Navnet var genialt. Kort tid før hadde Usa gjennomført prøvesprengninger i Bikini-atollen. Réard hadde forestilt seg at det bare ble igjen småbiter. Eller kanskje at det var badedrakten hans som ble sprengt i to deler?
Paris, 5. juli 1946
Den første offisielle visningen av bikinien finner sted. Se bikinivisningen i videoen under.
Omtrent på samme tid lanserer en annen franskmann, Jaques Heim, en todelt badedrakt han kaller atomet, og reklamerer med at han har laget «verdens minste badedrakt». Hvorpå Reard svarer med å annonsere at bikinien hans er «mindre enn verdens minste badedrakt».
Selv om Reard vinner folks oppmerksomhet, sliter han med å få modeller til å vise fram det dristige plagget, og han møtte på store problemer. Ingen seriøs modell ville vise seg i denne ytters lille kreasjonen, og til slutt må han bruke en nakendanser, -Micheline Bernardini. Hun var den eneste som kunne tenke seg å posere i den. Reard oppnår den sjokkerende effekten han ønsker.
Problemet er bare at svært få damer på denne tiden våger å bli sett i den minimale bekledningen. Så noen umiddelbar suksess blir bikinien med andre ord ikke. Det er først langt utpå 50-tallet, med god hjelp fra blant andre Marilyn Monroe i filmen «Seven Year Itch» (1955) og Brigitte Bardot i «Og Gud skapte kvinnen» (1957), at bikinien så smått begynner å bli et godkjent strandplagg for kvinner.
I starten hadde bikinien ofte store underdeler, som dekker godt over mage og rumpe.
På 60-tallet følger de mange filmene med legendariske bikinidamer på programmet, som Ursula Andress i Bond-filmen «Dr. No» (1962) og Raquel Welch i «One million years B.C.» (1966). Begge iført bikinier med relativ lav skjæring, i motsetning til 50-tallets bikiniunderdeler med høyt liv. Overdelen er på dette tidspunktet enten vattert eller inneholder spiler.
På 70-tallet befinner bikiniunderdelene seg fortsatt ganske langt nede på hoftene, mens overdelene begynner å endre seg. Spiler og innlegg forsvinner i stor grad, og de første trekanttoppene ser dagens lys. Det er også duket for knytinger både her og der. For ikke å glemme de tubeformede bikinioverdelene, gjerne med en runding i midten, og midtstilte snorer og knyting rundt halsen. Plaggene blir stadig mindre og lavere på livet, og er slett ikke lagd for dem som har noe å skjule. Og alle husker vel frotè bikinier på 80-tallet? Kom også i badedrakt varianter, allitd i sjokk farger! – de var så stilige når de rakna litt, husker jeg. Min var kanon-rosa! I dag er nesten alt lov, men strek i rompa er vi vel ferdige med for en stund. Jeg blir like sjokkert når jeg ser leopardbikinien med streken bak. Den dukker ALLTID opp i syden, på enten mann eller dame. Ja da, jeg har sett begge deler.. 
Andre senere berømte bikinibærere:
Diana Dors – på filmfestival i en minkversjon, Jayne Mansfield, Brigitte Bardot, Raquel Welch.
Og de litt yngre berømtheter:
Miranda, Halle Berry, Cheila, Liz Hurley, Djulia, Jennifer Lopez og Victoira, godt akkompanert av Frk Brak.
Skandale- og sjokkstemplet er borte for lenge siden. Det eneste sjokket som er igjen er faktisk det når man gjør som jeg; tar de frem fra forrige sesong.. Å hjelp.. Nei, da. Det er klart de skal frem! På Sota-beach og i Portugal-gal!
Så i sommer når du pakker din nye to-delte, bør takke ingeniør Réard for at han gjorde så mye ut av så lite!
