og Festmagasinet Standard! På linkene finner dere kart og alt mulig. Jeg skal vise ett bilde eller to jeg har ledd mye av, og TIDENES SKO KJØP EVER!! NB: det skal nevnes at Standard er billigere på sko en Mye Moro. Hundre lappen akkurat å spare! Men vi kunne ikke finne sko på nettsiden til Standard, derfor ble det bomtur der.

OK: Check theese out;

 

YEEEAAAAHHH!!!

Jeg gleder meg til februaaaar!!!

Har sølv-tights som matcher!!

Hold meg i hånden, søster!

I bursdagen til Mormor leste en av hennes venninner et dikt for henne. Venninnen er minst ti år yngre enn Mormor, altså nesten 80. Jeg vil vel også kalle det godt voksen.

Hun leste med en forholdsvis klar men slørete stemme;

Hold meg i hånden, søster.
Vi går på en usikker vei,
under de evige stjerner,
famlende, du og jeg.
Hjelp meg når foten gjør feiltrinn
og ikke kan finne sin vei.

Hold meg i hånden søster.
Jeg har ingen klippefast tro.
Sorg og en angstfylt time
kan røve mitt hjertes ro.
Hjelp meg når tankene tviler
og hjertet mitt ikke har ro.

Hold meg i hånden søster.
Ved siden av meg går det fler.
Kanskje vil en av dem snuble
hvis jeg ikke lenger ser.
Slokner et lys for den ene
kan det bli borte for fler.

Hender må holde i hender
og trofaste hjerter må be.
Bønner kan splitte mørket
og gjøre at blinde får se.

Og der satt jeg og trodde jeg filmet med kameraet mitt. Når det er et vers igjen av diktet oppdager jeg at jeg bare sitter å “viser frem” kameraet sakte til alle rundt meg. Har ikke startet det en gang, for man ble unektelig litt grepet av den gamle damen.  Jeg er jo født i en familie med, som tidligere nevnt, betennte tårekanaler så det tok ikke lang tid før jeg ser at både søsteren min og mamma sliter. Søster hvisker (dvs prøver å hviske) at jeg ikke må se på kusinen min. Hun er også våt i fjeset uten at taket lekker.

Det var så koselig. En gammel venninne til en annen. – alle de unge snufser og 90 års jubilanten selv er jeg meeeget usikker på om en gang kunne høre hva hun sa…

Hold meg i hånden søster…

Sju År, Pus, Bogga og Høna; alle Norske attraksjoner

NRK har en serie som heter Norske attraksjoner. Og der var altså ett innslag om “kallenavnbygda”.

Og gjett hvor det er!??? FURUFLATEN!!

Norske attraksjoner er et program som skal fortelle deg om, da selvfølgelig, attraksjoner rundt omkring i landet som ikke er skiltet. En dame i grilldress med mulig ett litt greit stressnivå forteller om ting du ikke viste om i det ganske land. Damen heter Linda Eide og HER er linken til NRK som forteller om programmet.

Linken “kallenavnbygda” bør dere virkelig se!
Jeg har jo hørt om disse navnene fra jeg var liten og på sommerferie hos Mormor, men jeg ante egentlig ikke at det var sååå utbredt. Alle nede på flata på Furuflaten, har kallenavn. Og det er sjelden det henger sammen med det egentlige navnet.  Noen har oppstått av hendelser og andre er jeg ikke sikker på om de vet Her er noen eksempler:

• Gudleik – Oba
• Einar - Gølle
• Borhild – Bogga
• Stein Are – Pus
• May Britt – Prikken
• Ulf – Broder
• Sverre – Birre
• Alvin – Høna
• Magne – Baifen
• Åsmund – Keeper
• Tormodd – Billy
• Ambjørg – Ambodi
• Gunleik – Snøfte
• Jorunn – Pinner
• Alf – Sju År
• Åslaug – Søssa

Disse folka presenterer seg da med sitt kallenavn. Det er ikke sikkert andre skjønner hvem du mener hvis du sier Alvin, men Høna kjenner de. Jeg har selv hilst på noen av de, og det kommer “Søssa” og “Pus” når du får en labb i handa. Jeg synes det er storfestlig!

Olsen Pus

Mannen som heter Sju År, heter det fordi han i en alder av sju år har sagt nettopp det; Eg heter Alf og e sju år. På furuflaten sier de Syv, ikke sju. Så var det gjort. Alvin er blitt “Sju år”.

