Skrivetørke?

OK, nå er jeg jammen ikke sikker på om jeg er rammet av aldri så lite skrivetørke. Hvorfor det egentlig heter skrivetørke er jeg ikke sikker på. Bloggen min har oppført seg som en påsa møkk den siste uka, og nå narrer jeg`n til å tru at alt er bra. Det er ikke det… Ikke spør, men noe er helt på trynet her.

Greia er forsåvidt ikke at jeg ikke har noe å skrive om, for stort sett så kan jeg faktisk bare sette meg ned å skrive. Forsåvidt ikke noe problem. MEN; hvor interessant er det for “dere” at jeg starter innleggene mine med; i dag har jeg….?? Altså dagboksblogging? eh… nei, jeg føler ikke helt for det sjøl. Samtidig så er det jo gjerne ting jeg opplever i løpet av dagen som blir omtalt?? Altså.. Noen opplysningsblogg blir nok dette aldri, men heller ikke noe personlig oppdatering av livet? Er det rart det har gått rundt for meg?

Dog må jeg tro at bloggen min “har noe for seg”. I dag har jeg vært i Oslo-byn med ett par venninner. (og der kom; “i dag har jeg…!”). Hun ene, la oss kalle henne Frk. B, ønsket seg nemmelig en opplevelse i bursdagsgave! -og som jeg har skrevet om før; ønsk deg noe du trenger ellers blir det lysestaker. Så hun sa; jeg lese jo den bloggen da! Så vi har vært i Vigelandsparken, spist på Yaya`s, og ruslet på Akershus Festning. Det var faktisk en super dag! Og ikke bare det, men den bursdagsgaven ga jo faktisk oss andre to noe og! – nemlig opplevelsen i seg selv! Flott! Her i Norge er vi litt sånn at om vi får besøk av folk langveis fra må de se blant annet Vigelandsparken.. Men har du vært der sjøl? Når da?? Jeg kunne godt ha blogga om den parken, og historie og alt mulig.. men leser dere det?? Kan hende jeg gjør det men er ikke sikker.
Når det gjelder Akershus Festning er også det et sted med masse historie. Folk er henrettet der under krigen og på det ene bygget står det; Oppført i 1754.. I svarte, det er hønn-gamalt da!! Masse man kunne skrevet om det og..?? Men er det vits i??
Nå er jeg kanskje kommet til kjernen av bloggen min da..: skriver jeg for deg eller meg? Faktisk så kunne jo jeg tenkt meg å lære mer om både parken og borgen men…?? Gjør du?
Hmmmm.. må tenke på dette så går nok tørken over!!
Slenger på litt bilder da…

LYSTIG!!

Jeg kjenner ei dame som gjør en skikkelig fin innsats! Det er rett og slett ei bra dame!! Og akkurat nå så jeg henne på tv! (Norge Rundt) Det skal sies at jeg ikke kjenner større linselus enn henne, men hun gjør seg på tv så det er ikke noe å skamme seg over. Her for noen år siden fikk jeg en melding av henne; “Hei! Jeg har meldt oss på ett tv-program jeg! “.. EH?? ok?? hehe.. Men det var gøy, vi kom jo selvfølgelig med og fikk gratis sminke og hår-stell som ser hør og bør.

Men tilbake til min forhenværende nabo: “Lystig!!”

“Lystig” er ansatt ved barneavdelingen på Buskerud Sentralsykehus. I voksen alder tok hun sykepleier utdannelse og gjennomførte med stil, enda hun hadde tre barn å stelle for hjemme (to små og en stor). På barneavdelingen utfører hun blant andre sykepleier ting men også de arbeidsoppgavene som passer for en klovn! Blant disse er ballongkunster, sparkesykling og såpebobleblåsing. Hun synger og danser. Leker med prompeputer og gjør alt som kan få barn i en trist situasjon på sykehuset til å glemme det vonde littegrann. En klovn gjør ting som sykepleiere, leger og andre voksne ikke gjør, og er garantert ikke slem eller gjør noe vondt!  Til og med nyfødtintensiv får besøk av Lystig som gjerne stiller opp på bilder med de nyfødte når de skal fotograferes. Fra tid til annen hjelper også Lystig til når vanskelige oppgaver skal utføres. Hun kan feks utstyre leger med veneflonhatter og hjelpe til med blodårer som er motvillige. Klovnen bidrar også til at barn som kanskje må tilbake mange ganger får en bedre og mer positiv opplevelse av det å være på sykehus.

