“Venner er den familien vi velger selv!” – Det står skrevet på en bilderamme mamma`n min fikk av sin beste venninne i Spania etter hun var forloveren hennes. “Venner er den familien du velger selv…?” Jeg har tenkt litt på det i det siste. Venner og familie… I ordboka (måtte se i den engelske for det var den eneste jeg fant, hadde vist en tysk også, men lot det bli med tanken), der står det at en venn er en person du kjenner godt og liker. Familie er personer man har (som jeg kunne forstå) blodrelasjon til. Synes det siste der var litt rart jeg? Stod ikke noe om å “kjenne” og “like” der? – Her har blomsten og bien skylden, og ha en riktig god helg!!
Og det er litt artig, for i enkelte tilfeller, og i en del situasjoner stemmer den beskrivelsen svært bra. Jeg håper virkelig alle her er så heldige at de har familien godt plassert i glass og ramme på veggen, men det var ikke den katten jeg skulle plage i dag..
Jeg har valgt å være her i dag for di jeg ser på dere som mine venner. Og det er flere sider ved den saken. Har ikke dere valgt meg også? Ja da, jeg elsker å filosofere over dype spørsmål, og plukke alt mulig fra hverandre. Som jeg skjærer en løk og må ha vernebriller for å ikke grine ned i maten. Jeg må ha brannslukningsapparat også for det hender ting tar fyr, men det er en annen historie.
Venner! Familie! Er det en forskjell? – Selvfølgelig er det det. Men kan vi velge venner fram for de personene vi faktisk har en blodrelasjon til? Det er vanskelig det! I hvertfall for de fleste med en sånn nogenlunde fornuftig samvittighet intakt. Og i såfall: når kan vi velge og hvorfor gjør vi det?? Hva gjør vi ikke for å beholde husefreden? Påstand: Hvis du vil ha uforbeholden kjærlighet så foreslår jeg at du kjøper deg ei potteplante, fortrinnsvis en kaktus som ikke trenger mye stell, og pynter opp stua utmerket, og du har noe pent å se på hvis den får en blomst. Eller en hyggelig golden retriver som med glede følger ditt minste hikk og elsker deg til den dør. Den fungerer også utmerket som tøffel.
Jeg vil påstå at alle, nesten alle, har noe, eller noen i dette tilfelle, som forurenser hverdagen. Vi kan kalle det “Forurenset masse”, noe jeg vet en del om, uten å ha doktorgrad av den grunn -det overlater jeg til hyggelige akademikere. Den eneste måten å få meg til å følge med i timen var å bruke meg som eksempel på tavla.. – Elsker oppmerksomhet!! 
Men “forurenset masse”, den er grå, klissete, lukter vondt, irriterer og er fryktelig dyr å bli kvitt. Tar den menneskelig form er det enda verre! Du finner ikke et positivt verb i hele boka som beskriver faenskapet, og det dukker opp til alle døgnets tider, hele jævla året. Kjempe festlig..! Du er i ferd med å sprekke, kapitulere, heise det hvite flagget, – og DØ!
Så ringer telefonen din; “HEI!!”.. -”hei…” hikster du tilbake.. -”Hva er det med deg da..?”.. Også kommer hele bøtteballetten og byllen sprakk utover hele sofa`n… Det øret du finner i andre enden ser du på alle som sitter rundt bordet her i kveld. Det er sannsynligvis det nærmeste du kommer uforbeholden kjærlighet. Det var tanken jeg fikk i hvertfall. Det øret, som du i dette tilfellet faktisk ikke har en blodrelasjon til, er vennen din. – Og det LYTTER. – og hvis du er så heldig som jeg har vært, kommer det nærmere deg, og du finner ut at det følger med armer med styrke i. Noen mer hårete enn andre, men de er sterke! Trøstende ord, gode råd og en diger boks med kleenex, 37 grader varme og kanskje trøstende godteri i store mengder.
Klokka er halv fem om morra`n. Håret står til alle kanter, øya er røde som soloppgangen, med lange svarte striper i ansiktet, snørr i barten for gutta, du stinker snørr og tårer, og begynner å føle deg som forurenset masse selv fra bunnen av deponiet, og syns du ser St. Peter foran deg, med et digert skilt: “Takk for nå og god bedring!” – når du plutselig oppdager en varm kkopp kaffe og en lett ristet brødskive med banan foran deg i steden. Det er vennen din som akkurat nå er mamma, pappa, store bror og lille søster i en og samme person.
