Krakow

Jeg har så lyst til å reise til Krakow!!!

Aner ikke hvorfor men det har jeg! For noen år siden var det det siste stedet i Europa jeg kunne tenke meg. Tenkte at det var så nærme Auschwitz at dit skulle jeg ikke sette mine ben. I 3.gym var jeg på Tysklandstur med klassen og vi besøkte Sachsenhausen. I utgangspunktet tenkte vi nok at det kom til å bli “en interessant” opplevelse.. Men nei. Jeg vil aldri og jeg gjentar; ALDRI sette mine bein i en sånn leir igjen. Jeg er ikke en fornekter, men det er så forferdelig å stå på en plass hvor så ufattelige grusomheter som det har skjedd med mennesker. Jeg utsetter meg ikke for igjen. Den tomheten som treffer kroppen når du passerer “Arbeit mach frei” skiltet er ubeskrivelig.

Det er satt opp en stor mur med en gang man kommer inn i leieren med et kors for alle de som er døde ( du kan så vidt se den på bildet). Når vi besøkte Sachsenhausen var vi 23 stk, om jeg ikke husker feil. De fleste 18 år, alle gråt, alle fikk litt sjokk av bilder, blodspor på betonggulv og det fakta at vi faktisk var det det skjedde. Ting man bare hører og leser og. Nynazistene hadde forsøkt å tenne på krematoriene for å slette spor når vi var det. I 1994. Litt sent 49 år etterpå??

Litt historie:

Sachsenhausen ligger i Orainenburg, ca 35 km nord for Berlin.

Fra opprettelsen av leiren i 1936 til slutten på krigen i 19455 satt ca. 200 000 registrerte fanger fengslet her. Man antar at 100 000 døde som følge av sykdom, underernæring, voldsutøvelse fra vokterne, grusomme medisinske eksperimenter og lungebetennelse som følge av kulden. Mange ble dessuten henrettet. Fanger som ved ankomst ble sendt direkte til henrettelse ble ikke innregistrert i leiren, det totale dødstallet er derfor ukjent.Sachsenhausen var ikke en utrydningsleir, men en interneringsleir. Imidlertid ble det også her foretatt organiserte massedrap på fangegrupper. I 1941 fikk leiren et eget «nakkeskuddanlegg» med portable krematorieovner som ble benyttet til å drepe 14 500 sovjetiske krigsfanger. Hitler hadde beordret at 18 000 krigsfanger skulle dø – resten av kvoten ble fylt ved at fanger sultet ihjel eller døde av sykdom. I 1942 ble det så bygget et eget «henrettelsessenter», Station Z,  med kapasitet for tilintetgjørelse av mennesker i industrielt tempo. Gjennom hele krigen ble det i Sachsenhausen utført medisinske eksperimenter der fanger blant annet ble utsatt for sennepsgass eller med overlegg påført dødelige sykdommer. 3240 Nordmenn ble ført til Sachsenhausen, ca 200 døde. Noen i dag kjente nordmenn andre ikke. Nevner ikke navn da alle er like viktige.

Du kan lese mer om denne forferdelige delen av verdenshistorien i “Liv og død” av Kristian Ottosen

De sier det alltid blåser i konsentrasjonsleire, og det gjorde det. En kald vind som gjør opplevelsen enda surere. Nesten godt vi fikk omvisningen på tysk så vi ikke fikk med oss absolutt alt. I den ene salen så vi en film. Det var bare grusomt. Patologisalen med de oppmurte benkene, hvor de foretok medisinske forsøk på mennesker, feks å ta ut leggmuskel for å erstatte tomrommet med møkk. -for å se hvor lenge man kunne leve med det. Instrumenteneskapene og sluk man vet det har gått liter med blod fra uskyldinge mennesker får det til å gå kaldt nedover en hver rygg.

….

En viktig del av historien, men jeg trenger ikke se det igjen. Det sitter spikret for alltid..

 

Men jeg skulle jo fortelle om hvorfor jeg ville reise til Krakow, ikke hvorfor jeg ikke ville dra før??