Dama bak “Lystig” heter Wenche, og var tidligere nabo`n min. Ideen til å være sykehusklovn fikk hun fra en med-kollega på Haukeland sykehus. Disse to sykehusene er de eneste i landet som faktisk har ansatte som gjør dette. Med litt sminke og litt sang tok det ikke mer enn et par uker før “Lystig” ble ett fast ukentlig innslag på Drammen sykehus.

Wenche sier selv til DTBB (jada, hun har vært der og:) ); Klovnen er som et lite barn; undrende, naiv, tillitsfull, optimistisk, vitebegjærlig, åpen og følsom, og veien er kort mellom gråt og latter. (og akkurat det med tårer kan jeg skrive under på. Wenche sine tårekanaler er minst like betennte som mine!)

Og vet du hva Wenche, du er flink! Det er så flott at noen gjør nettopp sånne ting! – Jeg synes det er så bra at du tar deg selv uhøytidelig nok til å kle seg ut for både barn og voksne, og gjøre triste ting bedre!! – og enda jeg ikke har unger! -Takk skarru ha!!!

Gymnastikk-besøk!

(Til Line for tipset!)

I frykt for å kjede seg i hele går kveld stakk jeg en tur på gymnastikken. Det var kun for å få tiden til å gå, og kanskje smøre samvittigheten bittelittegranne.. Planen ble å forsere litt tid på elipsemaskinen. For de som ikke vet hvilken maskin det er så er det den som ser ut som om du går på ski. Fint for rygg og knær tenker jeg, og hiver meg på.

For å få litt avveksling drar jeg ikke på det senteret jeg pleier å dra på, men avanserer til ny avdeling. Ikke så mange kjente av hverken kunder eller ansatte og man får trene uten å si “hei” hvert tredje sekund. Det er noe med det! Nå er jeg heldigvis tilknyttet et senter hvor de fleste ikke er så opptatt av out-fit og stil men mer å trene. Har hatt gymnastikk-timer hvor jeg lurer på om kundene er der fordi det er speil fra gulv til tak, og da tenker jeg mitt. Sminker meg vel ikke akkurat før jeg skal i ilden!?

På maskinen og på med ipod. Ja, der er batteriet på det røde, men jeg bestemmer meg for at det holder en time. Ved siden av meg står det en dame på samme type maskin. Holder seg fast litt krampaktig og kikker litt fortvila på meg som spurter avgårde uten å bruke håndtaka (stavene). Nå er det sånn at om jeg bruker stavene blir det pass-gang og det passer meg ikke helt, og uten må man jobbe litt mer for å holde balansen! Kjernemusklatur!! Jeg føler meg grisesprek!! Damen ved siden av som kjemper mot både kilo og maskin hjelper på selvtilliten.

Etter 45 minutter med veksel-puls, forsåvidt fornøyd samvittighet og en dame ved siden av som har gitt opp, begir jeg meg videre til “supermann-fabrikken”. Det er “Jern-hjørnet”, eller “jern-stutteriet” om du vil. Der gutta med belte i livet er, og så korte muskler at det er år siden de sist retta ut armene 100%. Det er omtrent ikke folk så sent på kvelden så jeg får hele hjørnet for meg selv. Ser at et par ser litt snodig på meg, men ok. Runder hjørnet og ser jo hvorfor i speilene inne i jern-hjørnet. Fjeset ser ut som om jeg har tenkt å vikariere som juleduk (sistat; KK).  Ok, gjennomfører det jeg skal og spiller kul. Later som jeg har normal farge i fjeset, uten videre hell. Går over mave, bryst og noen rygg øvelser før jeg bestemmer meg for at jeg skal gå litt på mølla sånn til slutt.

