av bloggen er meg..
Jeg vet jo ikke hva dere egentlig vet om meg dere som leser. Jeg tror mange av dere vet hvem jeg er, noen kjenner meg godt, noen tror de kjenner meg og noen aaaaaaner ikke.
Jeg er 34 år. Faktisk i den aldren hvor man begynner å glemme hvor gammel man er. Det tror jeg skjer ca ved 32-års aldren. Jeg har i alle fall slitt litt siden den tid. Jeg har fullført den skolen man må, og i tillegg gått 5 år. Det være seg vgs og de de kaller høy skole. Hvorfor de akkurat kaller det HØY- skole er jeg mer usikker på. Den var verken høy, lang, eller bestod av særs høye elever. Jeg har hatt en del jobber. Jeg har vært sånn dame/ jente som ringer å spør om du ikke vil ha avisa? Og så svart; “nei, vel; men jeg har et veldig godt tilbud akkurat nå!”. Jeg var ikke spesielt god til det, og jeg fikk bare de nye listene. De som var drevne i “faget” fikk de andre listene. Der hvor man ringer opp å sier;”Hei, jeg ringer fra nyhetsavisen, abonnementet ditt er på tur ut i uløkka, skal vi ikke fornye det?!”. Det var jo helt høl i HUET spør du meg. De som var GODE burde jo ringe de nye, så kunne vi plass-fyller`ne heller ringt de andre. Avisa hadde garantert tjent på det.
Så har jeg jobbet på et vaskeri. Vi vasket alt sykehustøy i fylket. Jada. Jeg har nok sett fjorten millioner lakner og håndklær. Jeg har også sikkert sortet 4 tonn tøy fra diverse operasjoner og fødsler. Med ferskt blod og gørr. Husker lunsjen de ukene på “urein-side” ikke var like velsmakende. Men det skal sies at legene glemmer mye gøy i frakkene sine.
Jeg har også vært i posten. Der var jeg postbud. De holdt schwære skumle intervju husker jeg. Hvilket da resulterte i at jeg fikk jobben. Det er jo helt sinnsykt. Intervjuene kunne like gjerne vært sånn; Er du norsk? – nei, vel. Skjønner du hva jeg sier? – kvart på fire ja. Kan du lese? – indisk holder lenge. Klarer du å stå opp om morgenen? – halv seks holder i massevis! Altså i posten var det rubb og rake at det du kan finne av mennesker. Jeg har aldri jobbet på en så “vernet” bedrift uten at det egentlig var det. Samtidig skal det nevnes, at der hadde jeg den beste sjefen jeg noen gang har hatt! Så Kjøniksen; leser du dette; Dæven du var flink!! (har forøvrig en veldig god sjef nå og. Men det veit han, tror aldri jeg sa det til Kjøniksen- skammer seg).
Etter det har livet liksom stabilisert seg mer på jobb fronten. Jeg startet så i den bedriften jeg er i dag. Trives og lærer masse nytt hver uke. Eller masse? Hva er egentlig masse? Jeg har i alle fall fått tilliten til hjemmekontor, det har jeg aldri hatt før. Både i posten og på vaskeriet, hadde det vært noe skikkelig dritt.
Jeg avanserte i posten, og ble til slutt overpostbetjent. Det er så langt den kuleste tittelen jeg har hatt! Og her kommer en oppgave til mine lesere; JEG BER PÅ MINE KNÆR om at du svarer: Hvis jeg skulle laget et nytt visistkort som beskriver det jeg er/ kan være/ ha som tittel; hva skulle det stå da? Tenkt seriøst nå, jeg vil gjerne ha svar!!
Som person er jeg (dette er det vanskelige) forholdsvis svevende. Jeg ramler ut innimellom, og da ser jeg ut som jeg tenker på noe helt annet enn det jeg burde. Det er sannsynligvis også det jeg gjør. Jeg er avhengig av lister når det er store ting i vente. Det være seg ferier, jul, selskaper eller rydde dager hjemme. Jeg synger aldri i dujsen, men kan noen ganger prate i kjeften på folk. Jeg er sta til det motsatte er bevist. Noen ganger kan jeg pusse tenna mens jeg sitter på do. Jeg synes kald brus er bortskjemt-brus, for jeg gidder aldri gå inn i kjøla med flaska mellom hvert glass. Spiller ingen rolle om det går dager i mellom glassa.
Jeg er dønn i mot urettferdighet, og verden er et urettferdig sted. Men likevel liker jeg verden. Jeg kan altså noen ganger være rimelig selvmotsigende. Jeg ønsker meg en daffe-dress.