Tankenes makt??

Strålende Søndag!

I helgen har jeg hatt fri! Det er en sann fryyyd! Jeg har vært lite sosial og bare kost meg hjemme stort sett.. Snøen smelter og været har vært nydelig. Jeg har ikke vært mye ute.
Dog, jeg har startet vår-kastingen! Jippi!
Startet dagen med å gå over papir og shit som ligger i skuffer og skap. Jeg har ting fra attenhundreogdentid, og det trenger jeg ikke! Så jeg har makulert! Faktisk to søpplesekker med papir har gått i riktig boks ute i dag. Det er jo helt fantastisk. Nå sitter jeg egentlig å irriterer meg over at jeg ikke har makulert mer? Hva skal jeg liksom med lønnslipper fra Statoil for sikkert ti år siden? Hmmm.. De ligger enda nemlig. Men det er en start da.
Så gikk jeg over til klær. Dæven jeg har for mye som ikke brukes altså. Faktisk så har jeg nærmere to klesskap fulle av ting som ikke passer så hvorfor?? Jeg sorterte ut 3 søpplesekker der og. Fikk med meg håndkler, sengetøy og alt muuulig man ikke trenger.
Tok en tur til søster`n min som kjenner en polakk som gjerne ville ta med tøy til Polen. Hun drev også og sorterte ut ting som helt sikkert er brukenes for de som er størrelsen mindre enn oss. Så han har vel fått 9 sekker bare i dag.
Dog når jeg dro derfra hadde jeg med meg ei skibukse med lappen på, to belter, en mistenkelig overdel og ei Bergansjakke hjem igjen..
Hadde et flott avbrekk med ansikstpleie og tamilsk mat hos ei annen god venninne av meg før jeg dro hjem.. Fremdeles klødde det i kaste-hånda. Så der gikk det gamle kremer, parfyme og belter. Jakker og noen sko. Så nå står det igjen to søpplesekker i gangen. Ved siden av et gammelt stereo anlegg og pc-skjermen som er nøyaktig like stor som kommunehuset i Larvik.
Jeg har fremdeles ikke funnet plass til alle kulepennene, og jeg trenger fremdeles fler bokhyller men dette går veien! Det er så deilig å vite at man har startet, nesten så jeg lurer på om det hjalp å stille den klokka! I huset mitt var det forsåvidt to klokker som fremdeles stod på sommertid, da jeg ikke gadd ved siste justering.
Nå – sofa og noen ånder på tv.. Kommer til å sove så godt, med god viten om at søstrene i dag omtrent har kledd opp halve Polen.
Jeg er fysen og frysen, og egnetlig ikke helt forberedt på at det er mandag i morgen.
Men jeg øyner nå vår og bedre utsikter fra yr.no er det lenge siden jeg har sett. Opp mot ti grader, folkens!
God søndagskveld alle!

“Når du minst venter det”

Er en film som går på TVN akkurat nå. Original tittel er
“Something`s gotta give”, hovedrolle innehavere er Jack Nicholsen og Diane Keaton.

Dersom du noen gang har opplevd den store kjærligheten og den store kjærlighetssorgen bør du se denne. Det er ikke det at kanskje historien er sååå fantastisk, men det er en scene i den filmen som slår det meste!

De det handler om er godt voksne mennesker hvor den en ender opp med verdens største hjertesorg. Hun griner så jeg aldri har sett på maken. Det er en fantastisk bra scene, som viser at det kan skje i alle aldre! Kort innpå fra meg! Se den filmen!!
Imponerende!!
Snakk om å tute!!! Man må faktisk le!!

Husker ikke slutten helt men det går sikkert bra.

“Fotspor”

Forfatteren av dette flotte diktet er Mary Stevenson, hun skrev det i 1936. Hvem som har oversatt det til norsk er ukjent, men det blir ofte benyttet til trøst og støtte. Igjen jeg er ikke spesielt kristen men må ha det med når tiden er som den er, og her er det.. Dere kjenner det alle sammen…

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.

Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.