Når det gjelder meg å jogging, eller løping som noen kaller det, så er jeg dårlig. Skikkelig dårlig. Det er mulig at jeg kan bli god men foreløpig er jeg dårlig. Det føles som om det er èn lønning igjen til pensjonutbetaling hver gang jeg prøver. Sånn var det faktisk når jeg startet med ski-maskinen og. Høy-puls og farlig nær sprengtrykk etter 2 minutter! -men nå klarer jeg en time hvis jeg gidder! Trening gjør mester. På maskinen ved siden av meg er det ei litta Snelle om spurter avgårde. I smart tøy og verdens minste ipod. Det tar meg 30 sekunder å bli sjalu på formen hennes. Fader. Jeg skrur opp tempo og skal søren meg jogge jeg og! Driter i hvor lenge hun har jogga, eller løpt, men jeg skal fader ikke gi meg før henne. Ikke pokker! Brått snudde det seg fra elipse-maskinen; jeg føler meg ikke lenger grisesprek.. Kroppen skriker fort, og smerten i beina kommer lenge før jeg har planlagt! Sier til meg selv noe jeg har lært av barndommsvenninnen min; “Smerte gjør ikke vondt! -det er bare en følelse!!” Så gir det seg. Jeg ser klokka sier 7 minutter.. Ok, tenker jeg jeg har jo slått alle rekorder!! JIPPI!! 11 min… 13 min… Når fader skal Snella gi seg?? Ok, tenker klarer jeg 15 er jeg dødsfornøyd! Tidspunktet passerer, og jeg lever! Jeg lever!!! Jeg bestemmer meg for at klarer jeg 20 min er jeg ferdig uansett. Dødsfornøyd kommer til å få bokstavelig mening hvis jeg ikke gir meg da. Klokka er snart 21 på “natta” og jeg er på ei mølle og løper! Når jeg egentlig skal gå? På 18 minutter skjer det! Snella gir seg og jeg jogger lett som en fjær i to minutter til -og klarer meg til 20 min! Dæven jeg er så fornøyd at jeg ser New York maraton medaljen i det fjerne!!

Ipoden holdt og er nå ladet opp igjen!!

Jalla-Jalla!

Her en søndag ble jeg bedt på middag til en venninne av en venninne! Jeg er jo sinnsykt fornøyd når jeg får mat på fat, så ja takk!! For det første var det stekt ris med digg oppi, og kjøttboller med jalla-jalla krydder. Min venninne av venninne er veldig diplomatisk og kaller det nok ikke “Jalla-jalla” krydder, men det er jo ikke vondt ment!
Maten var så god, og jeg ble såå glad!

Jeg er jo ikke over-huslig hvis man skal kalle det det, men jeg tror at dersom jeg gidder så blir det ikke så værst. De jeg har laget mat til klager ikke i alle fall. Nå kan jo dette komme av at jeg er halvt nordlening, og ville vel forbanna folk til neste fylke om de klaga, men jeg velger å ikke dvele over det.

Spurte venninne av venninne om hvordan herligheten var laget og da var svaret; vanlige kjøttboller med krydder fra butikk drevet av innvandere. Nå var kanskje det VEL-diplomatisk skrevet igjen, men dere forstår.  Så ok, jeg bestemmer meg for at det skal jeg jammen prøve! Og her i går var jeg ute å gikk tur med før-kollega-venninne og da svingte vi innom en slik butikk! En bydel i Drammen har en sånn butikk for hver femtiende meter. (Bydelen er ca 200 meter lang :) ) Og vi tåga inn på rekke og rad vi to. 

Det var som å ta concorde x 1000 til Tyrkia! Jøsses du! Der lukter og ser det ut som en “marked” i utlandet. Med litt papp og blader fra frukt på gulvet og ikke helt støvfrie varer på alle hyller.
Det var sikkert en hel hylle, om ikke to med favoritten min som er ris. Trodde litt at man bare fant basmati og jasmin i flere forpakningsstørrelser jeg men nei da. Massevis med greier! og små kuler og større, grønne og hvite! Det er umulig å skjønne hva alt er. Bulgur og nøtter? Ris og Pasta? Aner ikke. Men tenk så kult det hadde vært om det hadde vært mulig å skjønne. Jeg kunne jo fort finne på å steike noe som skal ligge i vann over natta for eksempel. Da er det vel ikke helt det samme eller? Det er mulig det står både innholdfortegnelse og bruksanvisning på varene men morn du!?? Vi kan jo ikke tyrkisk?? Jeg er overbevist om at de hadde solgt enda mer om de hadde hatt forslag på hva man skal bruke alt til. En sånn “Dagens forslags-tips” ala ICA hadde nok ikke skadet!

Det var supper, eller sauser (?)i fleng og masse ting på bokser. Sikkert masse sånn smakstilsettninger og gunn-veit-hva. En pose jeg fant var det bilde av kjøttboller på og så stod det noe på svensk  (!) bak at det pulveret skulle tilsettes i 500 gr kjøttdeig så stekes, så da tipper jeg det er den venninne av venninne har??

