Jeg har bestilt en gave til søndag.. som ikke har kommet. Dvs; jeg måtte ut å fikse ny.. Fasikan. Egentlig ett fett, for jeg hadde jo måtte dratt ut å henta den som ikke har kommet anyways, det blir jo da bare litt dyrere.. Shit au – han pappa`n er verdt det.. 
Så for første gang skulle jeg da dra på Gulskogen senteret og shoppe. Med barnevogn, stelleveske OG unge. Jadda! Vi har flere ganger vært ute å kjørt tur, men ikke full oppakning, alene, på tur. – Men vi sæla på!
Hehe..
Så jeg la gullungen i kurven sin inne – bang- så sov han. Det er en overdrivelse å si “bang”, så les; “etterhvert”. I mellomtiden fikk jeg stabla vogna ut i garasjen og åpnet bagasjen på bilen. Av meg to hjul og inn med vogna. Det gikk på tredje forsøket, etter også det tredje hjulet falt av og skapte uante vanskeligheter på vei inn i bilen. Jeg har for korte armer.. Skikkelig. Også må jeg liksom lene meg på bilen for å få vogna inn da. Nå har jeg endelig lært meg hvordan rutinen på “slå sammen vogna” er. Det er lett nok. Vogna i seg selv er forsåvidt også lett nok. Heldigvis. Men jeg har litt for korte armer til å nå rundt da. Og når puppa i tillegg er for store og midt i veien, blir det litt trælete, og jeg tenker med gru på senarioet når jeg skal gjøre dette uten for senteret. Med masse folk, klare for latterkrampe på alle kanter..
Men jeg får det til. Bortsett fra at bilen min ikke er rein, og nå har merker etter låra mine på bakskjermen, og låra mine har restene av møkka fra bakskjermen på seg, er alt bra. Ungen er tjora fast i setet sitt, stelleveska foran, lommeboka er med, og vogna i bilen. FLOTT!!
Faktisk går det riktig så greit ut av bilen på senteret også. OG vi fikk parkeringsplass! Ikke brukte jeg familieparkeringen heller! Den er vist forbeholdt huskjøpende venninner.. ( )!
Så vel inne på Gulskogen innser jeg at jeg nærmest løper rundt. Ikke at det gjør noe, for det er mer enn en kilo som sitter fast! Prøver å reflektere litt over hvorfor jeg gjør det, og innser at jeg stresser fordi kanskje han våkner. Jeg får tenkt meg om, og finner ut at jeg kan jo bare roe ned. Våkner han så våkner han. ”Q-meieriene” er jo med, og ekstra flaskemat og greier. Det er bare å roe seg helt ned da. Så RUSLER JEG VIDERE. I et vindu får jeg øye på meg sjøl. Olabukse som passer, strikkejakke som bare ser uformelig ut, og vintersko kjøpt i Krakow i fjor på disse tider, og en sort ammegenser som er praktisk,- men ikke er i nærheten av stilig, og håret til alle kanter. Jeg er ikke spesielt fin på det heller da. En dag skal jeg nok bli litt finere på det – eller tilbake til der jeg var, men det skjer vist ikke nå. Det er flere som maser rundt med barnevogner ja.
Og da blir jeg litt forundret, eller jeg innser at jeg omtrent er den eneste som ikke har stæsjet meg opp noe i det hele tatt. Ikke har jeg liten, smart, ny vogn, eller tøffe sko, og nylagt sminke, eller nyklipt hår.. Strikkene på vogna vår er litt slitt, og ting er kanskje ikke helt nytt. Men det duger da for det. Jeg er faktisk super fornøyd med at jeg ikke må ha alt nytt og ta meg ut for alle. Jeg har verdens skjønneste unge, flott mann og et deilig hus jeg kan kalle hjem! Det er bra for meg.. Jeg må flire litt for meg sjøl, mens jeg svinger vogna sånn halvveis mellom reolene. Det er greit at ungen har godt sovehjerte og ikke våkner hver gang mor kjører inn i en hylle eller bordbein.
Det er tonnevis av barnevogner ute på shopping. Noen har bæresele (skal anskaffe meg det!), og noen bruker også handlevognene med barnesete i. Det er faktisk alle typer ute da. Det er sikkert ikke bare jeg som føler meg litt for tjukk, og urøddig på håret. Det er vel som med alle andre stadier i livet, man SER det man er eller gjør.. Er du gravid, er det så mange gravide rundt deg, og triller du vogn er det en million andre som gjør det. Ønsker du det krøller, ser du krøller på alle kanter..
Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle fly rundt på senter med vogn foran..
Og jeg fikk vogna inn i bilen igjen! Dog; da angret jeg på at jeg ikke stod på familieparkeringen, nabo bilen stod liksom oppå bakdøra mi – da er det vanskelig å balansere en unge inn i setet! Og DER skjønte jeg hvorfor det faktisk finnes familieparkering. Man trenger dem! Det tar plass og styre med unger. I alle fall når de er så små. – Der fikk du den, du huskjøpende venninne!
Men det føles fint! Baby i hus føles helt fint det og! – og besøk i går gikk også helt fint! Jadda – det har i alle fall begynt rimelig greit. Og gutten vår er hele 6 uker i dag.. For en alder!!??
GOD HELG!