Evangeliet

Jeg er ikke spesielt kristen og heller ikke spesielt flink til å følge tradisjoner, jeg leser i alle fall ikke juleevangeliet på julaften. Dog håper jeg alltid på påskeegg.. . Dette blir litt utenfor høytiden, men en gang fikk jeg høre ett form for juleevangelie som virkelig rørte meg. Dersom dere leser juleevangeliet hver jul i din familie, så kanskje ta dette Lille-julaften og sett ting i perspektiv. Jula varer helt til påske så her kommer det:

Troen er alltid levende i menneskers hjerter, sier presten til seg selv da han ser den fullstappende kirken. Det var arbeiderne i det fattigste strøket i Rio de janeiro som var kommet sammen denne julekvelden til midnattsmesse. Han følte seg oppmuntret. Med verdige skritt gikk han til alteret.

A-B-C-D…….

Det var vist et barn som forstyrret den høytidlige gudstjenesten. Minestrantene snudde seg med misbilligende blikk – Men stemmen fortsatte; A-B-C-D….

Stopp! Sa presten. Det var som om gutttungen våknet opp av en transe. han så seg forskrekket om med ansiktet rødmende av skam. -Hva er det du gjør? Forstår du ikke at du forstyrrer bønnene våre??

Guttungen hang med hodet og trårene trillet nedover kinnene hans.

Hvor er moren din? Sa presten. Har hun ikke lært deg å følge en messe?

Unnskyld meg Pater, men jeg har ikke lært å be. Jeg har vokst opp på gaten uten mor eller far. I dag er det jul og jeg trenger å prate med Gud. jeg kjenner ikke det språket Han forstår, så derfor sier jeg de bokstavene jeg kan. Jeg tenkte at Han der oppe i det høye kunne ta bokstavene og bruke dem til å lage ord og setninger Han liker.

Guttungen reiste seg. Jeg skal gå sa han – jeg vil ikke plage de menneskene som er så flinke til å snakke med Gud.

Bli med meg, sa presten. Han tok gutten i hånden og førte ham til alteret. Så snudde han seg mot menigheten.

I kveld, før messen, skal vi fremsi en spesiell bønn. Vi skal la Gud skrive det han vil høre. Hver bokstav skal svare til en anledning i året, da vi lyktes i å gjøre en god gjerning, kjempe for en drøm eller si en bønn uten ord… Vi skal be Ham få orden på bokstavene i vårt liv.

Vi skal avlegge løftet på å la Ham skape de setningene og ordene Han liker.

Med lukkede øyne begynte han å si hele alfabetet, og deretter gjentok hele kirken:

A-B-C-D….

Ikke vet jeg hvorfor, men det rører meg hver eneste gang jeg leser det! (Takk til nabo som fikk meg på tanken!)

Gammel dame på 33???

I morgen må jeg til øyenlegen.. Svarte. Jeg er i utgangspunktet faktisk født med røngten syn og karriere staket ut som kikkert allerede som nyfødt, men det har jammen begynt å skjære seg. Ikke at jeg trenger kjøre-briller, men i dag måtte jeg jaggu konsentrere meg for å lese hva som stod på et A4 ark ca 2 meter unna. OK, ser nå at det er i overkant på klagefronten men det er myyyye for meg altså!
Jeg har faktisk nådd alder hvor man ikke lengre krysser av mellom 20 og 30 i boksene, men 30 og FØRTI?? Hjelpes.

Man leser i blader og magasiner (er vel nesten det samme det? ) at i ten-årene er alt bare moro, i 20 årene er det enda mer moro, man bør bare passe på å bruke litt solkrem og drikke mye vann, så holder huden til du er hundre.