Pus er vist en pusete type så han er pus og ikke Stein Are. Han står til og med i den lokale telefonkatalogen under Pus Olsen.
En gang har han vist fått ett brev fra noen kamerater i utlandet som ikke husket navnet hans. Det var adressert til; PUS, verdens største katte, nord for polarsirkelen. Det sies det er rammet inn

Ett kallenavn som jeg ikke helt vet om er innarbeidet er mamma sin eldste kusine. Mannen hennes har en gang flappa til en annen bråkjekk kar, og vips så blir hun “Fru Tyson”. Jeg synes det er kanon stas, og jeg velger å kalle henne det.

Det er vist bare folk på flata som får disse navnene. Hvor mange av de ca 250 som bor der vet jeg ikke, men det har seg sånn at av min familie er det ingen. Jeg har en kusine som har flyttet dit og ikke enda fått navn, og da “Fru Tyson” litt oppe i bakken. Er man 300 meter på utsiden av flata tror jeg nemlig ikke man er kvalifisert til moronavn.

Han ville så gjerne være med!

Jeg har en grei kollega på jobb.  De som kjenner meg og de som kan lese, vil jo nå snart få vite eller vite, at jeg har 3 jobber sånn mer eller mindre så det er ikke godt å si hvor denne kollegaen hører til.

Han leser bloggen min og .. ja… Synes vel det var på tide han fikk være med da?? Så her er linse”ønske”lusa :

Det skal vel sies at grunnen til hjelm er gutte-motor-sykkel-tur og for-høyt-støy-nivå-for-mann-som-vil-sove-på-båten.::

Men takk for at du leser!!

NB: minner alle på Historien som ligger som egen fane øverst på bloggen!

Tør du være med på “historien”?

Jeg har sett dette før på en blogg men er litt usikker på hvordan det gikk. Så her er utfordring til deg. Bli med å fullfør “Historien”!!! Øverst på siden min ser du en fane som heter “Historien”, her har jeg startet og jeg håper noen vil være med å fullføre! Legg til som kommentar, så skriver vi litt omhverandre.

“Historien”  har:

• ingen sjanger
• ingen begensning
• ingen planlagt slutt
• ikke noen ledende overskrift

Så jeg lurer på; hvem er damen? Hva skjedde? Er det en komedie? Krim eller roman fortelling? Er den lang eller kort? Hvem avslutter “historien”, hvem skriver èn setning, hvem skriver et avsnitt? Hvem tør skrive?

Gleder meg igjen!

“Familieforøkelse”

I går kom hun! Lubben og flott!

Nabo`n min har, som jeg nok har nevt, tatt seg jobb.. i krigen, – så jeg har katten i forvaring så lenge. Og den katten er litt av en DIVA! Snakk om å spankulere du! Det er vel nesten bare den hårballen der som klarer å føre seg sånn.

Gni-gni-gni på alle hjørner, utforske og snuse og ikke minst “prate”.

1. døgnet pratet hun VELDIG, ropte nok på matmor som bar henne ned en etasje og plutselig skulle gå. Men det gikk ikke mer enn et par timer før hun begynte å glemme seg litt. Nå kjenner jo jeg og Diva-katten hverandre fra før siden vi har vært naboer i 4 år og hun bare er inne med mor, så plutselig glemmer hun seg litt.

PRRRR-PRRR-PRRR og … åi, må ikke glemme å MJAAAAAAAAAAAU!!! Prrr-prrr-prrr…

Det er akkurat som hun mjauer med spørsmålstegn! Mjjjjjaaaaau!??? Ja, jeg skjønner at du leter vennen, men dette går så fint. Ikke demonsterer hun med det katter faktisk kan demonstrere med heller. Som å ikke se på deg, ikke spise eller nekte å bruke kattedo. – alt det går som bare det.. Hun bare tenker litt. MJJJJAAAAU??!!! så.. prrrr-prrr-prrr…

I natt tenkte jeg at det kanskje kom til å bli en konsert uten like når jeg lukka soveromsdøra. Og jeg innrømmer at jeg har tenkt at det kan da ikke være så farlig om hun kommer inn? Men nå er det sånn hjemme hos matmor at der er døra lukket om natta, så jeg tenkte å prøve å kjøre samme taktikk. Åpnet døra litt tidlig på kvelden så hun fikk se hva som var bak den og snuse litt, så ut igjen med Diva-katten når Diva-katten ville gå ut selv.
Pusse tenna, slukke lys, lukke døra og legge seg under dyna og lytte… MJJJJAAAAU???!!! hører jeg..

så ikke noe….

som i ikke noe…

Vi sovna nok i hvert vårt rom, i hver vår seng, og god natt til oss.

Dag 2. er snart over og hun ligger på sofa ryggen ved siden av meg og sover. Skjønne vennen.. Kaos, er det egentlige navnet på Diva-katten. Nå er hun bare Diva, på divanen, ikke noe “kaos” i det hele tatt…

Skal passe på deg jeg..

