Jeg får bare ikke gjort det…!

Puh!!! Den store hverdagen har kommet som kjærringa på manda`n!
Plutselig var det liksom “som det skal være”… Ja vel?? Er dette det jeg skal bedrive med?? Jeg er ikke sein om å innrømme at jeg lurer litt på hva som skjedde, og tenke at jammen er det godt dette ikke varer evig!
Takk og pris er jeg ikke den eneste som har det sånn. Eller har hatt det sånn..

Misforstå meg rett; jeg trives med å være hjemme med ungen min! Og jeg liker å være mamma! – akkurat det er ubetalelig, og jeg ville selvfølgelig ikke bytta det bort for alt i verden!!
Men; det er også et fakta at jeg får bare ikke gjort alt jeg vil i det tempoet jeg skulle ønske! I dag har jeg satt på en maskin med tøy liksom…!?
Jeg tok med meg ungen vår ut i stad og kjøpte stoff til dåpslue, men det er jammen ikke bare-bare å sette seg ned å sy den! Det er takk og pris lenge til dåpen (les; en drøy uke) så jeg skal nok rekke det, men.. Jeg får liksom ikke starta alle prosjekter like fort som før..
Og jeg synes det er super frustrerende!! Det er ikke bare å være hjemme og lalle!! Det kan jeg skrive under på! De som har gjort det, skjønner hva jeg mener. De som ikke har gjort det – hakke peiling! Det er fakta f!! Det er ikke sååå lenge siden jeg ikke ante bæret sjøl! Unger er jo forskjellige og da.. Det kan man ta høyde for..
Vi har et eksemplar her som er veldig middels tror jeg. Ikke mye skriking, eller veldig lite søvn, eller noe som kan vippe den ene eller den andre veien. Det meste har liksom gått seg litt til nå.
Likevel; mor har ikke landet! Det er faktisk ikke “bare å…” lengre.. Jo da.. Jeg kan “bare” ta han med, eller “bare” la han ligge å skrike, eller “bare” stikke opp en tur, eller “bare” dusje.. Njaaaaa…!! Det blir Bare ikke det samme lengre.. Jeg gjør det jo, men kanskje ikke så ofte som man “bare” kan..

Også lukter det sånn passe surt av genser`n min…!? I stad løfta jeg arveprinsen og vips så leverte han en del av mageinnholdet over meg og seg sjøl. Han har fått nye klær men det er rart med det.. Jeg rakk liksom ikke å bytte på meg sjøl! Den lukta blir ikke borte sånn helt uten videre skal jeg love!
Det var jo derfor jeg satt på en maskin med tøy da.. Nå kom jeg på det!! Klærne min er da altså ikke inni der, og nå sentrifugeres det hører jeg, så ja… Får vel sette på en til etterpå da..!

Det er sånn; når barna sover må man velge sine gjøremål: enten kan man gjøre rent, brette tøy, skifte på senger, rydde, eller så kan man se tv og krype opp i sofa`n. Jeg får stadig høre at det MÅ man faktisk gjøre.. Det siste der da.. Det har jeg enda tilgode å få til. Nå sover gullet for første gang i en vugge jeg har lånt. Det tok 20 minutter med HYL før han skjønte at det faktisk er greit å være oppi der, og at livet faktisk ikke går under av den grunn..
Og jeg har valgt å blogge.. Jeg syr ikke på den lua jeg burde, og jeg tar ikke ut av skjenken og flytter den før barnedåpen (for å få bedre plass) og jeg støvsuger heller ikke gulvet.. Det siste der hadde nok forårsaket at barnet ikke lenger hadde sovet som et barn…
Så..

Jeg bør kanskje gjøre som man blir anbefalt!? Slappe av og kose meg?
Jeg får liksom ikke gjort det heller….!?