Når man tangerer THE BIG 30, da er det liksom omtrent krise! Husk å spise gulerøtter for å oppnå en nydelig hudfarge, spise blåbær for antioksidanter, drikk 2,4 liter vann om dagen -men ikke mer for da er det farlig, få i deg omega 3, 4, 6 og 9, og ikke glem jern og c-vitamin. B tar seg av hår og negler. Fiber er viktig for fordøyelsen og du må for gunn-skyld ikke glemme å tørke deg riktig vei etter kontor-besøket. Så er det ULTRA viktig å få i seg nok kalsium ellers så knekker alt fra lårhals til tenner innen du er 35. Ikke drikk og ikke røyk, sov 8 timer hver natt, og husk at man må ha et godt innemiljø ellers får du astma om en 4-5 timer. Vask alt tøy til det ikke er farge igjen, og du må for all del ha planter inne som kan fikse litt på oksygen-kvaliteten. Ikke ha speil eller tv på soverommet, husk å skifte sko 6 ganger om dagen så du ikke får ryggvondt. Sørg for at du har godt lese-lys. Trimme må gjøres ca 3 ganger i uka, da med en nøye planlagt blanding av jogging, gå, styrke, yoga og gjør alt ute i frisk luft. Man må planlegge dagen nøye og ha ett konstant godt kosthold. Unngå stress for da får man rynker og det er utrolig viktig at man setter av tid til seg selv. – det siste er omtrent like viktig som å snakke med alle de rundt seg. Lytte til problemer og utfordringer og at faen hva folk måtte mene, samtidig som man tømmer sin egen harddisk. Man må passe på så man ikke blir mental. Du bør si ja til det alle andre sier ja til så slipper du det stresset med å mene noe sjøl for å måtte stå for det med andre ord. Orden i tingene sine gjør hverdagen enklere og du kommer langt med ett helseleksikon og Gyldendals Store når det gjelder bøker. Men du bør også invester i “vi planter hjemme”, “vi baker selv”, “ vi strikker til hele nabolaget”, “Mine beste oppskrifter”, og “Slik tilfredstiller du din partner”.

Vi må ha rette jobben men ikke jobbe for mye.  Så er det viktig med fisk, oppå alle de omega tablettene da. Unngå vafler og karbohydrater, men få i deg noen, ellers blir du hjernedød. Kniveggen for å treffe på antall karbohydrater er utrolig hårfin. Du kan allerede nå regne med at du bommer. Dersom man har en livspartner er det ytterst viktig å bruke minst en time hver dag på hverandre og kun gjøre det som gjør den andre glad. Grønnsaker; spis til du stuper. Men mais er vist ikke sååå sunt som man tidligere skulle ha det til. Det er omtrent like mange kalorier i majones og margarin, unngå begge ellers blir får du en utrolig høy BMI som sier at du må på slankefarm til uka. Husk å ta vare på miljøet og ikke kast mat i restavfallet men i våtorganisk. Bruk refleks. En gang i uka bør man legge seg i badekaret og pleie seg selv med agurker på øynene, så man ikke får bæreposelignende tilstander under sjåpunkta i fjeset. Farg, napp og fjærn hår omtrent overalt. Husk å bestill mamografitime og helsjekk hos legen. Sjekk også at du har en løpende avtale hos tannlegen hvert år så han kan si i fra at du snart må spare til bro-bro-brille i “etar-hålet” rimelig snart. Notèr og innse at på kroppen din går alt sørover heretter, det eneste som faktisk trekker seg nordover er tannkjøttet. Ikke spis mer enn 2 egg i uka, ellers går kolestrolet i taket. Spis alltid mindre porsjoner, man kan faktisk gå over til å bruke kaffeskål som middagstallerken. Bad og soverom må skrubbes to ganger i uka, sett rutine på det, men husk å bruk hansker ellers får man tørre hender. Gjør knipeøvelser ellers kommer alt som er inni ut, ved fylte 39. Besøk alle venner minst en gang i uka. Stå opp ca. dagen før du egentlig skal på jobb så du rekker frokost og morgenavisen, stellet, dusjen og skrubb av føtter før du må dra, og du reiser selvfølgelig så du aldri havner i noe rush-trafikk for da sparer du miljøet for tomgangs-kjøring, – sørg for å se ut som en million kroner hver jævla dag. Før dagbok over kosthold, sex og trening. Man må ikke finne på å dra på butikken i pysjen. Ha tv`n langt nok unna, ellers får du såre, firkantede og rennende øyne. Frisk opp førstehjelps kurset ditt, og meld deg som frivillig hos besøkstjenesten. Ha konstant god samvittighet og ikke drikk lettbrus. Ikke vær upersonlig, ikke host, ikke snork, ikke le for høyt, ikke promp og ikke rap. Sitt stille og se pen ut.