Grønnsakene er også kanon bra, og mange steder billigere. Nå skal det sies at jordbær kostet 29,- i butikken vi var og 14,90 i butikken 100 meter lenger bort, så de er kanskje ikke helt enige om Prissettingen. Eller kanskje datter`n til han ene eieren ikke ville gifte seg med sønnen til han andre? Eller mulig de har andre feider på gang? Men da igjen; butikken vi handlet i hadde kjølerom til grønnsaker og frukt! Det har de ikke overalt i Tyrkia!! Jeg vil lære mer om hva alt skal brukes til!! Eller kanskje jeg skal skjønne meg på norsk mat først? Hmm.. i alle fall: Jeg gikk ut med; Blomkål, epler og en pose med gøy-pulver i!
Jeg var litt imponert over sjokolade-skyllemiddelet jeg så da jeg gikk ut?? Hadde det vært noe å prøve? Eller var det shampoo??

“Jentevakta”

Dette skal jeg skrive om fordi jeg har blitt spurt om det, og fordi det er viktig og for ett godt formål!

Kjære jenter (og foreldre, venner, familie, lærere og alle!!):

Husker du hvordan det var å være midt i den verste puberteten og livet var helt krise? Eller du hadde spørsmål om alt fra sex til spiseproblemer og ante rett og slett ikke hvem du skulle spørre?

Jeg for min del husker litt av den greia der. Snakket kanskje ikke mest med mine foreldre om p-piller og beskyttelse. Eller mat og mensen?? Nei, det er liksom bare ikke å plutselig plumpe ut med det når du i tillegg er så forelsket at du svever på skyer. Eller sommerfuglene gjør deg rød bare du tenker at du kanskje en dag skal sove i samme seng som en gutt!! Eller de gangene man opplever at det skjer noe vondt med seg selv eller venninner. Det er ikke bare-bare når man faktisk ER ung og uerfaren. Vet at noen hadde nok satt gaffelen i halsen om det hadde kommet sånne spørsmål over middagsbordet i min heim. Man er redd for å få alt fra kjeft til latter, enda man innerst inne vet at man må snakke med noen som kan lære deg om hva man gjør og hvordan og hvorfor.
Hvor henvender man seg for diverse ting når det er vanskelig å snakke med foreldre?

Når jeg var yngre var det ikke så mange muligheter, men i 2009 er det det!

JENTEVAKTA!!

Jeg anbefaler ALLE som kjenner noen, jobber med noen eller vet at noen jenter trenger hjelp til å opplyse om at Jentevakta finnes! Nettsiden er; http://www.jentevakta.com/

På nettsidene står det; 

“Vi er til for å kunne prate med deg om det du lurer på, om det er forelskelse, venner, sex, voldtekt, incest, selvskading, spiseforstyrrelser, mobbing, selvmord, familieproblemer, rus eller lignende. Vi kjenner hjelpeapparatet godt, og kan veilede deg i å få den hjelpen du trenger.

Jentevakta har en telefon- og MSN-tjeneste som er åpen mandager (19.00-22.00), onsdager (18.00-21.00) og torsdager (19.00-22.00). I tillegg svarer vi på mail hele tiden, og senest før det har gått fire dager. Du som tar kontakt med jentevakta kan være anonym, og alle som er jentevakter har taushetsplikt. Vi er ikke profesjonelle, men vi jobber for å holde oss oppdatert på de temaene som unge jenter er opptatt av. Vi driver holdningsskapende arbeid ved å møte ungdom på skoler, konfirmant- undervisning og andre arrangement. Vi jobber også ut mot det hjelpeapparatet som finnes, både for å samarbeide med dem eller utveksle informasjon. Du som tar kontakt med jentevakta kan være anonym, og alle som er jentevakter har taushetsplikt. Vi er ikke profesjonelle, men vi jobber for å holde oss oppdatert på de temaene som unge jenter er opptatt av.

Jentevakta i Drammen trenger også flere Jentevakter!! Er du i aldren 22-35 år og ønsker å bidra så gå inn på denne siden og se! http://www.jentevakta.com/index.php?groupid=1&contentid=106&lang=

Dette er et kjempeflott tiltak som (dessverre) øker i antall henvendelser. Så har du en liten god plass i hjertet ditt og litt tid?

Send videre, send videre!!

Og takk for hjelpen!!

“Ja, vi elsker…!”

“Åh, nå går de!!!” tenkte jeg 0730 i dag, når den første hornmusikken toget forbi blokkene!! -jada, jeg viste de kom og jeg tok på meg morgenkåpa på vei igjennom stua og ut på verandaen for å se. Da leiligheten ikke er på størrelse med Drammen Kommune, rakk jeg det akkurat, så ingen satt trompeten i halsen i år heller.