Noen ganger liker jeg potetgull, andre ganger sjokolade. Noen ganger begge deler, da blir jeg skikkelig kvalm. Jeg har alt for mange joggesko i forhold til vekta, og jeg har flere plagg i skapet som ser skikkelig teite ut på kroppen min. Jeg har også et fødselsmerke i nakken. – mange tror jeg har blitt solbrent der på sommeren, enda jeg veldig sjelden soler meg spesielt helt oppi hårfestet bak der.
Jeg ler når noen andre ler godt, eller når noen går på en stang, evt. ramler. Jeg ler når jeg ramler og. Husker jeg lo veldig den gangen jeg ramla uten for en blokk, når jeg gikk som bud, så 78 brev og ting fløy opp og ned og blåste rundt. Jeg liker et godt karneval. Om man er to eller 100. Jeg kan ikke lese korrektur på det jeg skriver, og jeg skriver noen ganger uten å tenke. For eksempel nå. Jeg skriver blant annet frossen med to s`er. Det er vist feil. Men jeg vet at “aldri” aldri skal ha to L`er. Det er fordi det er en fin regel å huske. Jeg har også en fin regel på ordet “lærer” på engelsk. Teacher. Tea-c-her. Lett!! Jeg kjenner ingen Thea som kan se hit men jeg husker det.
Jeg er glad for regler. De er til for å brytes. Brytes privat, holde profesjonellt. – jeg skrev sikkert det ordet feil og.
Jeg legger meg og leser på den ene siden (høyre), og snur meg for å sove på venstre siden. Våkner alltid trøtt, uansett. Jeg tror jeg ligger forholdsvis stille å sover, men sover sjelden (riktig stavet!) lenge når jeg har vært på fest.
Noen ganger brenner jeg sinnsykt mange stearinlys inne på en gang. Da blir det varmt. Og masse greier å kaste, rydde, evt. slokke etterpå.
Jeg har tre fjernkontroller, det burde vært en. Jeg ønsker meg en ny mp3 spiller, som har sånn armbånd, men det kan jeg ikke finne noe sted. Jeg har en ipod, og er glad i den, den begynner bare å få litt lav lyd, og jeg hater Itunes. Burde faktisk skrive det med liten I antagelig. Så lite liker jeg det i alle fall.
Jeg har mange venner, og over tretti faste lesere på bloggen min. Men under hundre. Jeg liker også brunost med paprika. Jeg tenker mange rare tanker hele dagen, og jeg er glad de ikke er på trykk alle sammen. Noen ganger synes jeg det er så vakkert ute. Andre ganger synes jeg det er vakkert å være inne, men det skjer mest ute. Jeg tenker at nå om dagen er det lett å ta fine bilder ute. Ergo: jeg burde gå ut. Jeg trenger å ta et vinter bilde av meg sjøl til bloggen. I samme stil som de andre ligge-bildene mine. Det på gjerdet i Irland, det i løvet i botanisk hage, eller som det på vedstabbelen under låven hos mormor. Nå ønsker jeg meg et bilde liggende i snøen. Med verdens kuleste slalomdress på. Den dressen har jeg blitt sponsa med, så den hadde dere likt å se. Jeg har bare ikke noen fotograf.
Jeg synes gamle ting er fine. Til og med hender. Hendene til min mormor er kjempe fine, og 90 år gamle.
Jeg har det siste lurt på om det er jeg eller de andre som er mental. Siden det er jeg som er den som tar på seg skylda, tar jeg den og.
Når jeg tenker meg om kjenner jeg veldig mange forskjellige mennesker, og jeg lurer på hvordan min fremtidige kjæreste blir tatt imot av mine nærmeste venner. Og jeg lurer på om han er en sosial fyr. Siden jeg stadig blir spurt når jeg skal gifte meg, skjønner jeg at de venter i spenning alle sammen på hvem det blir med. Jeg er jaggu spent sjøl. Men jeg tenker da at siden det er så viktig for dem, er det vel snart det samme hvem det er, så lenge han puster. Jeg slår meg til ro med det.
Jeg blir skikkelig glad når noen jeg snakker med sjelden, sender meg julekort! Jeg har fått tre stykker i år som jeg ikke hadde ventet og satt skikkelig pris på. Nå drikker jeg rødbrus, type ikke-bortskjemt. Har drukket et halvt glass sliten rødvin før det. I morgen vet jeg ikke helt hva jeg skal, men har flere muligheter viser det seg.
Jeg er sjele glad for at vi i norge har et kloakksystem som funker, og er enda gladere for at do faktisk finnes innomhus. Jeg synes også det er kult med sørlandsdialekt. Herremin så sexy!! Ærendal! JIPPI! (der fikk dere den gutta- snakk mer!!) ” Ska mi gå heim te du?” -JEPP!! (-og er`n ikke helt pen, finnes det papirposer man kan tre over huet på`n og skrive “pen” på. Men nå har jeg vært i arendal, og det er mange pene der.) Det tar 2,5 timer ca å kjøre til Ærendal.