Etter det kan man nesten gjøre som man vil. Hvis du har tid.

Schøtt og schole program!

Jeg må jo bare innrømme det; jeg ser på Parradais Hottel.. shit man.. Er jeg hjemme skrur jeg det på dønn. Passer til og med klokka for å få det med meg. For å si det sånn… HERREMIN!!! HÆHÆHÆ!!!

For de som ikke har sett det; dealen er å ha en partner. X antall gutter og Y antall jenter plasseres i er herlig paradis som programleder Triana kaller det. De er på et hotell i Mexico (tror jeg?), hvor det ser ut som regnbuen har fått kasta opp stort sett på alle vegger. -Ja da, det er sååå herlig atte.. Bare illusterer hvor mange farger det er der. Forøvrig er det hundre millioner trapper ned til stranda, og det er for mange. (ja riktig; nå er jeg bare litt sjalu for at jeg ikke er der, i steden for i Norge hvor Gud fant ut at SNØ er fint 25.mars. Dog ville jeg vært der uten kameraer.)

Unga omtales kjekt nok i en annen blogg her som Russen, jævlig treffende om jeg må få si det sjøl. Bloggen er forøvrig http://vittighetensdyd.wordpress.com/, og er kanon bra!

De er vel fra mulig 19 til 22-23 år? Litt usikker, men litt slingringsmonn er greit. De har yrker og studier som de fleste andre på den alderen. På Parradais Hottel er det et solo-rom, og helt riktig! -der sover man alene. Det er grise kiipt og man må grine hele tiden om man havner der. Klart det er krise å sove aleine, når alle andre puser i hver sin dobbeltseng. Når det er seremoni (lurer litt på om det heter par-seremoni?) skal man velge partner, og den som står igjen aleine, vips, så er du måka inn på solo-rommet eller sendt hjem på første 747 til Oslo. Og da må man grine. Fra tid til annen kommer den inn, nei sorry; sjekker det inn, en ny deltaker på hotellet. Vedkommende får velge seg ny partner, fritt på øverste hylla. Så vips, stjeler vedkommende noen og den forsmådde partneren må enten – vips, inn på solo-rommet eller hjem med 747`n.. Så må man grine.

Tipper at de nå er en 8-10 stykker der inne, og jeg fikk med meg i stad at de hadde vært der i 3 uker og faktisk har blitt en veldig sammensveiset og close gjeng. En av gutta  har til og med proklamert at “det hadde jo vært koselig om det blei litt sex snart!”.. Klart det!! Hvem synes ikke det er koselig da du? Det er forøvrig han som overraskende nok har blitt gjenforent med en ex – ei rype av et støkke – antagelig.. Pusen sjøl. Pusen er forrøvrig fra Mjøndalen alias Dallas, og snakker breit og fint..

Men; det som tar mest kaka er rett og slett språket. Jeg hører jo at det er en del uttrykk som “druse” og bla bla bla som jeg ikke er så bekjent med å bruke, dette kommer nok av at jeg har passert 30. Vi sa ting som “liksom, ikke sant, digg og dåse” i ett salig kjør til foreldra våre blei gærne.. Men “druse”??  Mine foreldre hadde ikke reagert særlig en gang, men kjefta for meg fordi jeg ikke klarte å si “T”, eller gitt meg Bergensk Brystbalsam for forkjølelsen min.