Diva`n på diva`n!

“Hjemme hos Stian”

Hjemme hos Stian, frue og to barn er det  koselig å være. Stian er det vi kan kalle en livat fyr, men utpreget sans for rettferdighet og full av gode sosiale egenskaper. Jeg kjenner Stian fra ungdomsskolen, hvor han gikk i A, og jeg i B-klassen. Stian synes ungdommskolen var en flott tid. Full av samhold, blide folk, glede og moro. Men det er lenge siden nå..  I dag er han rulletrappmontør og pappa på heltid. Siden “sist” har han fått fagbrev som bilmekaniker (ante jeg ikke), faktisk gått kokk, servitør og HUSSTELL linje, OG (dette er det beste) VK1 butikkslakt. De to sistnevnte var kun for å få “karret til seg” stipend og 80 laken i gjeld forteller han. Fra ungdomsskoletiden husker jeg Stian omtrent akkurat som nå. Like blid og stort sett fornøyd. Det skjer alltid noe og det innvolverer gjerne latter, illustrasjoner i form av lydeffekter og bevegelser,  og egne meninger. Allerede ved ankomst i gangen blir man møtt av tryllekunster. Du rekker ikke ta av deg jakka før katten, Pepsi`s, kunster vises frem. Med halen rett i været henter den gjenstander som “Høvdingen” av huset sender ut  i alle rettninger. Katten løper og legger den tilbake på gangteppet, - som er “hente-plassen” for den lille grå “malekatten”. Jeg skjønner han er stolt, og jeg blir jo unektelig litt imponert!

Mens mor henter barn, sjenker Stian vin. Nydelig vin! Aner ikke hva den heter men den ligger nok på den velfylte vinplassen de opprettet etter sommerfesten i juni. “En flaske til hver under maten” kvalifiserer vel til det vi kan kalle raust! Selvfølgelig hadde de våknet dagen derpå og lurt på om noen hadde “fylt på” med drikkevarer. Så jeg skjønner det er på tide at noen kommer å hjelper til med beholdningen.

Vinter-pizza står på menyen. MED ost, selv om nest-minste mann i huset en tid har satt pris på pizza uten ost, også kalt knekkebrød, langer vi i oss. Tre stk går for vinter-pizza og en går for knekkebrød. Den aller minste hadde fått mat (tilslutt- blir jeg fortalt midt i ei latterkule) tidligere på dagen, og sover søtt. – og det gjør hun visst non-stop til neste dag. Ufattelig greie unger på denne adressen, registrerer jeg!

Fenomenet vinter- og sommer-pizza har jeg aldri hørt om før. Jeg kan bare fortelle at jeg har hørt om Hav-pizza, og i en alder av 12 er ikke det spesielt kult. Men fam. S-E, eller E-S, eller S-S-E (det er hundre varianter på lager!) har en gang kjørt en uhøytidelig pizza konkurranse. Det ble vinter og sommerpizza presentert. Det jeg kan få tak i av utfallet av pizza konkurransen er egentlig så enkelt at om det er kaldt ute blir det vinter pizza.

Stian har altså blitt far. Og jeg skjønner jo på han at det gjør noe med en mann. Man får lettere allergi og blir lettere litt “klumpete” i stemmen. Dette er selvfølgelig klassifisert informasjon som ikke legges ut på nett. Stian forteller at ting nå må planlegges i en annen rekkefølge. Det holder ikke å “få barnefri” til et hyggelig lag en kveld, men man bør helst ha fri halve dagen etterpå også. Han bedyrer at på sine “eldre dager” blir man litt skrullete i lyd og bilde en stund etter man har vært på fest. Jeg skjønner selvfølgelig ikke hva han snakker om “på sine eldre dager” da jeg er 7 mnd og 8 dager yngre.

Skravla går på hele selskapet og Stian er vert mens damene kan slange seg på sofaen.Tid for dessert og det står is klart! (Snakk om å skyte spurv med kanon- perfekt dessert!!!) Men denne isen er spesiell! Den heter Ben og Jerry`s, og finnes i maaange varianter, fåes kun på Meny. Jeg digger ny is! -og denne får helt klart en plass i is-kartoteket mitt! Vertskapet forteller at man gjerne må bruke litt tid på å lese teksten på boksen.