17.mai er i gang, og det slo meg at en sånn morgen, strålende sol, et Norge som er i ferd med å våkne?? – jeg er glad ikke nasjonaldagen vår er 17.desember. – hadde blitt kaldt på verandaen i morgenkåpe. På med “dugnaden” og inni sølvet. Jeg har vokst opp med bunadspolitiet på nakken og det er en ting jeg kan (-og bør) skrive en egen blogg om. På vei ut til de landlige traktene i Lier er det som å kjøre i ett postkort. Det flotte flagget på flotte gårder, med grønne enger og høye koller som akkompagnement. “Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem…” Det er nydelig! Og jeg rekker toget! Frokost inntas med familie og to forventningsfulle barn. Den ene med gnagsår, den andre med store øyne over 350-17.mai-kroner som renner inn i vesken. Tog nr.2  forseres og man benker seg ned utenfor barneskolen man har tråkket sine små sko. Jeg er imponert over at det fremdeles går i melkespann-kasting og lykkehjul. – Det selges “årer” for sikkert tusenvis av kroner og man vinner blomster, bøker om politiet og ull-undertøy i str. XXL -og alle er like fornøyde. Det er en fryd og se. Mødre leter etter servietter for å tørke is-belagte barnefjes, fedre som lurer på om det er teit å bli med på tau-trekking og halv-lunkne pølser som forsvinner ned på  høykant. -jeg er neimen ikke sikker på om folk er sultne en gang?

Jeg tenker på de som har et forhold til 17. mai. Dagen for vår grunnlovs undertegning på Eidsvoll i 1814. Nå har de fleste fra den tid takket for seg, men for de som har opplevd 2. verdenskrig ser nok på Norges dag som spesiell. “Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett…” Vi feirer barnas dag og ett fritt land!  Vi bor i et fritt land! Smak litt på det.. Vi har det bra, vi er trygge og vi er rike. Det må være fantastisk rørende for de som kjempet for landet den gang. “Har den herre stille lempet, så vi vant vår rett!” Vi kan vel bare takke?? Det er enda godt Kongen ikke har så ømme tårekanaler som jeg når han står på balkongen og må høre “Gud sign vår Konge god, sign han med kraft og mot, sign hjem og slott!” Han har jo uttalt at det er med en kongelig klump i halsen og såre ben de står der og vinker i time ut og time inn. Jeg tror det er stort for en Konge for ett land som vårt og se barna fra balkongen, høre sangen og kunne historien. Det har ikke alltid vært sånn, tross alt.

Min ferd fortsetter. Til Drammen. Etter en hyggelig lunsj hos venner er det klart for høydepunktet; Strømsgodset musikkorps` oppvisning på torget kl 1800. Det blir bare flere og flere som overværer ett korps som spiller, masjerer, snur, går, snur og går igjen i formasjoner midt i byen. De er flinke og det er blitt en tradisjon å se dem. I dag takket lederen for korpset for at Drammensere har gjort det til nettopp en tradisjon, og i år ble 1.vers av nasjonal sangen lagt til på slutten av opptredenen. Sunget av byens innbyggere. Jeg klarte halve linje 5 og hele 6.. tror jeg. Venninde ved siden av meg var mye flinkere for hun klarte nesten de to første, så er det bare å mime resten for begge to..

Og mens vi står der og hører de siste linjene ” ….og den saga natt som senker, senker drømmen på vår jord!”… ser jeg en enslig ballong som flyyyyr høyt mot en blå himmel..

 

Gratulere med dagen!!

Forelsket i ett eventyr…?

-Er jeg i alle fall ikke! Jeg er sikkert den ene av de (kanskje) tre i Norge som ikke er så forelska i det eventyret.. Sorry og jeg beklager, men den låta fenger meg ikke en gang i søvne. Det slitsomme er jo at den fester seg så til de grader i skalle-brasken at du går ufrivillig og ”synger”: I`m in låååååve with a fairytaaaaaail!!” hele hele hele dagen hvis du er så uheldig å hører den en gang.

Jeg synes den er skikkelig slitsom.
Jeg kommer aldri til å legge den inn på noen musikkliste ever.

Og jeg heier heller ikke på Alex i GP. SORRY Alex, mulig du er en kjærnekar som kan både norsk, russisk OG engelsk, men nei.. Jeg klarer det ikke. Det er ikke deg, det er meg… Og melodien.. Den er ikke så ille som gitarkameratene-på-liksom-U2 med den nå ruinerte ”with or without you”, men det er neiggu ikke langt unna. Og DER har jeg skaffa meg flere Ikke-fans regner jeg med.