Toppen av kaka er kommentarer som; “HUN er en schikkelig drittscherring altså”!! – og de snakker PENT skjønner du, type sånn oslo-pent! HUN ikke HU. Og trekker litt på ord som nyyydelig, og sooolo-rommet, da med tydelig -t  på slutten av rommet. Det er tynne L`er og flotte s-lyder. Men “kjole”? , nei da går det i ball og tunga krøller seg. De skal vel prise seg lykkelige hele gjengen for at de ikke har navn som Kjetil og Kjersti? Hvordan i huleste kan det ha seg at så stor andel av de som er der ikke kan si KJole?? Kronen på verket må bli han som i tillegg små-suger litt på den søte s`en da..

Gjett èn gang hvem som føler seg voksen!!

Hvis jeg bare begynner….?

Jeg har lurt på hva som skjer hvis jeg bare begynner å skrive. Regelrett setter fingrene på tastaturet og lar de gå av seg selv? Nå har jeg ingen plan på hva dette skal handle om, og jeg tror ikke at det er en sjel eller engel/ hjelper/ ånd som snakker igjennom fingrene, men det kan bli artig å se!

Det må jo være hjernen som skriver? Kaller man det underbevistheten da? Jeg har nemmelig stussa litt på hva som egentlig skjer..Noen planlegger hva de skal skrive om. Det gjør forsåvidt jeg også, men mer enn en gang har jeg liksom oppdaget at det faller jo ut på noe helt annet. I går skulle jeg skrive om alt det sure som skjer i verden og folk som dreper og herjer over en lav sko, det endte jo ut i skam deg sjøl faktisk. Ikke min plan i utgangspunktet men det funka.

Hodet lager likom storyen mens den er på vei ned selv om jeg har planlagt aldri så mye. I noen tilfeller funker det, og i andre ikke. Kanskje det er det som er skrivekløe? Jeg har fremdeles ikke bestemt meg for om jeg skal skrive alt eller lite eller om folk skal “finne meg på nettet” eller ikke. Tenker enda at sååå unik er ikke skriveriene i denne bloggen. Jeg skal vurdere det litt til.. Gyldendal finner meg nok!!  

Hva er det som skjer i verden??

Nå har det skjedd igjen. Noen har drept en hel gjeng! Siste nå er saken i Tromsø. Man dreper sine leger, sine naboer eller eks-kjærester.  Jeg fatter det altså ikke! Hvor syk kan man bli på sinnet? Har det alltid vært sånn eller er det fordi vi leser og hører om det i media at man får et forhold til det som blir for vanlig? Blir vi likegyldige til det eller tar vi det like alvorlig hver gang? Er det sånn at vi er så vant til å høre om drap og mordbranner at vi ikke blir overraska lengre?

Det skjer så mye tragisk i verden om dagen at nyhetene nå til dags nesten så godt som alltid handler om noe som er negativt ladet. Det er oppsigelser, kriser, ulykker, drap, katastrofer og nedleggelser over en lav sko. Jeg føler nesten at det er sånn uansett om det er finanskrise eller ikke. Hvor blir det av glad-sakene? Er det noe som ikke er negativt ladet handler det om krompen og dama som er i Sameland. Misforstå meg rett, jeg har ikke så fryktelig mye i mot hverken Krompen eller dama, og overhodet ikke noe i mot Sameland, men jaggu er det ikke noe gærnt med det og. Da er lua for skeiv eller drakta feil eller gunn-veit-hva!!

Ser at jeg egentlig bare har en haug med spørsmål og ikke et svar i sikte.. Fatter det ikke!!

Er vi en gjeng demoner som bare slår hverandre ned? Hvor ble det av Englene? Til og med under gallaer og gullruten, priser og hva det er alt sammen, ja da er det gærnt det og. Feil nominerte, feil priser og feil underholdning, med og uten klær. Vi klager og syter pokker meg for det minste! Mulig Norge-Rundt burde sendes oftere? Der mener jeg og huske at det stort sett var glad-saker det dreide seg om.