Vel. Etter som kvelden skrider frem og Faustino I også får være med, snakkes det om så mangt! Hettegenseren fra 2000 med samme farge som Bols Blue dras med i samtalen mer enn èn gang. Mor blir litt blank i øynene mens far forteller om første gang de traff hverandre og han gikk i nettopp den genseren. Nå skjønner han jo at en dress og skjorte er passende i noen anledninger, selv om hettegenseren alltid vil ha en spesiell plass.
Stian setter pris på gode venner, og rettferdighet. Det verste han vet er når noen får fordeler foran andre, -og det ikke er berettiget. Hvis han fikk 100 kroner som barn, ga han alltid halvparten til lillebror, selv om det kanskje ikke ble sagt at han måtte gjøre det.Han liker å ha det ryddig, men rydder sjelden. Han ser det positive i det han kan, og vet å glede seg på andres vegne. Men han er mann og innehaver av tilhørende egenskaper;  ”Du og jeg kommer langt med humor og dårlig hukommelse, mor!?” sier Stian og gliser.  Jaja, dra med deg “hjernen” i fallet du, tenker jeg.

Kvelden er skikkelig hyggelig! Rundere folk å ha med å gjøre kan man godt lete litt etter. Ingen ting er for mye, ingen ting er for lite. Kvelden rundes av og på sofan ligger det eneste beviset for mimring.. En bols blue hettegenser fra 2000…

Takk for praten, takk for maten og takk for meg og deg!

Historien om den Gule Enke

“Hun sier
Takk for i dag
jeg har hatt det så bra
det har vært så gøy å være sammen med deg kjære
jeg gleder meg til midda’
klokka to i morra
vi har hatt det så fint kanskje er det mer i gjerdet
jeg dekker på med lys og røde roser
og åpner en veuve clicquot”

De fleste av oss har hørt om Gul Enke. Champagnen. Men kan du historien??

I 1777 ble Barbe-Nicole Ponsardin født i frankriket. I 1798 giftet hun seg med François Clicquot, som den gang drev The house of Veuve Clicqout, et establisement han igjen hadde tatt over etter sin far.

I 1805, når Barbe bare er 27 år, dør mannen hennes, og hun overtar firmaet Veuve Clicquot.

Hun er ung og mor. Det er på starten av 1800-tallet ekstremt kontroversiellt at en kvinne skal beskeftige seg med noe

Madame Clicquot

annet enn barn og broderi. Men Madame Clicqout er viljesterk og begavet, og hun beslutter å sette seg selv i spissen for sin manns virksomhet og føre den videre. Det skulle vise seg å bli en klok besluttning. En fremragende markedsfører var hun også: På hennes tid var alle champagneetiketter hvite, og hun skjønte hvor viktig det var å være annerledes. Ifølge legenden spurte hun sin trykker hvilken farge som var vanskeligst å kopiere, og han viste henne en gulfarge som var lik fargen på plommen til egget til en høne som spiser mais. Etter harde tider hvor Madame må selge sine smykker og låne penger for å holde bedriften gående, lykkes det henne å få sin champagne til Tsaren av Russland, dette blir hennes åpning for ett større salg. Nå har hun døpt sin champagne Veuve Clicqout. Veuve = Enke på fransk.

Allerede året etter sin manns død, begynte Madame Clicquot at arbeide på å løse  problemet med at champagne for 200 år siden ofte var en noe uklar og mindre bloblende affære, enn det vi kjenner i dag. Dengang pleide man og helle over vinen for å prøve å fjærne bunnslammet, med varierende hell.  Den driftige Madame sagde huller i en kjøkkenbordplate. I hullene plasserte hun flaskene med bunnen opp, og deretter dreide hun dem systematisk hver annen eller tredje dag, inntil slammet hadde samlet seg i flaskens hals. Flasken ble så dyppet i en iskald veske slik at innholdet i flaskehalsen frøs til is. Når de så tok is-proppen ut, fulgte det frossne bunnslammet med og saken var løst, uten at champagnen fosset ut.  Dette forhindret, at vinen mistet sine skjønne bobler og gjorde ikke vinen dårligere eller mindre holdbar.

Flaskene ble etter denne prosessen ikke etterfylt. Det er årsaken til at champagne og annen musserende vin den dag i dag har lang etikett på flaskehalsen. – for å skjule at flasken ikke var full. I dag etterfylles de selvsagt, men lengden på etiketten er den samme.

Det er seks atmosfærers trykk på en champagneflaske. Ikke løp opp kjellertrappa med den før åpning, da det kun vil ende i katastrofe. Det forsåvidt høye trykket er også årsaken til at bunnen buer innover. Det fordeler trykket i flasken.

En flaske champagne eller musserende skal åpens på følgende måte; holde alltid flasken bort fra selskapet ditt. Pek aldri på noen med tuten! Hold grepet rundt halsen og tommelen over korken, mens du dreier på flasken i bunnen med den andre hånden til du kjenner at korken forsiktig løsner.
- Lyden som da kommer kan sammenlignes med en fornøyd kvinnes sukk..

  har jeg aldri hørt…

God fornøyelse!