Å kjære vene.. I dag kommer jeg omtrent ikke opp trappa, Zumba utgikk, og jeg psyker meg opp til å sykle etterpå. Krise på senteret og jeg kunne ikke si nei, når jeg i utgangspunktet skulle på timen..! Som mannen sa så kjekt her; “dersom du føler at formen er litt ræva, så da det på erfaring!” – Vi får nå se da… 
Så nå kan du tro kroppen gleder seg.. Å kjære!!!!
Så da har jeg ringt ”lønningskontoret” for å spørre om jeg kan jobbe i 45 minutter. Det var nok ikke nok til at de trakk det ut, men da har jeg nå snakket med dem Det er stadig noe å tenke på altså!
Ellers er lyssettingen i heimen forbedret, baby-sangen er unnagjort for denne uka og jeg føler at nå er det litt ”hvile-tid” mot våren. Dåpen er liksom ferdig, takkekort sendt ut, og kakene er for lengst (takk og pris) borte.. Det er bare noen skarve lyseblåe kubbelys igjen nå..
Det er ingen planer i sikte og da kan jo mor kanskje snart konsentrere seg litt om seg selv etterhvert også..
Det skal trimmes, bare jeg kan gå ordentlig igjen..
Går å snakker litt med den snille mannen min jeg.. God onsdag!