Når hørte du sist om noen som har vært veldig snille med naboen sin?? I nyhetene? Eller noen som hadde klart en personlig bragd? Feks 6`er i matte eller samfunnslære? I nyhetene?? Eller barnebarnet som kanskje hver uke besøker sine besteforeldre og gir dem en god klem? I noe som helst form for nyheter eller media?? Neida. Om det står et stort innlegg om gode venninner som kanskje får ei kake i avisa eller noen som gjør noe flott for andre er det jaggu gærnt det og. Da er det; sjekk hu linse lusa der, eller nå skal`a vise seg igjen.. Herremin!!!

Nei folkens!! Vi må lære oss og være fornøyde! Vi har det bra! Vi har til og med tak over hodet, slipper å fryse og vi lever!! Om man bare tar opp mobilen og sender EN hyggelig melding i ny og ne, er jeg sikker på at med tiden vil de du har rundt deg vende seg til det, skjønne at du mener det og kanskje gjøre det til noen de også bryr seg om. Og her mener jeg; skriv noe sjøl! Spar deg for de svada-sms eller mailene som har gått jorden rundt hundreogfemtimillioner ganger som alle har sett før! Skriv det du mener eller la det vær.

Aller viktigst; sett pris på det du har, ta vare på det og ikke vær kravstor. Livet blir ikke til av ting du har rundt deg. Det kan du bare glemme! Sorry Mc, sånn er det med den saken.

Og hvis du ikke tror meg; ta en tur til et land eller et sted hvor det bor folk som ikke har det så bra og se sjøl. Du kan bare dra til oslo og se på de som bor på gata, du kan stikke innom Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og er du litt tøff kan du ta en time av din dyrebare tid og snakke med noen du ikke kjenner. Hør hvordan andre mennesker har det. Les og lær! Husk at om du har klær du skal kvitte deg med, så gi det bort i stedet for å kast det. I noen land finnes det faktisk ikke brukt-butikker fordi man bruker tingene sine OPP!  Om du har hatt selskap, store møter på jobb eller selskap så kan du gi bort evt mat som er igjen til noen som trenger! På jobben min har vi gitt mat til tidligere nevnte Bymisjon da vi hadde igjen laser og lass av fiskesuppe etter en tilstelning. Når vi ringte var det nesten så de ikke trodde oss.

Dagens moral preken: skam deg litt, så gjør noe med det.

Det må jeg også.

Hvor blir den av??

Energien min altså!??!!

Jeg kan sitte på jobben og tenke at når jeg kommer hjem skal jeg… bla bla bla… Masse greier. Rett og slett kutte ned på listen min som heter “Må gjøre”. Nei da.. Når jeg kommer inn døra.. Bang! Rett ned i hvilepuls. Gidder ikke noe og går rundt å leiter etter løsta. Shit man, snakk om bla bla bla.. Fader altså.
I dag er det strålende sol og man burde være ute. På tv er det noe så teit som Blake Carrington m/ familie som regjerer, og det bør jo ikke fange en så man faktisk blir sittende? Unnskyldning all mass! Jeg bør rydde. Jeg bør kaste og jeg bør sortere. Mulig de begrepene er for vide? Hvis jeg tenker; ta nå den veska du brukte i helgen og legg den på veske-plassen i alle fall! Sett på oppvaskmaskinen og rydd i skuffen under salongbordet… Tja, det hadde vært litt mer konkrete begrep en Rydd, Vask og Sorter.
I steden sitter jeg her og blogger om at bør være flink? Ja, jøss du, detta fungerer!!

Takk og pris har jeg mailet litt om det med nabo i dag og jeg er nesten glad for å kunne si at jeg tror hun har det på samme måte. Tror faktisk hun sover bittelitt da svar på msn uteblir. Jeg lurer litt på om ikke internett gjør meg fryktelig innaktiv? Særlig i dag?

Har i tillegg dratt på meg en betennelse eller gunn-veit-hva under foten så trim-unnskyldning er også godt i havn. 

(Herremin, sjekk den panneluggen til Krystal!!!! Snakk om gardiner!)

Vil ha energien min jeg… Hviler litt mens jeg ser om`n kommer jeg.. ( og der fikk jaggu Alexis besøk av sin ukjente sønn! Enkelt i Dynastiet du!?)