Jeg kan ikke noe for det men det høres litt ut som en skotte-på-bakfylla med den ivrige felegnukken i mine ører. Legger til at det er i MINE ører og jeg blir ikke sur om du digger den. Bare la meg slippe å høre den noe særlig mer enn èn gang til???

Jeg skal se Grand Prix, grunnet jente-sammenkomst på samme tidspunkt, men jeg blir ikke lei meg om ikke Telenor Arena må avbestilles i 2010.

Unnskyld, men jeg mener ikke det alle andre mener.

 Fremdeles venner??? (ups, hadde vist bursdag i dag…) –Gratulere med dagen da, Alex!!

Disney!

Jeg leser som sagt mye bøker. Krim og biografier er de kategoriene jeg pleier å skryte på meg at jeg leser mest.  Grunnen til at jeg sier “skryte på meg” er vel strengt tatt fordi det går bare i krim. Jeg har lest to biografier, men kunne tenkt meg å lese fler! Jeg har lest om Florence Nightingale og Walt Disney. Det er så lenge siden at jeg husker det ikke litt en gang.

Walt Disney er forsåvidt en kar man stadig kommer bort i. Særlig i jula, med ”Donald og vennene hans”. Disney konsernet, eller The Walt Disney Company som det egentlig heter, er et av verdens største medie og underholdningsselskap, og alle har et forhold til det på en eller annen måte. Jeg kjenner ingen som ikke vet NOE om noen av Disney`s figurer.

Walt og hans bror Roy Oliver grunnla i 1923 animasjonsselskapet. De lagde tegnefilmserien om “Alice i eventyrland” i onkelens garasje. Og der begynte ballen og rulle.  Mikke Mus ble tegnet, og i 1937 kom det som regnes som verdens første helaftens tegnefilm; “Snehvit og de syv dvergene” på lerettet. Den siste filmen Walt var med på var med å produsere var”Jungelboken”, som hadde premiere i 1967,  året etter hans død. Og på rekke og rad har vi blitt kjent med Langbein, Dumbo, Bambi og Askepott. I dag finnes det masse Disney-greier. Disney har egen tv-kanal, egne fornøyelses parker, Disney-show, masse forskjellige Disney-effekter og Disney butikker. Gunn må vite hvor mye Disney-effekter det selges? Kjenner en aktiv liten 5-åring som har hatt “Biler” dilla i evigheter nå og har alt fra Biler-kjøredress til Biler-sengetøy. Jeg fikk tak i Biler-klokke i Lisboa, og det er jo et under at man kan få tak i ting han ikke allerede har. Jeg har en nabo som har en “Biler”- skiboks på bilen sin. 5-åringen hadde synes den var drit kul!! Naboen jobber for Disney, han er ikke spesielt barnslig . Og det er sikkert en drit kul jobb å ha!!

Noe jeg synes er litt kult er Disney Klassikere! Jeg har liksom aldri hørt om dem før søster`n startet å samle på dem, og jeg tror bare hun  mangler to stykker, det er imponerende.  

Dette er greia med tegnefilmene som får status “Disney Klassikere”:

Den må være vist på kino.

Det må være en langfilm.

Det må være originalen (dvs. at kinoviste oppfølgere ikke blir regnet som klassikere).

Men det fins som kjent ingen regel uten unntak. Enkelte Disney-filmer blir av forskjellige grunner regnet som klassikere, selv om de mangler nummerering. Mens andre filmer (f.eks. fra tidlig 40-tall) hører med til klassikerne uten egentlig å være langfilmer. Det hele beror ganske enkelt på at kriteriene for hva som er en klassiker har variert litt i årenes løp.

Til nå i dag er det kommet ut 48 klassikere. Den siste er “Bolt”. Det som er finurlig med klassikerene er at de ligger ute for salg i ett gitt tidsrom, så tas de ut av butikkene. Så går det 7 år eller noe før de er å få tak i igjen. For eksempel; “Løvenes Konge” er ikke i salg nå om dagen. Men på finn.no får du den for 500 kroner eller så! Her kan du se på cdon.com hele listen over klassikere. http://cdon.no/disney/klassikere/http://www.disney.no/disneydvds/disneycastle/ 

Så når du er i butikken og ser en Disney film, sjekk om det står ett tall nederst på ryggen, gjør det det, har du en klassiker i hånden!

http://www.disney.no/disneydvds/disneycastle/ her kan man lese om alle filmene, lukk opp med  nøkkelen inn til Disney`s slott og la deg forføre.