Jeg er god på ting inni parenteser, og jeg har ved en anledning eller to faktisk skrevet parentes inni parentes. Det er nok forenelig med resten av skrivingen min – ikke helt korrekt. Og det bryr meg midt i hekken. Jeg har vurdert i det siste om denne bloggen er liv-laga, og har fått mange tilbakemeldinger på at jeg må ikke slutte. Ingen på at jeg MÅ slutte. Da er spørsmålet; er jeg kjærringa mot strømmen? Jeg liker å tro det, men dette er kanskje ikke gangen for å være det. Jeg har venner i Irland, Brasil, England og i Bodø. Og jeg ser dem skikkelig sjelden. Det er synd. Jeg trenger alltid mer penger, men ikke uvettes mye. Litt er nok. Kommer langt med hundre tusen. Jeg ønsker meg hundre tusen.
Jeg liker å tro at jeg er lett å like, men lett å bli kvitt hvis man ønsker det. Jeg liker ikke å bli holdt utenfor hvis jeg først har blitt sluppet inn. Jeg synes det er kult at onkelen min har jobba for Kongen, og jeg synes det er kult at han forteller at Kongen er kul. Jeg vurderer å skrive ett eget innlegg om onkelen min. Han synes ikke alle blogg innlegga mine er like kule, og det er jeg glad for, ellers hadde han vært helt gærn. Han er veldig kilen under beina og kjempe glad i pølser. Jeg husker ikke når han er født. Det kan komme av (JO!! 1943!!).. samma kan det være, jeg huska det likevel.
Jeg lurer på om det er helt vanlig å bli rørt av ekstrem oppussing, og jeg lurer på om man kan få inn i huet på Stoltenberg at han er på vei til å ta avgiftsveien ut av regjeringa. Han er jo ikke gærn? Kan han ikke være litt snill og da? Han ligner ikke på julenissen i det hele tatt. Kanskje det er det som er feil. Han snakker bare veldig seint. Akkurat som han er litt full. Det gjorde faren hans og. Jensen snakker veldig mye fortere, men ligner heller ikke på hverken julenissen, eller kona hans.
Noen ganger når jeg skriver, skriver jeg veldig mye og fort. Nå for eksempel. Lurer på om du leser alt? Det gjenstår å se, dersom du skriver til meg om det. Noen ganger når jeg er i selskap med andre folk blir det snakket om bloggen min. Så jeg hører det. Det er egentlig hyggelig, og jeg pleier å si; så hyggelig at du leser. Det er fordi jeg mener det. Jeg digger Nemi, og har fått en Nemi bok. Jeg skifter ofte tema, når jeg skriver fort. Kameraten min har fortalt meg hva han ønsker seg til bursdagen sin, og jeg har glemt hva det var. Det er fordi han fortalte det til alter-egoet mitt. Det er dumt å fortelle henne viktige ting. Hun husker ikke bæra.
Hva skal man egentlig huske vedrørende bær?
Huet mitt huser mange tanker og jeg prøver noen ganger å meditere dem vekk. Det går forholdsvis dårlig. Sauer over gjerder fungerer heller ikke når jeg burde sove. Jeg har tarot kort, som jeg sjelden bruker. Sjelden skrives uten k. En av de fineste gavene jeg har kjøpt til meg selv er en gull ring fra kreta. Den kosta 800 kroner og jeg har mista den tre ganger. Men har funnet den igjen, enten med hjelp eller flaks alle gangene. Jeg kjenner ei som ler masse, og ei annen ei som synger hver dag. De to ligner ikke på hverandre. Noen ganger savner jeg den nærheten jeg hadde med venninna mi i barndommen. Jeg skulle aldri blitt voksen.
Jeg har en på jobben som leser bloggen min støtt. Det imponerer meg. Han er sikkert veldig god til å lese.
Nå skal jeg legge meg. Skrivekløa tok slutt, men det skulle ikke forundre meg om det kommer mer. Tror dette innlegget ble skikkelig langt. I morgen skal jeg poste det på fjesboka. Da finner du den. Og har du lest helt hit, er jeg langt forbi imponert. Si fra om du kjenner en fotograf, eller kan gjøre det for meg, eller har forslag til tittel på visitkortet mitt.(seriøs konkurranse dette altså!!) Det mener jeg. SKIKKELIG!
Takk til alle som kom helt hit. Du har nå brukt kanskje 4 minutter på meg. Det er jaggu meg ikke til å kimse av. Beklager at jeg ikke har lest korrektur. Det ligger bare ikke i min natur. Det rimte .. Nesten.. SÅNN: “Publiser”, og Godt nyttår.



- Same procedure as last year, James!
- Oops!
Fra nyversjonen med digital fargelegging