Det er det vi er for hverandre noen ganger, vil jeg påstå. Og da er vi det de gangene det virkelig teller og trengs. Nå kommer den litt suppete delen: Alle jenter vet hva jeg snakker om og gutta kan nikke litt inni seg hvis de vil, og kjenner seg litt igjen..
VI har valgt HVERANDRE fordi vi tilfører hverandre noe. Og her er det to-veis kjøring enten vi vil eller ikke. Vi tar og vi tilfører noe. Jeg fikk et godt råd en gang; Pass deg for mennesker som suger energi fra deg, du trenger påfyll også! Venner har av en eller annen grunn lettere for å forstå dette. Oftere lettere enn famliemedlemmer – enda de er ditt eget kjøtt og blod! Noen av oss har kanskje begynt å merke at mamma og pappa ikke er så spreke lenger, og broder`n og søster`n har hytte på Blefjell og fire unger – med andre ord – en smule opptatt av seg selv og sitt. Jeg har opplevd mitt, og dere har opplevd deres. Noen ganger suuuger det big-time, og hvem kan du si det til da?? Jeg ringer Veroncia, – da kan jeg banne i kjærka og si akkurat det som faller seg, – selv om frustrasjonen vokser, – og ja – noen ganger gjelder det egen familie, det handler om sykdom og .. frustrasjon.
Vei for all del dine ord i gull, og ikke fornærme noen, når det gjelder familie. (Slapp av, jeg er snart ferdig – når jeg først gjør noe, gjør jeg det ordentlig, – det er derfor jeg kalles Frk. Brak!)
Det er kun en ting du må her i livet – du må dø. Det synes jeg suger, for jeg er livredd for å dø, men trøster meg med at alle skal jo det en gang. Det er jo uansett sikkert kjedelig å sitte igjen alene, mutters mo, for å bli spist av et dyr. Jeg innbilder meg at dyra overlever oss for de har en smartere avlingsstrategi.
Du må dø. Dvs du har en tilmålt mengde tid, det vil igjen si det viktigste du kan dele med noen er tiden din. Jeg har valgt å tilbringe min tid sammen med dere, fordi hver og en av dere tilfører meg noe, noe positivt! Jeg ler meg i hjel og føler at dere liker meg, sånn jeg er. Og kanskje synes dere at jeg tilfører dere noe positivt også. Ellers ville dere vel ikke tilbrakt tid sammen med meg?
Venner er den familien du velger selv, og venner er de du kjenner og liker godt, å velger å tilbringe tiden din med. Men er det lov å velge? Jeg ville aldri valgt bort mamma`n min for noen i hele verden. Men noen ganger kan livet bli kinking og man sliter med “sine”. Når de følelsene dukker opp kan jeg puste ut, gråte og hente energi fra søsteren min. Hun med det lange håret, som ser rett igjennom meg. Snakker til meg med rene ord for penga, og sylskarp tunge, og kommer med dop og seng i enkelte tilfeller. Og dette tenker jeg begge veier. En mobil superladet med energi i. Hun er venne min, og familien min som vi delte dna. Akkurat som jeg er sikker på at dere er for hverandre.
Nyttårsforsettet 2010 kommer nå! – Når vi er 70-75 år eller 90, i mitt tilfelle 100, hadde det ikke vært jævlig kult å se tilbake og vist at vi hadde brukt tiden vår fornuftig, vært litt gærne, vært litt smarte, vært litt dumme, fått noe, tilført noe, ladet oss opp når vi trengte det, vært litt selektive, og tilbrakt tiden vår med familien vår, vennene våre – den famlien vi velger selv…?
Familie og venner, en del av Nina`s små mirakler! – og hvis dere synes denne var lang!? – Bare vent til jeg tar opp dyr og mannfolk!
GODT NYTTÅR!!
- Godt nyttår alle sammen! Husk: “Ingen er så rik at man har råd til å miste en venn.”
Tusen takk, Nina! Vi er glade i deg og!!