OPPLEV MAGIEN : Where dreams come true…

Første-Mann!!!

Jeg må smile!! Her en dag var det rett og slett friidrett på tv, og er det noe jeg IKKE ser på så er et friidrett. For det første så er det ikke noe jeg finner moro også er det rotete og følge med på. Man tar en arena og en drøss med folk som driver med forskjellige ting, så prøver vi å vise alt på en gang. Fint! Det er nesten så høyde-hopper`ne blir “reklame-innslaget” for de som løper runde på runde. Så knekker vi innom kulestøtere, og stavhopp. Og før du veit ordet av det er de som løper ferdige med x-antall runder og startet på neste leik. Mulig noen synes det var kjedelig å bare løpe rundt og rundt på den banen, noe jeg finner høyst forståelig, og da fant ut at “vi lager litt moro og setter opp hinder!” JIPPI!! – og tror du ikke andre synes det var en god idè?? Jo da. Du kan fly rundt flatt eller med hinder. Ett hinder er veldig fint, for det har blomster under og vann bak! OK!! Nesten gang du ser det, så se nøye når de hopper over. De slenger det ene beinet høyt opp, bøyer overkroppen ikke akkurat sexy fremover, smeller nesa i leggen og klarer ofte og lande på andre siden. JØSS?? Det er jo helt fantastisk! Noen ganger hekter den bakerste foten i “hekken” som det heter og da kan man fort gå på trynet. Jeg hadde gått på trynet. Jeg gikk på trynet den gang jeg måtte prøve det på videregående. Enda godt de har skjønt at man faktisk må være over 1.50 før man legger i vei med sånne ting.

Så har du da kulestøterene. Det er de som er oksene-i-flokken for å si det sånn! De skal få ei jern kule langt avgårde. Den kula er drit-tung. 7,26 kilo for menn og 4 kilo for kvinner. Man tar kula ( jeg hadde ikke klart det en gang) og legger den inntil halsen, svinger rundt en to tre ganger så pælmer du kula så langt du kan. Det er viktig å ikke dra med seg huet når kula skal forlate hals-området og det er kjekt om du klarer å kaste den veien du skal og ikke rett i publikum. Det er veldig viktig å brøle som en sjøløve akkurat i det du kaster!

Man kan også kaste spyd! Det for meg står som livsfarlig! Mye værre en den tunge kula. Nettopp fordi kula er såpass tung går den ikke så langt. Men  har man flaks og får litt schwong på spydet kan det jo  lande i neste kommune, og da er det litt kiipt om du står med ryggen til for å si det sånn! Dette er en idrett med brå-stopp! Ta fart, stopp og pælm er rekke følgen her! Noen av spyd-kaster`ne er på størrelse med kule-støter`ne. Rister det litt i tribunen du sitter på, kan det være en spydkaster som går i bakken ved brå-stoppen.

Det finnes også disco-kast og slegge-kast. Og det har vist ikke noe med å kaste discotek eller vanlige slegger.. Uansett; det er livsfarlig å være i nærheten av.

Det som er mest komisk å se på må være kapp-gang. Jeg er ikke sikker på hva reglene er, men tror det er sånn at man skal forflytte seg så fort som mulig med alltid en fot i bakken. De som løper “første-mann” er jo for hvert steg i løse luften. Men ikke i kappgang. Det ser mer ut som; “jeg må på do, men tror du ikke den er i en annen verdensdel!” Det er helt sprøtt!

I høyde-hopp er det også to muligheter;  hoppe med og uten stang. Selvfølgelig så knekker stanga og man river ned den stanga man skal slenge seg over. Jeg har prøvd sånn uten-stang en gang. -Også på videregående. Det endte liksom mer med “riv” var det beste jeg fikk til på tre forsøk da. Man kan se for seg meg med huet bakover og over ei stang?? Nei, mer jeg hadde flaks hvis jeg traff tjukkassen under stanga. -og da en sånn merkelig “skru” i lufta, da jeg fikk hetta av huet-først-bakover-så-jeg-snur-meg-nå… Frøken foreslo at jeg skulle senke stanga og ta det enklere sakse-hoppet over. Sånn på siden veit dere. Da ser man jo alt og har oversikt. Men når det ser ut som du prøver å klippe over stanga  med knea??

Den første konkurransen i friidrett var i 776 f.kr. Hallo?? Snakk om stein-alder-trim…

Lurer på hvor mange vi hadde vært??

Pr. i dag er det ca. 6.77 milliarder mennesker på denne kula som svever rundt i verdensrommet. Relativt mange vil man jo si. Eller, for å si det sånn; flere er vi ikke pr. i dag. Noen steder er det dønn trangt, feks. Tokyo, andre steder har man litt mer albuerom, som på Tundraen. Men hvordan hadde det vært? Det er den store svinesinnsyken som har fått meg til å tenke på dette… Men det dør jo nesten ingen i forhold. Jeg tar for meg 4 “eventer” det har “gått med” noen folk i, så får vi se.

Svartedauen:

Vet du hvor mange som døde under Svartedauen? Og vet du når det var? Nei, der kan du se! Tipp noe inni hodet ditt da… !

I 1347 kom byllepesten til Europa. (Norge 1349) ”Byllepest” høres rimelig grusomt ut? Ser du for deg ett svart offer fylt av boblende byller som sprekker og renner utover? ÆÆÆSJ…! Det var omtrent sånn. De som døde var svarte. Denne voldsomme pandemien varte i 4 år. Den kom til Norge og Bergen via handelsveien. Ett skip kom fra Englad, og der var rubb og stubb var døde. Mulig kilde var lopper på rotter, men derom strides forskerne noe. Men i løpet av 4 år, altså 1460 dager, døde 75 millioner mennesker!!!

Spanskesyken:

Dette var også en pandemi. Forskjellen på pandemi og epedemi har jeg ikke fått tak i.. Men dukker det opp en så løp andre veien. Spanskesyken kom lenge etter svartedauen. I 1917 og tre år fremover. Influensa, som ikke fikk dyrenavn, men landsnavn! Den kom i tre bølger i løpet av den tiden og tok med seg menneskeliv over en lav sko. På den tiden var verdensbefolkningen 1,8 milliarder. Og en tredjedel ble smittet og 25 millioner av disse måtte takke for seg. Det er anslått at det kan ha vært flere, men vi går ut i fra 25 mill-tallet. Også sinnsykt mye folk da??!!

1.verdenskrig.

Jeg tenker “verdenskrig” og død, det må ha gått med masse folk.. Men denne er ikke så “ille” hvis man kan si det om krig. Når det gjelder tallene vedr. antall døde under 1.verdenskrig er det veldig vanskelig å finne noe eksakt. Enda så heldige vi er med internett i dag. (Hvem eier forresten internett???) Grunnen kan ikke være at det var vanskelig å telle så langt på den tiden for de klarte det i 1347 (Svartedauen).  Det anslåes dog at det var rundt ti millioner mennesker som dessverre ikke overlevde 1.verdenskrig da grunnet sverd, pistoler eller hungersnød.

2.verdenskrig.

Siden det bare (takkogpris) har vært 2 verdenskriger klarer vi å få med oss tallet for den andre og. Her er det litt sikrerer tall å slå i bordet med. (“Slå i bordet???”) Med rubb og stubb altså sivile, sult, sykdom, bomber og andre grusomheter er det omlag 72 millioner mennesker som dessverre forlot denne verden i årene 1939-1945.

Så kommer det jeg ikke liker, addere: 72+10+25-75= 182 millioner mennesker!!! På bare 4 hendelser. Jeg skal ikke si de er tilfeldig valgt, men mer det huet mitt huska i farta.

Tenk om 182 millioner mennesker hadde fått leve, reprodusere seg, og sette spor etter seg på denne kloden som alle de andre?  Nå har det seg nok sånn at sikkert noen av de døde allerede hadde fått de barna de skulle ha, men likevel? Hvis la oss si 100 millioner mennekser skulle hatt 2,4 barn hver seg og jobber og andre gode ideer? Fant forresten til slutt forskjellene da: En epedemi er et sykdomsangrep som rammer deler av et enkelt land, og en pandemi er et sykdomsangrep som rammer store deler av verden, men uansett, fly hvis du ser en!

Hvordan hadde verden sett ut i dag? Er det mulig å anslå hvor mange planeten ville huset dersom ikke det dør en jafs med innbyggere fra tid til annen? I dag er hygiene og kunnskap om helse kommet så langt at jeg tror ikke vi vil se en byllepest som svartedauen igjen.

Rydder Moder Jord opp sjøl innimellom? Med tsunamier, jordskjelv, orkaner og andre naturkatastrofer?